Forslag om ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen

Sendt: 06.08.2021

Adressat: Finansdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Det vises til høringen til Finansdepartementet publisert 7. juni 2021, med høringsfrist 6. august 2021.

Høringen gjelder Høringsnotat – ny ordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- eller vekstfasen.

I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett. Lovutvalget består av: Cecilie Amdahl (leder), Andreas Bullen, Daniel M. H. Herde, Runar Nordby Johnsen, Marius Grana Noss og Eyvind Sandvik, som alle har erfaring innenfor det aktuelle rettsområdet.

3 ADVOKATFORENINGENS KOMMENTARER

3.1 Generelt

Dagens regler har som påpekt i høringsnotatet et begrenset anvendelsesområde og sammenholdt med det forhold at reglene i tillegg er ganske detaljerte, har det medført at reglene har vært lite brukt i praksis. Advokatforeningen er generelt positiv til lovforslaget som søker å utvide anvendelsesområdet, gjøre reglene enklere og mer gunstige i den forstand at fordelen som oppstår skal behandles som aksjeinntekt og ikke lønnsinntekt. Det er imidlertid grep som kan gjøres som vil forenkle reglene ytterligere, noe Advokatforeningen vil redegjøre for i det følgende. Et av siktemålene med forslaget synes å være og legge de norske reglene nære de tilsvarende svenske reglene som har blitt godkjent av EU-Kommisjonen. Advokatforeningen mener Norge bør søke ytterligere inspirasjon i de svenske reglene som på enkelte punkter fremdeles fremstår enklere enn de norske reglene, selv etter de foreslåtte endringene.

3.2 Verdsettelsesreglene bør tilgjengeliggjøres og forenkles

Forslaget oppstiller et krav om at innløsningskursen ikke kan settes lavere enn markedsverdi, se forslaget § 5-14-12 (3) bokstav. I pkt. 4.5.6 i høringsnotatet redegjøres det for hvordan verdsettelsen skal skje i praksis. Den konkrete verdsettelse kan være et kompliserende forhold ved tildelingen av opsjoner, og den kan også gi opphav til senere skattetvister. Dette er forhold som kan gjøre at ordningen ikke blir brukt i ønsket grad.

De svenske reglene har en regulering som bedre adresserer denne bekymringen. De er også omtalt i høringsnotatet, se særlig første hele avsnitt på side 13. Når det gjelder verdsettelsesprinsipper er dette direkte regulert i den svenske bestemmelsen, noe som øker brukervennligheten og forutberegneligheten. Regelen er hierarkisk bygd opp, slik at en ender opp med å bruke den best tilgjengelige verdsettelsesmetoden. Advokatforeningen mener at en tilsvarende bestemmelse bør legges til i et nytt ledd i FSFIN § 5-14-12. Den svenske bestemmelsen lyder:

«13 § Värdet på en personaloption ska vid tillämpningen av 11 och 12 §§ anses motsvara värdet på den andel eller de andelar som optionen ger rätt att förvärva.
Om det någon gång under de närmast föregående tolv månaderna innan personaloptionen förvärvas har genomförts marknadsmässiga transaktioner avseende företagets andelar, ska värdet på en andel bestämmas med ledning av dessa transaktioner.
Om någon sådan transaktion inte har genomförts, ska värdet på samtliga andelar i företaget anses motsvara skillnaden mellan företagets bokförda tillgångar och skulder enligt den senast fastställda balansräkningen. Om företaget inte har någon fastställd balansräkning, ska värdet på en andel bestämmas till andelens kvotvärde. Lag (2017:1212).»

3.3 Terskelverdier knyttet til opsjonene

I forslag til ny § 5-14-12 (4) er maksimalbeløp for tildeling av opsjoner til den ansatte og maksimalbeløp for selskapet holdt åpent, fordi det er bedt om innspill om hvor grensene bør settes. I tråd med de svenske og britiske reglene bør maksimalbeløpet for den ansatte ligge på 3 millioner kroner. Den svenske ordningen har satt maksbeløpet for selskapet på 75 millioner kroner, men da uavhengig av om de utstedte opsjonene omfattes av særreglene eller ikke. Det betyr at et svensk selskap kan ha utstedt opsjoner omfattet av særreglene med en samlet verdi på 75 millioner kroner, noe EU-Kommisjonen har gitt sin tilslutning til. De norske reglene bør ikke ha et snevrere anvendelsesområde, slik at et tilsvarende maksimalbeløp bør innføres for norske selskaper.

Øvrige opsjoner utstedt til ansatte av et norsk selskap, vil skattlegges som lønn. En slik skattemessig behandling utgjør ikke noen fordel rent satsmessig. Dette tilsier at slike opsjoner ikke bør påvirke den samlede rammen for opsjoner omfattet av skatteloven § 5-14.

Med tanke på alle opplysninger som selskapet skal oppgi om de ansatte mv. se forslaget §§ 7-10-35 og 7-10-36, burde det legges opp til en rullerende ordning som den britiske ordningen, se side 35 og 36 i høringsnotatet. Med rullerende ordning menes at innløsning av opsjoner gjør at innløste opsjoner kan erstattes med nye opsjoner såfremt verdien av beholdningen ikke overstiger maksimalbeløpet for den ansatte og selskapet, målt på tildelingstidspunktet. Dette løses enkelt ved at selskapet, ved hver nytildeling, også gir opplysninger om hva som er totalbeholdningen til den enkelte ansatte og selskapet etter nytildelingen. Nytildeling kan skje dersom opsjoner innløses eller når maksimalbeløpene ikke er utnyttet fullt ut. For selskaper fordrer en slik omlegging av reglene bare et enkelt regneark hvor linjer fjernes og legges til alt ettersom opsjoner innløses eller utstedes, et regneark som vil forenkle etterlevelsen av opplysningsplikten. Ordlyden i forslaget § 5-14-12 (4) er vid nok til dekke en rullerende maksimalgrense på ansatt- og selskapsnivå.

3.4 Kravet til ansettelsesforholdet bør forenkles og modereres

I FSFIN § 5-14-12 (2) bokstav a oppstilles det krav om at den ansatte gjennomsnittlig har en arbeidstid i selskapet på minst 25 timer i uken og at den ansatte må jobbe slik frem til opsjonen innløses. Siden opsjonen senest kan innløses etter 10 år, se forslaget § 5-14-12 (3) bokstav e, vil dette i enkelte tilfeller medføre et krav om ti års ansettelse.

Etter de svenske reglene er det tilstrekkelig med 3 års ansettelse for at reglene skal få anvendelse. Det kan vises til den svenske regelen som lyder:

«4 § Med intjänandetid avses i detta kapitel en tid av tre år från förvärvet av personaloptionen. Lag (2017:1212).»

Det ville ha forenklet den norske regelen om det bare hadde vært oppstilt krav om at den ansatte var ansatt i tre år fra tildelingen av opsjonen i stedet for å være ansatt frem til opsjonen innløses. 3 år er også sammenfallende med tidligste innløsningstidspunkt for opsjonen, se forslaget § 5-14-12 (3) bokstav e.

25-timers kravet vil også være negativt for personer som ikke har fulltidsstilling. For en del deltidsansatte er dette ikke et ønsket valg og en stor del av de deltidsansatte er kvinner (https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/likestilling). Det er uheldig om skattereglene ytterligere forsterker de økonomiske forskjellene mellom heltidsansatte og deltidsansatte. De britiske reglene oppstiller et krav om 25 timer eller hvis mindre, 75 % av den ansattes samlede arbeidstid. Et tilsvarende tillegg bør innføres i de norske reglene. Selv om regelen vil bli noe mer komplisert, vil tillegget i de fleste tilfellene være enkelt å praktisere og sørge for en mer rimelig regel.

Et forhold som ikke er direkte regulert i den norske forskriften er lengre fravær fra jobben. Den svenske regelen har regulert dette i § 14 hvor det bl.a. heter «[s]om arbetstid räknas semesterledighet med semesterlön och frånvaro till följd av sjukdom, föräldraledighet och andra liknande förhållanden som ersätts inom socialförsäkringssystemet». Advokatforeningen mener at en tilsvarende bestemmelse bør innføres i FSFIN § 5-14-12 (2).

3.5 Terskelverdiene på selskapsnivå bør økes i tråd med de britiske reglene

I forslaget legges det opp til å bruke de samme terskelverdiene på selskapsnivå som de svenske reglene, sett bort fra forskjellen i kroneverdi, se forslaget § 5-14-12 bokstav a. Forslaget legger opp til at antall årsverk ikke kan overstige 50 og at samlede driftsinntekter og balansesum ikke kan overstige 80 millioner kroner.

De britiske reglene opererer med høyere terskelverdier (krav knyttet til selskapet), hvor det er et krav om at selskapets brutto eiendeler ikke kan overstige 30 millioner pund som tilsvarer litt over 360 millioner kroner. Selskapet kan heller ikke ha over 250 årsverk. Som påpekt i høringsnotatet planlegger Sverige å øke sine terskelverdier. Dette gjør det mindre hensiktsmessig å basere de norske reglene på de nåværende, lave svenske terskelverdiene.

Advokatforeningen mener at de britiske terskelverdiene vil gi de norske reglene et mer adekvat anvendelsesområde i tråd med reglenes overordnede formål. Det forhold at Kommisjonen har godtatt de britiske terskelverdiene taler for at ESA bør gjøre det samme.

3.6 Reglene bør utvides til å gjelde EØS-selskaper generelt

Både de norske og de svenske reglene oppstiller krav om at EØS-selskaper mv. må være begrenset skattepliktig til riket for å være omfattet av reglene, se bl.a. FSFIN § 5-14-12 (1). Dette henger formodentlig sammen med opplysningspliktene som pålegges selskapet, og et tilsvarende krav om begrenset skatteplikt gjelder også for rederibeskatningsreglene, se skatteloven § 8-10 (2). Dette vilkåret medfører en forskjellsbehandling av EØS-selskaper uten begrenset skatteplikt, som vil utgjøre en restriksjon på etableringsretten mv., se EØS-avtalen artikkel 31 jf. 34. Riktignok er skattekontrollhensyn et tvingende allment hensyn som i prinsippet kan begrunne inngrep i etableringsretten mv. Dette hensynet kan imidlertid ivaretas dersom en tilsvarende opplysningsplikt som for selskapet, pålegges den ansatte som jobber for EØS-selskapet, sml. skatteloven § 10-64 bokstav b.

Advokatforeningen ser at dette vil komplisere regelverket noe, men det vil samtidig utvide rekkevidden av reglene, noe som er positivt. Overholdelse av den nevnte opplysningsplikten vil også kunne kontrolleres ved bruk av informasjonsutvekslingsavtaler som Norge har med samtlige EØS-land. Advokatforeningen mener derfor at kravet til begrenset skatteplikt må fjernes for EØS-selskaper og at det bør lages en bestemmelse i skatteforvaltningsforskriften for de tilfeller der opplysningsplikten må pålegges den ansatte.

4 OPPSUMMERING

Advokatforeningen er generelt positiv til lovforslaget som søker å forenkle og utvide anvendelsesområdet, men foreslår enkelte endringer som vil forenkle ytterligere, for å legge til rette for at ordningen blir brukt. Det er gjennomgående vist til at de norske reglene bør ligge nære de svenske reglene, som har blitt godkjent av EU-Kommisjonen.

For verdsettelse av opsjoner ved tildeling foreslår Advokatforeningen at en tilsvarende regulering som den svenske, som er enklere og som innebærer at reglene gjøres tilgjengelig, legges til i et nytt ledd i FSFIN § 5-14-12.

Advokatforeningen mener grensen for maksimalbeløp for tildeling av opsjoner til den ansatte ikke bør ha et snevrere anvendelsesområde enn de svenske, slik at et maksimalbeløp tilsvarende som i den svenske ordningen på 75 millioner bør innføres også for norske selskaper. Advokatforeningen mener imidlertid grensen ikke skal omfatte øvrige opsjoner til ansatte, som skattlegges som lønn, da slike opsjoner ikke innebærer noen skattemessig fordel for den ansatte.

Kravet til ansettelsesforholdet bør modereres, blant annet for å unngå at skattereglene ytterligere forsterker de økonomiske forskjellene mellom heltidsansatte og deltidsansatte. Det foreslås også at det innføres en bestemmelse i FSFIN § 5-14-12 (2) som regulerer lengre fravær, og vises også her til den svenske regelen.

Forslag til terskelverdier på selskapsnivå bør endres i tråd med de britiske terskelverdiene. Sverige planlegger å øke sine terskelverdier, slik at på dette punktet er det mindre hensiktsmessig å basere de norske reglene på de nåværende, lave svenske terskelverdiene.

Advokatforeningen mener reglene bør utvides til å gjelde EØS-selskaper generelt. Selv om dette vil komplisere regelverket noe, vil det samtidig utvide rekkevidden av reglene. Advokatforeningen mener derfor at kravet til begrenset skatteplikt må fjernes for EØS-selskaper og at det bør lages en bestemmelse i skatteforvaltningsforskriften for de tilfeller der opplysningsplikten må pålegges den ansatte.

 

                                                            Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                               Merete Smith
leder                                                                                                 generalsekretær