Forslag om regulering av tollrepresentant i vareførselsloven og tollavgiftsloven
Sendt: 12. august 2022
Adressat: Finansdepartementet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 17. juni 2022, med frist for å sende inn høringsuttalelse den 12. august 2022.
Høringen gjelder innføring av bestemmelser om bruk av tollrepresentant i ny vareførselslov og ny tollavgiftslov. Lovene er vedtatt, men er p.t. ennå ikke trådt i kraft.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for avgiftsrett. Lovutvalget består av Cecilie Aasprong Dyrnes (leder), Eivind Bryne, Bjørn Christian Lilletvedt Tovsen, Oddgeir Wiig og Trond Egil Egebakken , som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
3 Nærmere om forslaget
Ny vareførselslov og ny tollavgiftslov er vedtatt av Stortinget, men lovene er p.t. ikke trådt i kraft. I Innst. 173 L (2021–2022) ba finanskomiteen regjeringen komme tilbake med mht. klargjøring av begrepene «fullmektig» og «representant».
Finansdepartementet foreslår innføring av ny § 7-1 i vareførselsloven og ny § 8-9 i tollavgiftsloven. Disse bestemmelsene har tilnærmet likelydende ordlyd, bl.a. med unntak av at § 8-9 inneholder et femte ledd med forskriftshjemmel.
Forslag til ny § 7-1 i vareførselsloven har følgende ordlyd:
(1) Enhver som har rettigheter og plikter overfor tollmyndighetene, har rett til å la seg bistå eller representere av en tollrepresentant. Tollrepresentanten handler på vegne av den representerte og i den representertes navn.
(2) Tollrepresentanten skal opplyse tollmyndighetene om at vedkommende handler på vegne av den representerte.
(3) Tollmyndighetene kan kreve at tollrepresentanten dokumenterer fullmaktsforholdet.
(4) Dersom fullmaktsforholdet ikke kan dokumenteres eller det ikke foreligger en slik fullmakt, anses den som handler som tollrepresentant å handle i eget navn og på egne vegne.
4 Advokatforeningens kommentarer til forslaget
Tollreglene må ses i sammenheng med merverdiavgiftsreglene. Dette er fordi innførsel av alle varer som hovedregel vil utløse innførselsmerverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven (mval.) § 3-29. I 2017 ble ordningen med håndtering av innførselsmerverdiavgift endret, noe som medførte at importører som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret selv skal beregne og rapportere innførselsmerverdiavgiften i skattemeldingen for merverdiavgift (MVA-meldingen) samtidig som avgiften fradragsføres. Dette til forskjell fra tidligere ordning da innførselsmerverdiavgiften måtte innbetales til Tolletaten, og fradrag måtte kreves i ettertid.
For å kunne fradragsføre innførselsmerverdiavgift kreves det legitimasjon med bilag, jf. mval. § 15-10 første ledd. Dette vil være en tolldeklarasjon hvor importøren er angitt som mottaker. Dette praktiseres strengt av Skatteetaten. Ved innføring av regler om tollrepresentasjon er det derfor viktig å se hen til merverdiavgiftsreglene for å sikre at det ikke oppstår konflikt mellom de to regelverkene.
Advokatforeningen vil bemerke at det fremstår som uklart om forslaget bare er ment som en avklaring av begreper. På side 3 i høringsnotatet uttaler departementet at forslaget antas å ikke ha «vesentlige» administrative og økonomiske konsekvenser – uten at dette er utredet nærmere. Dette kan tyde på at forslaget er ment å endre rettstilstanden – noe som ikke er tydeliggjort i høringsnotatet. Det henvises til EUs tollkodeks, men det er ikke foretatt noen grundigere utredning i forhold til eventuelle ulikheter i forhold til norske regler, bl.a. reglene om innførselsmerverdiavgift.
I den foreslåtte ordlyden i ny § 7-1 i vareførselsloven og ny § 8-9 i tollavgiftsloven legges det opp til at tollrepresentanten kan «bistå» eller «representere» importøren. Forvaltningsloven § 12 benytter kun «bistå». Dette kan tyde på at det å «bistå» er noe annet enn det å «representere». Dette bør avklares i og med at ordlyden i § 7-1 og § 8-9 videre viser til «den representerte». Advokatforeningen mener at ordlyden på dette punktet bør presiseres slik at det ikke oppstår tvil.
Det er foreslått at tollrepresentanten skal «opplyse» til tollmyndighetene at han handler på vegne av importøren, men det er ikke regulert hvordan. På dette punktet er det svært sentralt at importøren ikke risikerer å tape retten til fradrag for inngående merverdiavgift. Det er her også verd å merke seg at fradragsreglene for innførselsmerverdiavgift ikke nødvendigvis praktiseres likt i EU og i Norge, slik at en harmonisering med EUs tollkodeks kan få ulikt utslag i Norge enn i EU hva gjelder merverdiavgift. Den informasjon som oppgis i tolldeklarasjonen er sentral på flere punkter, og i den grad det åpnes for at tollrepresentanten kan angi seg selv som mottaker av varene i tolldeklarasjonen vil dette kunne få betydelige konsekvenser for norske importører.
Advokatforeningen mener derfor at det er behov for nødvendige avklaringer for å sikre at nye regler ikke skaper noen form for risiko for fradragsretten for innførselsmerverdiavgift.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær