Doktorgradsavhandling: Borgernes rett til fortrolig advokatbistand

Forskningen som ligger til grunn for avhandlingen er resultat av et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Advokatforeningen, hvor Advokatforeningen har delfinansiert prosjektet.

Analysen viser at Grunnloven og menneskerettighetene gir et vern som er forankret i flere regelsett.  Vernet er primært en følge av retten til privatliv og retten til en rettferdig rettergang, men retten til konfidensiell kommunikasjon med advokat finner også forankring i retten til frihet og sikkerhet, retten til å inngi individuell klage og som ledd i vern av den menneskelige verdighet.

Avhandlingen drøfter også EUs primærretts vern av advokat-klientkonfidensialiteten. I forbindelse med dette fremgår det at vernet på konkurranserettens område, står i et spenningsforhold til de krav som følger av Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter og EMK.

Forholdet til formell norsk rett avlegges to visitter i avhandlingen. Begge konfrontasjonene skjer på straffeprosessens område, og gjelder reglene for håndtering av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll, samt ransaking av beslag av datamengder. Mella konkluderer med at dagens regulering utfordrer de konstitusjonelle og menneskerettslige krav.

Avhandlingen viser at det er borgernes rett til fortrolig juridisk bistand som er det sentrale rettsgodet som beskyttes av de overordnede rettsnormene. Advokaters taushetsplikt er bare et middel for å oppnå dette formålet. I avhandlingen tas det til orde for at den tradisjonelle tilnærmingen i norsk rett, hvor det fokuseres på advokatens plikter, og ikke klientens rettigheter, bør endres, slik at rettighetssubjektet ikke tilsløres.