Forslag til endringer i politiregisterloven, politiregisterforskriften og utlendingsloven

Sendt: 19. april 2022

Adressat: Justis- og beredskapsdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet, publisert den 11. februar 2022, med høringsfrist den 20. april 2022.

Høringen gjelder endringer i politiregisterloven, politiregisterforskriften og utlendingsloven.

Denne høringen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess og lovutvalget for IKT og personvern. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland. Lovutvalget for IKT og personvern består av Malin Tønseth (leder), Lars Arnesen, Christopher Sparre-Enger Clausen, Kari Gimmingsrud, Eirin Helen Hauvik, Øyvind Molven og Cecilie Wille Søvik. Samtlige har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.

3 ADVOKATFORENINGENS KOMMENTARER

3.1 Endringer i politiregisterloven § 18

Advokatforeningen viser til forslaget om endringer i politiregisterloven § 18 – databehandlers taushetsplikt. Begrunnelsen for endret ordlyd av § 18 er ifølge høringsbrevet at departementet mener at det er uheldig at omfanget av den taushetsplikten databehandler skal påse er uklart. Videre peker departementet på at det bør være rom for at omfanget av den taushetsplikten som databehandler skal påse, og som er regulert i databehandleravtalen, ikke er fullt ut sammenfallende med politiregisterlovens taushetsplikt slik denne fremgår av § 23.

Advokatforeningen er prinsipielt enig i at det er uheldig at dagens ordlyd i § 18 er uklar mht. omfanget av taushetsplikten databehandler skal påse. Vi har heller ingen innvendinger mot at fastsettelsen av taushetsplikten må vurderes og fastsettes konkret i det enkelte tilfellet og kan avvike fra taushetsplikten politiregisterlovens § 23. Vi har derfor som utgangspunkt ingen innvendinger mot at ordlyden endres mht. at omfanget av taushetsplikten må fastslås nærmere i databehandleravtalen.

Samtidig merker vi oss at departementet som ytterligere begrunnelse for endringsforslaget peker på at bestemmelsen om pålegg om taushetsplikt skaper utfordringer for politimyndighetene når databehandleren er større og/eller internasjonale selskaper fordi disse ofte benytter standardiserte databehandleravtaler, der det kan være begrenset mulighet for individuelle tilpasninger. Til dette vil Advokatforeningen bemerke at dersom dette er begrunnelsen, fremstår det som uklart hvordan forslaget til ny ordlyd skal løse utfordringen knyttet til standardiserte vilkår som benyttes av store og/eller internasjonale selskaper i rollen som databehandler. Forslaget til ny ordlyd viser til at «Omfanget av taushetsplikten skal fremgå av den behandlingsansvarliges avtale med databehandler». Etter Advokatforeningens syn må taushetsplikten i alle tilfeller fastsettes slik at plikten til databehandler i tilstrekkelig grad hensyntar mengden og arten av opplysningene som skal behandles. Advokatforeningen legger til grunn at det i mange tilfeller vil dreie seg om behandling av opplysninger om straffbare forhold. Behandling av denne typen opplysninger tilsier at det må være større kontroll på databehandler og at det da gjerne er behov for spesialtilpassede vilkår frem for bruk av standardiserte vilkår.

Advokatforeningen ber om at departementet vurderer om det er behov for å justere den foreslåtte ordlyden for å oppnå at den i tilstrekkelig grad hensyntar at taushetsplikten i alle tilfeller må fastsettes slik at plikten til databehandler i tilstrekkelig grad hensyntar mengden og arten av opplysningene som skal behandles.

3.2 Endringer i politiregisterloven §40 og politiregisterforskriften § 44-4 første ledd nr. 12.

Etter straffeprosessloven § 71 b kan påtalemyndigheten overføre en sak til barnevernet hvor noen under 15 år har begått en straffbar handling. Den foreslåtte endringen i politiregisterloven § 40 og politiregisterforskriften § 44-4 første ledd nr. 12 skal tydeliggjøre at slik overføring ikke skal registreres i reaksjonsregisteret. Dette er nødvendig da registrering av en slik overføring per i dag ligger innenfor lovens ordlyd. Advokatforeningen slutter seg til forslaget og den begrunnelse som er gitt.

Det er et spørsmål om den foreslåtte ordlyd er hensiktsmessig, da barnevernloven av 1953 er opphevet, jfr. barnevernloven av 1992 § 10-3. Det er vanskelig å se for seg at slik overføring som den foreslåtte ordlyd skisserer i praksis vil finne sted.

Advokatforeningen foreslår i stedet at det vurderes om politiregisterforskriften § 44-4 nr. 12 bør utgå i sin helhet.

3.3 Endringer i politiregisterforskriften § 44-4 første ledd nr. 16

Advokatforeningen er enig i at dagens politiregisterforskrift § 44-4 første ledd nr. 16 angir registrering av flere opplysninger enn hva som er nødvendig for å ivareta formålet med reaksjonsregisteret.

Advokatforeningen slutter seg til forslaget.

3.4 Endringer i politiregisterloven § 44-12

3.4.1 Generelt

Det aktuelle forslag om lovendring følger opp Stortingets anmodningsvedtak av 3. juni 2021 nr. 1116. Anmodningsvedtaket er en del av Stortingets behandling av rusreformen. Helt konkret ber anmodningsvedtaket det besørget at opplysninger om reaksjoner tilknyttet bruk og besittelse av narkotika til eget bruk sperres i reaksjonsregisteret etter tre år. Dette forutsatt at vedkommende ikke har fått registrert nye straffbare forhold i den aktuelle perioden.

Forslaget til endringer i politiregisterloven § 44-12 følger opp aktuelt anmodningsvedtak.

Forslaget differensierer mellom overtredelser av legemiddelloven og straffeloven. Dette innebærer at informasjon om brudd på legemiddelloven for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk vil bli sperret etter tre år, men at informasjon om brudd på straffeloven for oppbevaring av narkotika til eget bruk ikke sperres etter tre år.

Høyesterett avsa den 8. april i år dom i tre narkotikasaker som alle ble vurdert opp mot Stortingets behandling av rusreformen. Det er særlig HR-2022-731-A som er av interesse for aktuelt spørsmål. Dommen omhandlet brudd på straffeloven § 231 for oppbevaring av 4 gram heroin.

I dommen presiserer Høyesterett hvilken befatning med narkotika som er omfattet av lovgiversignalene. Aktuell befatning angis som «erverv, bruk og besittelse» etter legemiddelloven, men også får oppbevaring etter straffeloven. (Dommens avsnitt 51). Sistnevnte følger også av at Høyesterett i avsnitt 49 fastsetter terskelverdier for heroin, amfetamin og kokain. Grensen for når aktuell befatning anses til eget bruk setter Høyesterett til rundt 5 gram.

For tilfellene som omfattes av praksisomleggingen angir Høyesterett, i dommens avsnitt 70, at korrekt reaksjon «i alminnelighet» vil være straffutmålingsfrafall, jfr. straffeloven § 61.

Imidlertid er det viktig å merke seg at det i premiss 71 fremgår at møtende aktor opplyste at med slik rettsavklaring, som Høyesterett endte opp med å gi, ville påtalemyndigheten «normalt reagere med påtaleunnlatelse i tilsvarende saker.»

3.4.2 Merknader til forslaget

Advokatforeningen gir sin tilslutning til forslaget om at reaksjoner etter brudd på legemiddelloven for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk skal sperres etter tre år.

Advokatforeningen foreslår imidlertid at informasjon om forhold som faller innenfor det kjerneområde som Høyesterett har angitt i HR-2022-731-A også bør sperres etter samme særbestemmelse. De samme hensyn som begrunner sperring av informasjon for overtredelse av legemiddelloven gjør seg gjeldende for personer som faller inn under praksisomleggingen, men som dømmes i henhold til straffelovens bestemmelse.

På denne bakgrunn forslår Advokatforeningen at bestemmelsen utvides slik at informasjon om brudd på straffeloven § 231 hvor det reageres med straffutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse også sperres etter tre år.

3.5 Endringer i utlendingsloven

Advokatforeningen har ingen merknader til forslagene om endringer i utlendingsloven.

                                                  Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                 Merete Smith
leder                                                                                   generalsekretær