Forslag til endringer av reisegarantisystemet
Sendt: 15. august 2022
Adressat: Barne- og familiedepartementet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høring i regi av Barne- og familiedepartementet vedrørende Reisegarantiutvalgets rapport, publisert den 29. mars 2022, med høringsfrist den 15. august 2022.
Høringen gjelder foreslåtte endringer i dagens reisegarantiordning, jf. pakkereiseloven og pakkereiseforskriften.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring. Lovutvalget består av Anders Svinø (leder), Simone Ingeberg, Linn Kvade Rannekleiv, Oddbjørn Slinning og Herman Steen, som alle har lang erfaring innen det aktuelle rettsområdet.
Reisegarantiutvalget har fått som mandat å vurdere alle sider ved det norske reisegarantisystemet.
Bakgrunnen er at det er påvist flere svakheter ved dagens reisegarantiordning, oppsummert: Systemet med plikt til å stille individuelle garantier er kostbart for pakkereisearrangørene, stilte garantier har i noen tilfeller vist seg å være utilstrekkelige, og at det under pandemien har vært tvilsomt om avbestillingstilfeller var omfattet av garantien.
Formålet med reisegarantiordningen er å sikre forskudd og dekke hjemreise i normale tider og krisetider (med unntak av situasjoner betegnet som «highly remote risks»), og kostnadene må være akseptable både for arrangørene og de reisende.
Den norske reisegarantiordningen må vurderes i sammenheng med og ivareta kravene iht. EUs pakkereisedirektiv. EU-kommisjonen har tidligere varslet en gjennomgang av pakkereisedirektivet i 2022. Kommisjonens vedtagelse av revidert direktiv er planlagt til fjerde kvartal 2022.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen slutter seg til utvalgets forslag om valg av det som er benevnt «modell 3»; en ny ordning med lavere individuelle primærgarantier og et kollektivt fond som sekundærgaranti.
Det knyttes derfor ikke nærmere merknader til «modell 1», som går ut på justeringer i dagens modell med kun individuelle garantier.
Advokatforeningen deler utvalgets syn om at modell 3 har flere klare fordeler fremfor modell 1, herunder ved at modell 3 gir økt forutsigbarhet og lavere kostnader for arrangørene, bidrar til å motvirke konkurransevridning og etableringshinder, og må anses mer samfunnsøkonomisk lønnsom.
Selv om modell 3 iallfall i oppbyggingsperioden for fondet antas å ville gi noe lavere trygghet for de reisende, fordi de individuelle garantiene reduseres og fondet blir begrenset sammenlignet med summen av dagens garantistillelser, er Advokatforeningen også enig med utvalget i at modell 3 vil gi de reisende tilstrekkelig trygghet.
Her vises også til at reisegarantiordningen iht. EUs pakkereisedirektiv som nevnt ikke er ment å dekke «highly remote risks», eksemplifisert ved samtidig insolvens hos flere store arrangører.
Ved sin vurdering har Advokatforeningen også vektlagt at Danmark, England, Nederland og nylig også Tyskland, har innført ordninger for reisegarantier bestående av en kombinasjon av individuelle reisegarantier og et kollektivt fond, som vurderes å være i samsvar med pakkereisedirektivet.
Det nevnes også at ordninger med kollektive fond, som kan ses som en offentlig initiert forsikringsordning, er kjent fra andre livsområder, eksempelvis det sjørettslige oljesølansvaret, der Det internasjonale erstatningsfondet 1992 og det internasjonale tilleggsfondet 2003 fungerer som sekundærgaranti i forhold til reders individuelle forsikringsplikt.
Advokatforeningen deler også utvalgets syn om at fondet bør være på ca. kr 350 millioner, etter en oppbyggingsperiode beregnet til syv år (kr 50 million per år), da tatt høyde for at fondet skal være tilstrekkelig stort nok til å kunne dekke en tenkt samtidig insolvens både for en stor og en liten/mellomstor arrangør.
Fondet er tenkt oppbygd ved at arrangørene betaler inn et bidrag for hver solgte reise, av utvalget estimert til 0,28 prosent. Bidraget kreves inn av arrangørene ved første delbetaling/depositum for reisen. Advokatforeningen vurderer at prisøkningen for de reisende, vurdert mot sikkerheten reisegarantien gir, ligger klart innenfor det akseptable.
Når det gjelder spørsmål av administrativ karakter knyttet til ordningen, legger Advokatforeningen, som utvalget, til grunn at dagens organisering av RGF synes å fungere godt og er enig i at det kan være uheldig å gjennomføre større organisatoriske endringer parallelt med endringer av betydning i lov og forskrift.
I lys av at den norske reisegarantiordningen administreres av to til tre personer, mens eksempelvis den danske har ni personer, er Advokatforeningen også enig med utvalget og departementet i at det bør vurderes å øke saksbehandlingskapasiteten i RGF. Med så lav bemanning som to til tre personer, blir ordningen svært sårbar med tanke på sykdom eller hvis noen slutter. Et naturlig nivå på bemanningen bør være iallfall fire til fem personer.
Advokatforeningen har ikke merknader til måten lov- og forskriftsforslagene fra utvalget er formulert.
«Reisegarantifondet» som navn på ordningen, sammen med kortformen «RGF» og logo, oppfattes som innarbeidet og kjent av befolkningen/de reisende, og bør etter Advokatforeningens syn beholdes.
Advokatforeningen er også enig med utvalget i at avbestillingstilfeller burde vært omfattet av reisegarantier etter direktivet, selv om de sannsynligvis faller utenfor dette, jf. artikkel 17, og at Norge i forbindelse med EU-kommisjonens pågående gjennomgang av pakkereisedirektivet bør ta en aktiv posisjon for å inkludere dette.
4 Avslutning/oppsummering
Advokatforeningen slutter seg til utvalgets forslag om valg av det som er benevnt «modell 3»; en ny ordning med lavere individuelle primærgarantier og et kollektivt fond som sekundærgaranti.
Fondet bør, som foreslått av utvalget, være på minst kr 350 millioner, etter en oppbyggingsperiode beregnet til syv år, med ca. kr 50 million per år.
Større organisatoriske endringer for RGF bør ikke gjennomføres parallelt med regelendringer, men saksbehandlingskapasiteten i RGF bør vurderes økt til iallfall fire til fem personer, også for å motvirke sårbarhet ved sykdom og avgang.
«Reisegarantifondet» som navn på ordningen, sammen med kortformen «RGF» og logo, bør beholdes.
Endringer i den norske ordningen bør ikke besluttes før EU-kommisjonen, med norsk deltakelse, har konkludert i sin gjennomgang av pakkereisedirektivet.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær