Nyhet

Ulik praktisering av vergeoppdraget

Bistandsadvokatutvalget hadde 27. september 2021 møte med Statens sivilrettsforvaltning som er sentral vergemålsmyndighet om ulik praktisering av vergemålsoppdraget i de forskjellige politidistrikt.

Bistandsadvokatene har i lengre tid erfart at oppnevnt verge utfører vergeoppdraget svært forskjellig i de forskjellige politidistrikt. Følgende tema ble diskutert på møtet:

  • Vergens kjennskap til saken. Det erfares at vergen mottar marginalt med info om saken og ikke er kjent med sakens dokumenter. Det står i vergens oppnevning at de har ansvar for å informere barnet om sakens avgjørelse, men dette skjer ofte ikke i praksis. Ofte er ikke vergen bevisst på at denne oppgaven ligger i mandatet, selv om det står i alle oppnevningsbrev. I praksis er det bistandsadvokaten som gjør denne oppgaven.
  • Kontakten mellom bistandsadvokat og vergen. Et annet tema som ble diskutert var kontakten mellom bistandsadvokaten og vergen. Det oppleves at denne kontakten varier, men at bistandsadvokaten først og fremst konferer med vergene i forbindelse med det formelle, for eksempel om sak skal påklages eller om sivile krav skal fremsettes. Ettersom vergene ikke kjenner saken, blir det ofte en formalitet å få samtykke til dette – de lytter til bistandsadvokatens råd.
  • Vergens deltakelse og rolle i avhør. Også hvorvidt vergen deltar i avhør varier mellom politidistriktene. Enkelte steder er vergen alltid med i avhør, andre steder ikke. Også hvilken rolle vergen har i avhøret er uavklart, og det praktiseres svært ulikt: noen verger er passive, mens andre tar på seg en mer aktiv rolle.
  • Opphevelse av vergemålet. I de tilfellene hvor det ikke foreligger en absolutt inhabilitet etter vergemålslovens § 34 andre ledd a-e, må behovet for oppnevnt verge vurderes løpende. Dersom en bistandsadvokat mener at et vergemål bør oppheves og politiet enten er uenig, eller ikke prioriterer å få vergemålet opphevet - kan statsforvalterens vedtak påklages. Ettersom saksbehandlingstiden her kan bli lang, er ofte dette ikke aktuelt, noe som fører til at verge sitter oppnevnt lenger tid enn det er behov for det.

Statens sivilrettsforvaltning vil i første omgang gjennomgå sine rutiner. Det var enighet om å følge opp problemstillingene videre, samt å involvere ytterligere aktører, blant annet politiet, Statsforvalteren, Kripos og vergerepresentanter.