Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr - forurensningsloven og produktkontrolloven

Sendt: 30.09.2021

Adressat: Miljødirektoratet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av foreningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til forslag om forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr for brudd på regler i og i medhold av forurensningsloven og produktkontrolloven, publisert den 8.7.2021, med høringsfrist den 1.10.2021.

Høringen gjelder forslag til innføring av hjemler for å innføre rett til å ilegge overtredelsesgebyr enten av Miljødirektoratet eller statsforvalteren i nærmere angitte tilfeller.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for Klima- og miljørett. Lovutvalget består av Arne Oftedal (leder), Cathrine Aulie, Morten H. Berger, Cathrine Hambro, Aksle Erik Hillestad og Liv Monica Stubholt, som alle har lang erfaring og tung kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE FORSLAGENE

Advokatforeningen støtter forslaget om å innføre forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr for brudd på regler i og i medhold av forurensningsloven og produktkontrolloven. Advokatforeningen ser at det kan være et behov for et slikt regelverk i tilfeller der ulovlighetsoppfølging etter nevnte lover, eller plikter gitt i forskrifter med hjemmel i disse, ikke er aktuelt eller mulig, for eksempel som følge av at påtalemyndigheten av ulike årsaker ikke har mulighet til å forfølge brudd på forurensningsloven i straffesporet.

Det er derfor, etter vårt syn, fornuftig å gi forurensningsmyndigheten hjemmel til å forfølge brudd på nevnte regelverk med overtredelsesgebyr og at det vil innebære et viktig supplement til det sanksjonsregelverket som per i dag gjelder. Bestemmelsene vil være med på å effektivisere håndhevingen og gjøre det lettere å sanksjonere mot de ikke fullt så alvorlige overtredelsene på miljøområdet. Det vil igjen sikre like konkurransevilkår mellom seriøse og mindre seriøse aktører, f.eks. innen avfallssektoren har dette i noen tilfeller vært en utfordring.

Advokatforeningen synes imidlertid det bør utredes noe nærmere hvordan samordningen skal fungere mellom Miljødirektoratet og statsforvalteren. Disse er foreslått gitt parallell myndighet. Samordningsplikten med påtalemyndighetene etter forvaltningsloven § 47 kan tenkes mer utfordrende i en slik situasjon. Det er viktig at det er gode prosessuelle regler som sikrer trygghet for en forsvarlig saksbehandling i slike saker, som må regnes som straff i EMKs forstand, med de krav som da følger med hensyn til uavhengig, objektiv «påtalevurdering», selvinkrimineringsvern, uskyldspresumsjonen, kontradiksjon med videre.

Både kommuner, andre direktorat og tilsyn er tillagt oppgaver på klima- og miljøområdet. Advokatforeningen forstår det slik at det ikke er aktuelt å gi disse kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr innenfor sitt myndighetsområde på klima- og miljøområdet i forbindelse med det forslaget som nå er på høring. En nærmere drøftelse av forholdet til andre miljøvernmyndigheters sanksjonsmuligheter kunne ha vært nyttig for å se helheten og sammenhengene på forurensnings- og miljøområde. Bla. er det slik at kommunene er gitt førstelinjes myndighetsoppgaver knyttet til flere sentrale bestemmelser i forurensnings- og avfallsregelverket. Til eksempel kan det tenkes at en virksomhet begår omfattende brudd på vilkår i påslippstillatelse til kommunale VA-anlegg som kan sammenlignes med brudd på vilkår i en utslippstillatelse. Advokatforeningen ser at dette vil kunne medføre behov for en vurdering av om hjemmelsrekken i forurensningsloven § 80 skal utvides.

Advokatforeningen noterer seg at det kun foreslås å innføre hjemmel til overtredelsesgebyr overfor virksomheter som har tillatelse etter § 11 i forurensningsloven (utslippstillatelse), jf. forslag til ny forurensningsforskrift § 41A-1 bokstav a) og b). Advokatforeningen vil påpeke at det da kan oppstå en skjevhet i virkemiddelapparatet. Det kan enkelt tenkes tilfeller hvor det kan være gode grunner for å sanksjonere med overtredelsesgebyr også mot virksomheter som ikke har utslippstillatelse, men som driver med ulovlige utslipp eller aktivitet i strid med forurensningsloven § 7, 1. eller 2. ledd. Begrunnelsen for denne sondringen mener vi med fordel kunne vært nærmere utredet og vurdert.

I høringsnotatet synes skyldkravet primært å bli behandlet for de tilfeller som gjelder foretaksstraff. Advokatforeningen etterlyser en grundigere drøftelse av forholdet mellom skyldkrav og objektivt ansvar overfor fysiske personer i høringsnotatet.

4 AVSLUTNING/OPPSUMMERING

Advokatforeningen støtter hovedintensjonen og hovedinnholdet i forslaget, men etterlyser en noe bredere vurdering av enkelte av forslagene.

                                            Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                           Merete Smith
leder                                                                             generalsekretær