Kvinnelig partnerskap – først viktig når klientene stiller krav?

Av advokat Marit Hienn, leder Yngre advokater Midt-Hålogaland krets.

Global Gender Gap Report fra 2020 viser at Norge – også i år, klassifiseres som et av verdens mest likestilte land.

Vi har kommet så langt i likestillingsprosessen at mange mener poenget med å markere kvinnedagen har falt bort. Dette til tross, det er fortsatt noen områder som henger etter, og ett av dem er Norges største advokatfirmaer hvor det fortsatt er få kvinnelige partnere.

I 2019 var det 63,5 prosent kvinner og 36,5 prosent menn som fikk tilbud om plass på jusstudiene. Kvinneandelen er stadig økende, men overvekten av kvinner er ikke noen ny trend. Det har vært flere kvinner enn menn på jusstudiene de siste 10-15 årene.

Advokatforeningens bransjeundersøkelse viser at det i 2017 var 59 prosent kvinnelige advokatfullmektiger (48 prosent i 2003) og 51 prosent kvinnelige ansatte advokater.

Til tross for at kvinner er i flertall i studieløp, fullmektigtid og som ansatte advokater, faller likevel kvinneandelen betraktelig når vi kommer til partnere.

Partnerskap er selvsagt ikke for alle, men når bransjen mister så mange potensielt dyktige kvinner til viktige posisjoner, må man kunne stille spørsmål ved hva som skjer på veien opp mot partnerskap.

De største advokatfirmaene har i en årrekke vært tydelig på at de er opptatt av individuell tilrettelegging for sine medarbeidere - gjennom ulike livsfaser og uavhengig av kjønn.

Til tross for at selskapene har stort fokus på rekruttering, tilrettelegging og viktigheten av å beholde sine ansatte, så faller fortsatt alt for mange kvinner fra i fasen mellom fast advokat og potensielt partnerskap.

I en bransje hvor strategitenkning og resultatbevissthet står i fokus og kvinneandelen i partnerskap kun har økt fra 12 til 19 prosent de siste 18 årene, må man kunne spørre om resultatene er tilfredsstillende. Dette desto mer som kvinneandelen i bransjen har vært betydelig i 20 år allerede.

Når de største firmaene i gjennomsnitt har 13 prosent kvinnelige partnere, viser dette at de mindre og mellomstore advokatfirmaene prosentvis har flere kvinnelige partnere – det er de største som trekker gjennomsnittet ned. De mindre advokatfirmaene har i større grad lyktes med sin rekruttering av dyktige kvinnelige partnere.

Vi ser at stadig flere bedrifter stiller krav om likestilling i advokatbransjen.

Equinor-topp Hans Henrik Klouman har varslet strengere krav om kjønnsbalanse i  advokatfirmaenes partnerskap når de skal forhandle nye rammeavtaler. Selskapet har sett seg lei på tomme kvinneløfter og vil derfor holde gigantkontrakter unna «gubbevelder».

Også DNB sier nei til mannstunge advokatfirmaer. DNB bruker 150 millioner på advokattjenester i året og velger nå å prioritere advokatfirmaer som aktivt satser på å få frem kvinnelige ledere og partnere. DNB har et mål om at minst halvparten av deres rådgivende advokater, skal være kvinner.

Juridisk direktør i Telenor sier at også de nå stiller klare krav til mangfold i teamene blant advokatene de skal kjøpe tjenester fra.

Vi har erfart at likestillingen ikke kommer av seg selv, men krever kontinuerlig arbeid fra flere hold. Når næringslivet - i kraft av å være viktige klienter - nå stiller krav til de største advokatfirmaene, så er dette viktig for utviklingen.

Det er likevel beklagelig at de store advokatfirmaene i for liten grad ser verdien av kvinnelige partnere og må påvirkes av klienter for å gjøre nødvendige grep. Vi ser at det i større grad er næringslivsklientene sammen med de mindre og mellomstore advokatkontorene som viser vei for å oppnå full likestilling også i advokatbransjen.