Forslag til endringer i matloven og kosmetikklova (behandling av personopplysninger mm.)
Sendt: 10.12.2021
Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 SAKENS BAKGRUNN
Vi viser til høringen til Helse- og omsorgsdepartementet (i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet) om endringer i matloven og kosmetikklova publisert den 9. sept. 2021, med høringsfrist den 10. des. 2021.
Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Cecilie Wille Søvik, Eirin Helen Hauvik, Christopher Sparre-Enger Clausen, Jarle Roar Sæbø, Øyvind Molven, Malin Tønseth og Kari Gimmingsrud, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
3 KOMMENTARER
Advokatforeningen finner å i hovedsak kunne støtte forslaget og har ikke vesentlige innholdsmessige merknader, verken til forslaget som helhet eller til dets enkelte deler. Forslagene i høringsnotatet er utførlig begrunnet og personvernkonsekvensene er vurdert og avveid mot andre relevante hensyn. Advokatforeningen har imidlertid en merknad av mer lovteknisk karakter til kosmetikklova, se nærmere under.
Advokatforeningen stiller spørsmål ved om forslaget til behandling av personopplysninger i kosmetikklova §§ 17 og 17 a har fått en hensiktsmessig utforming. Forslaget til §§ 17 og 17 a regulerer tilsynsorganets behandling av personopplysninger. Bestemmelsen i § 17 gjelder tilsynsorganets behandling av personopplysninger om virksomheter. Bestemmelsen er ment å komme til anvendelse der tilsynsorganet behandler opplysninger som både utgjør opplysninger om en virksomhet og personopplysninger om en fysisk person med tilknytning til virksomheten. Bestemmelsen i § 17 a gjelder tilsynsorganets behandling av personopplysninger om privatpersoner.
Det synes ikke å være noe ved innholdet i forslaget som nødvendiggjør et skille mellom personopplysninger om henholdsvis virksomheter og privatpersoner. Det er i begge tilfeller tale om personopplysninger, uavhengig av om det er virksomheten eller privatpersonen som er gjenstand for tilsynsorganets fokus. Advokatforeningen vil også bemerke at det ikke er i tråd med alminnelig begrepsbruk innenfor personopplysningsretten å tale om personopplysninger om virksomheter. Videre antar Advokatforeningen at det i praksis vil kunne oppstå en rekke vanskelige grensedragninger mellom disse to kategoriene som forslaget legger opp til. Det er neppe alltid klart om et sett av personopplysninger er knyttet til en person i dennes egenskap av å være privatperson eller i egenskap av tilknytning til en virksomhet.
Advokatforeningen antar at tilsynsorganets behandling av personopplysninger bør reguleres samlet, fortrinnsvis i én bestemmelse – tilsvarende forslaget til matloven § 29 a. Det bør i denne forbindelse ikke skilles mellom behandling av personopplysninger om henholdsvis virksomheter og privatpersoner, jf. at det i begge tilfeller er tale om personopplysninger. Advokatforeningen legger til grunn høringsnotatets vurdering av at tilsynsorganets adgang til å behandle opplysninger bør omfatte særlige kategorier (artikkel 9) og opplysninger om straffedommer mv. (artikkel 10). Det bør neppe heller på dette punkt skilles på om personopplysningene er knyttet til en person i egenskap av privatperson eller tilknytning til en virksomhet, da et slikt skille som nevnt vil kunne bli vanskelig å praktisere.
4 OPPSUMMERING
Advokatforeningen finner å i hovedsak kunne støtte forslaget og har ikke vesentlige innholdsmessige merknader, verken til forslaget som helhet eller til dets enkelte deler.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær
SUPPLERENDE HØRINGSUTTALELSE
Sendt: 24.01.2022
Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets forslag til lovendringer i matloven og kosmetikklova, jf. høringsnotat 8. september 2021 og Advokatforeningens høringssvar av 10. desember.
Advokatforeningen ønsker med dette å komme med en supplerende uttalelse som er utarbeidet av medlemmene i Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern som også stod bak den første uttalelsen. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Lars Arnesen, Christopher Sparre-Enger Clausen, Kari Gimmingsrud, Eirin Helen Hauvik, Øyvind Molven og Cecilie Wille Søvik.
Supplerende merknader
Forslaget til ny matlov inneholder blant annet en bestemmelse om at Mattilsynet på nærmere vilkår skal kunne få tilgang til private hjem, jf. forslaget til ny § 13 femte ledd i matloven. Advokatforeningens høringsuttalelse 10. desember inneholdt merknader av mer lovteknisk karakter, og forslaget til ny § 13 femte ledd ble ikke kommentert særskilt. Advokatforeningens ser imidlertid at forslaget til § 13 femte ledd kunne vært nærmere kommentert.
Etter gjeldende rett har Mattilsynet adgang til private hjem uten samtykke når det er skjellig grunn til mistanke om smittsom dyresykdom eller planteskadegjører som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser, jf. nåværende matloven § 13 femte ledd. Etter forslaget vil Mattilsynet kunne få adgang til private hjem uten samtykke også når det er nødvendig for å forebygge eller oppklare utbrudd av alvorlig sykdom hos mennesker som kan skyldes næringsmidler. I høringsnotatet skriver departementet at forslaget anses for å være «en sikkerhetsventil for de sjeldne tilfellene der noen skulle velge å ikke gi sitt samtykke, eller der personene er så syke at de ikke har mulighet til å gi samtykke. I praksis vil Mattilsynet fortsette å basere seg på medvirkning og tett samarbeid med de aktuelle personene.»
Etter Advokatforeningens syn kunne høringsnotatet i større grad vurdert behovet for den utvidede adgangen til private hjem opp mot vernet om privatlivet, herunder den grunnlovfestede retten til privatliv og vernet om private hjem, jf. Grunnloven § 102. Vurderingene i høringsnotatet synes i første rekke å knytte seg til vern av personopplysninger, mens andre sider av vernet om privatlivet i mindre grad synes vurdert. Det faktiske behovet for «sikkerhetsventilen» kunne også vært begrunnet mer utførlig. I høringsnotatet skriver departementet at det er hensiktsmessig med en slik utvidelse, men det fremkommer ikke om den nye hjemmelen er ment å svare ut et behov man har identifisert i tidligere saker, eller om sikkerhetsventilen er ment å svare ut et mulig, fremtidig behov. Behovet synes heller ikke å være søkt kvantifisert, verken med hensyn til hvor ofte det kan være påregnelig at «sikkerhetsventilen» kan måtte tas i bruk, eller overfor hvor mange personer det er påregnelig å måtte da den i bruk ved et potensielt eller oppstått utbrudd. Videre kunne departementet vurdert og redegjort nærmere for hvordan det faktisk og rettslig skal oppnås at «sikkerhetsventilen» forblir nettopp en sikkerhetsventil, slik at den praktiske hovedregelen fremdeles vil være medvirkning og samarbeid.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith leder generalsekretær