Blogg

Kvinnen som banet vei

På 8. mars er det viktig for meg å snakke om likestilling, men også vise fram heltene og forbildene våre. Jeg vil fortelle historiene til kvinnene som gikk foran og fikk endringene til å skje.

I dag er også dagen jeg tenker takknemlig tilbake på dem som faktisk våget å ta utradisjonelle valg og krevde sin plass – slik at jeg i dag kan sitte som generalsekretær for Advokatforeningen.

Elise Sem ble født i 1870 og vokste opp i en familie med flere jurister, riktignok bare mannlige, og hun jobbet i flere år på farens sorenskriverkontor. Hun fikk etter hvert mulighet til å ta juridisk embetseksamen, men på den tiden var sakføreryrket forbeholdt menn. Sem måtte nøye seg med å være fullmektig.

I 1901 skrev Sem og fire andre kvinnelige juridiske kandidater et brev til Justisdepartementet der de krevde at også kvinner også måtte få autorisasjon som sakførere. Og i 1904 fikk kvinner denne rettigheten! Samme dag som loven trådte i kraft, startet Sem sin egen sakførerforretning. Hun har senere skrevet at hun ble godt mottatt som advokat, både av yngre og eldre mannlige kollegaer. Hun hadde mange kvinnelige klienter, men også mange bønder kom inn til Christiania for å søke råd hos henne!

Hun ble i 1906 også vår første kvinnelige aktor, da hun i Kristiania meddomsrett i 1906 førte – og vant – en overgrepssak mot en politioverkonstabel som hadde forgått seg mot en prostituert kvinne. I 1912 ble hun vår første kvinnelige høyesterettsadvokat.

Det er ingen tvil om at alt dette var bemerkelsesverdige bragder, og når vi setter hennes karriere i sitt riktige perspektiv, ser vi hvilken foregangskvinne Elise Sem faktisk var. Da Elise Sem åpnet sin advokatpraksis hadde norske kvinner ennå ikke allmenn stemmerett – det kom først i 1913. Og først i 1912 kunne kvinner inneha offentlige embeter som dommere, distriktsleger og professorer. Ikke bare var Elise Sem Norges første kvinnelige advokat, hun var Europas første! Danmark fikk sin første kvinnelige advokat i 1909, og Sverige først i 1918. I andre land, som Storbritannia, måtte kvinnene vente helt til 1922 før de kunne arbeide som advokat. Elise Sem og de andre kvinnelige juridiske kandidatene som skrev brev til Justisdepartementet banet vei for andre kvinner og var utvilsomt avgjørende for at nye rettigheter for kvinnelige jurister kom på plass så tidlig.

Men historien om Elise Sem er ikke slutt med dette. Hun var også en foregangskvinne på andre områder.

Hun var opptatt av å skaffe kvinnelige studenter mulighet til å drive gymnastikk og mosjon under kyndig ledelse og i egnede lokaler. Selv hadde hun drevet med gymnastikk. Hun hadde dessuten vokst opp i Mandal med egen ro- og seilbåt, og hun var en av de få kvinnene på den tiden som var god til å svømme. Disse interessene videreførte hun som voksen. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1912–16 og 1919 var hun formann i Kvinnelige Studenters Skiklubb. Hun satt også i styret i Norske Studenters Idrettsforbund. I 1920 deltok hun i stiftelsen av Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund og satt i det første styre. Hun skal visstnok også vært delaktig i to forsøk på å få kvinnelige medlemmer i Norske Studenters Roklub, men uten hell. Først i 1984 slapp kvinnene inn i klubben!

Elise Sem var rett og slett en kul dame!