Vi har ikke hatt færre drap siden Per Borten var statsminister
De siste årene har Norge blitt mer utrygt, uttalte Erna Solberg til Politiforum, der hun lovte 1000 flere politifolk1 dersom Høyre vant valget. I et intervju i VG om ungdomskriminaliteten2 uttalte ledende politikere at vi bør vurdere å overvåke barns og ungdoms mobiltelefoner, innføre visitasjonssoner og oppholdsforbud, øke bruken av fotlenker, innføre nye lovhjemler og stramme inn innvandringspolitikken. Justiskomiteens leder Jon Helgheim uttalte til VG/E24 at regjeringens forslag til statsbudsjett ville utvikle Norge til et «gangsters paradise»3 fordi politiet ikke fikk mer penger. I juli sendte regjeringen ut et forslag om å gi politiet og PST tilgang til IP-data4 for å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke bare etterforske den som allerede er skjedd.
Kriminalitetsstatistikken for 2025 viser at 20 mennesker ble drept dette året. Vi må helt tilbake til 1967 for å finne et år der tallet var like lavt. Per Borten var statsminister den gang, bare for å minne oss om hvor lenge siden dette er. Dersom vi ser på drapsrisikoen, blir utviklingen enda mer oppsiktsvekkende. For da må vi justere for befolkningsveksten. Dermed må vi tilbake til 1955. Drapsrisikoen har ikke vært lavere siden Einar Gerhardsen styrte landet.
Drapstallene faller, men hva med annen vold og kriminalitet? Fjoråret ga oss en uendelig lang rekke medieoppslag om ran og vold begått av særlig barn og unge. «Nye tall fra politiet: Kraftig økning i ungdomskriminaliteten. Det har vært en økning i ungdomskriminaliteten på 19 prosent de siste fem årene. Økningen er størst blant de yngste ungdommene.»5 Det var TV2 som meldte dette, på bakgrunn av tall som partiet Høyre hadde hentet ut fra Politidirektoratet. Men stemmer det?
I slutten av 2025 tok SSB et oppgjør med de tallene som ble lagt til grunn i samfunnsdebatten rundt ungdomskriminaliteten. «Inntrykket av en bølge av barnekriminalitet stemmer dårlig med virkeligheten»6, uttaler seniorrådgiver Reid J. Stene i SSB til NRK om temaet. «Antallet ungdommer som blir tatt for lovbrudd har falt med mer enn 30 prosent de siste 20 årene» og dette «skjer samtidig som det har blitt langt flere ungdommer i Norge», uttalte han i saken. Stenes beskrivelse stemmer godt med SSBs levekårsundersøkelser, som viser at utsatthet for lovbrudd er relativt stabilt. Og at utviklingen over litt tid er nedadgående, særlig blant yngre, og i de største byene. 7
Hvordan er det mulig å oppleve utviklingen så ulikt? Situasjonen viser noe både forskere og vi i Advokatforeningen har vært opptatt av lenge, nemlig at kriminalitetsstatistikk krever skjønnsomme vurderinger. Delvis er det usedvanlig mange forhold som kan påvirke slik statistikk, for eksempel politiets registreringsrutiner, terskelen for å involvere politiet for ulike handlinger og gjerningspersoner, med mer. Og delvis er tallene (heldigvis) veldig lave, noe som gjør at små endringer kan gi store utslag når man ser dem i prosent.
Hvorfor er vi i Advokatforeningen opptatt av å nyansere de sjokkoppslag som av og til kommer om kriminalitetsutviklingen, et tema vi blant annet adresserte i vår årstale for 2023?8 Jo, fordi den politikken som styrer landet vårt, vanskelig kan bli bedre enn det faktagrunnlaget den bygger på.
Referanser:
1 https://www.politiforum.no/hoyre-lover-1000-flere-politifolk/278236?utm_source=chatgpt.com
2 https://www.vg.no/nyheter/i/8q0m2A/hoeyre-og-frp-vil-diskutere-flere-tiltak-mot-ungdomskriminalitet-ble-anbefalt-aa-la-politiet-overvaake-ungdommers-mobiler
3 https://e24.no/norsk-oekonomi/i/25LzRG/krf-frontalangrep-paa-familiene
4 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-at-ip-data-skal-kunne-utleveres-for-a-forebygge-alvorlig-kriminalitet/id3114090/
5 https://www.tv2.no/nyheter/nye-tall-fra-politiet-kraftig-okning-i-ungdomskriminaliteten/17634363/
6 https://www.nrk.no/rogaland/30-prosent-nedgang-i-ungdomskriminalitet-1.17683475