Forslag til endringer i regelverket for organisering av klagenemndene som behandler helsesaker
Sendt 15.10.2021
Adressat: Helse- og omsorgsdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 SAKENS BAKGRUNN
Advokatforeningen viser til høringen til Helse -og omsorgsdepartementet publisert 05.07.2021, med høringsfrist 15.10.2021.
Høringen gjelder forslag til endringer i folketrygdloven, pasient -og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og pasientskadeloven med tilhørende forskrifter. De foreslåtte endringene gjelder regelverket for organisering av klagenemndene som behandler helsesaker. De gjelder også innføring av lovhjemmel for innhenting og utlevering av taushetsbelagte opplysninger i pasientskadesaker, samt endringer i saksbehandling -og taushetspliktreglene som gjelder for Helfo og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) i saker etter folketrygdloven.
Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett. Lovutvalget består av Eivind Kogstad, Janne Eide Roalkvam, Mari Grefsli og Marit Asphaug (leder), som alle har lang erfaring innenfor det aktuelle rettsområde.
3 KOMMENTARER
3.1 Reduksjon i antall medlemmer i Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda fra syv til fem
Det vises til høringens punkt 3.4 følgende.
Helseklage har foreslått at antallet medlemmer i Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda reduseres fra syv til fem, ved at et juridisk medlem og helsefaglig medlem tas bort. Den reelle konsekvensen av forslaget er at psykologen og advokaten fjernes uten at dette er nærmere omtalt i høringsnotatet. Begrunnelsen for reduksjonen er at rettsområdet til Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda ikke er mer komplekst enn sakene Pasientskadenemnda behandler, samt at det er unødig kostnadskrevende med en så stor nemnd.
Etter Advokatforeningens syn vil reduksjon i antallet medlemmer fra syv til fem svekke den faglige bredden og rettsikkerheten som gir sakene en grundig behandling. Effektivitet og kostnader må ses i lys av behovet for faglig kunnskap, allsidighet og representasjon av forskjellige interesser.
Advokaten har en særlig uavhengig rolle. Advokatmedlemmets råd og handlinger skal gis uten påvirkning av uvedkommende interesser og hensyn. Advokaten har en praktisk erfaring i å håndtere flere ulike partsinteresser og muligens en bedre evne til å forstå klagers synspunkter. Advokatforeningen mener at advokaten har en viktig rolle i nemnda med et noe annet perspektiv på faktum og jus enn de to øvrige juristmedlemmene. Advokatmedlemmet i nemnda styrker derfor rettssikkerheten og tilliten til nemndas saksbehandling og avgjørelser.
En reduksjon av helsepersonellet i nemnda fra tre til to medlemmer der psykologmedlemmet tas bort vil etter Advokatforeningens syn medføre at den faglige bredden av helsepersonell i nemnda svekkes. Psykologen har en viktig rolle i nemnda i klagesaker som for eksempel; psykologutdanning, tilsynssaker og saker som gjelder helsepersonell som har mistet autorisasjon/lisens grunnet psykisk sykdom. Dersom psykologmedlemmet tas bort, kan dette etter Advokatforeningens syn medføre økte kostnader til oppnevning av sakkyndige og resultere i lengre saksbehandlingstid.
På denne bakgrunn går Advokatforeningen mot forslaget om å redusere Helsepersonellnemnda og Apotekklagenemnda fra syv til fem medlemmer med den konsekvens at advokat og psykologmedlemmet fases ut.
3.2 Lovhjemmel for innhenting av opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker
Det vises til høringens punkt 4 følgende.
Det er foreslått at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda med Helseklage som sekretariat får lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger, uten samtykke fra den skadelidte.
Advokatforeningen mener at det ikke foreligger grunnlag for å unnta fra hovedregelen om at innhenting av opplysninger krever samtykke. Dersom det innføres en lovhjemmel for innhenting av opplysninger i stedet for den samtykkebaserte ordningen, vil dette kunne føre til at den skadelidte mister kontrollen over taushetsbelagte opplysninger. Erstatningssøkeren vil også miste muligheten til å reservere seg mot innhenting av visse type opplysninger.
Bakgrunnen for forslaget skal være at en lovhjemmel for innhenting av taushetsbelagte opplysninger vil innebære en effektivisering sammenlignet med dagens ordning der innhenting i all hovedsak er basert på samtykke.
Advokatforeningen stiller seg tvilende til at forslaget vil innebære en effektivisering av saksbehandlingen. Forslaget vil heller ikke være kostnadsbesparende. Slik ordningen er i dag må skadelidte undertegne en fullmaktserklæring samtidig som kravet om pasientskadeerstatning fremmes. Fullmaktserklæring foreligger dermed allerede ved oppstart av pasientskadesaken. Det antas at det kun i et fåtall av meldte saker er nødvendig for NPE å følge opp eventuelle uklarheter i fullmakten. Vi kan dermed ikke se at det vil spare arbeid eller medføre en raskere prosess i informasjonsinnhentingen dersom lovforslaget gjennomføres. Utfylling av fullmakten er med på å bevisstgjøre skadelidte om hvilke opplysninger som innhentes, og gir derved også en mulighet for å reservere seg for innhenting av visse opplysninger.
Dersom lovforslaget gjennomføres er det etter Advokatforeningens syn viktig med grundig informasjon til erstatningssøkeren om at det foreligger lovhjemmel for å innhente taushetsbelagte opplysninger samt hvilke opplysninger som innhentes.
Videre nevnes at hjemmelen betinger en nødvendighetsvurdering. Advokatforeningen bemerker at det kan oppstå uklarhet knyttet til rekkevidden av hva som anses som nødvendig, og hvem som i praksis skal foreta denne vurderingen. Det bør vurderes å presisere dette kriteriet nærmere.
Advokatforeningen er etter dette uenig i forslaget om å endre lovbestemmelsen.
4 OPPSUMMERING
Etter Advokatforeningens syn vil reduksjon i antallet medlemmer fra syv til fem i henhold til punkt 3.4 i forslaget svekke den faglige bredden og rettsikkerheten til at sakene gis en grundig behandling. Ulik fagkunnskap, allsidighet og representasjon av forskjellige interesser tilsier at advokatmedlemmet og psykologmedlemmet ikke må fases ut. Gjennomføringen av forslaget antas å ha svært begrensede økonomiske konsekvenser og kan medføre lengre saksbehandlingstid.
Advokatforeningen mener at forslaget til lovhjemmel for innhenting av opplysninger uten samtykke i henhold til punkt 4 i forslaget, vil svekke søkerens kontroll over hvilke taushetsbelagte opplysninger som vil innhentes ved behandlingen av pasientskadesaken. Gjennomføringen av forslaget antas ikke å redusere saksbehandlingstiden eller medføre en raskere prosess i informasjonsinnhentingen.
Advokatforeningen er positive til departements øvrige forslag til endringer i organiseringen av klagenemndene punkt 3.2, 3.3 og 3.5, samt 5 som gjelder taushetsplikt.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær