Forslag til endringer i skipsarbeidsloven
Sendt: 1. desember 2022
Adressat: Nærings- og fiskeridepartementet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til høringen fra Nærings- og fiskeridepartementet datert 1. september 2022, om forslag til endringer i skipsarbeidsloven for gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1152 (arbeidsvilkårsdirektivet).
I høringsnotatet foreslår Nærings- og fiskeridepartementet endringer i skipsarbeidsloven som anses nødvendige og hensiktsmessige for å gjennomføre arbeidsvilkårsdirektivet. Det er ikke ansett nødvendig å foreslå endringer i skipssikkerhetsloven.
Det foreslås ikke endringer i forskrifter i høringsnotatet, men forskrift 19. august 2013 nr. 1000 om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. (arbeidsavtaleforskriften) er vist til flere steder, og det fremgår at Sjøfartsdirektoratet vil vurdere behovet for forskriftsendringer og gjennomføre en separat høring for nødvendige endringer i forskriften.
Forslagene til endringer i skipsarbeidsloven som legges frem i høringsnotatet gjelder prøvetid ved midlertidige ansettelser og en presumsjonsregel for spørsmålet om det er avtalt midlertidig eller fast ansettelse og arbeidets stillingsomfang.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett. Lovutvalget består av Tarjei Thorkildsen (leder), Martin Jetlund, Oddvar Lindbekk, Kristin Grung og Sigrun Sagedahl, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet. Advokat Hannah Osberg Andresen bistår lovutvalget som sekretær.
3 Overordnede kommentarer
Overordnet mener Advokatforeningen at forslagene vil sikre en lojal gjennomføring av arbeidsvilkårsdirektivet og støtter forslaget om implementering gjennom endringer i skipsarbeidsloven og arbeidsavtaleforskriften.
Advokatforeningen har valgt å knytte kommentarer til høringsnotatet der departementet har foreslått nye bestemmelser eller endringer i eksisterende bestemmelser i skipsarbeidsloven. Som Nærings- og fiskeridepartementet har redegjort for, er Advokatforeningens vurdering at gjeldende regelverk i det vesentligste ivaretar de fleste forhold som arbeidsvilkårsdirektivet innfører. Direktivets krav som allerede anses oppfylt ved gjeldende regelverk kommenteres ikke. Dette gjelder med unntak for direktivets virkeområde, samt forholdet til NIS-loven, som er kommentert nedenfor.
Advokatforeningen viser også til avgitt høringsuttalelse til forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven mv. for å sikre gjennomføringen av arbeidsvilkårsdirektivet der. Flere av merknadene i dette høringsnotatet gjelder på lik måte, og er sammenfallende, med det som fremgår av den høringsuttalelsen.
4 Bemerkninger til høringsnotatet og lovforslagene
4.1 Direktivets virkeområde - arbeidstakerbegrepet
Arbeidsvilkårsdirektivet gjelder i utgangspunktet alle som regnes som arbeidstakere etter nasjonal rett, sett hen til EU-domstolens praksis, jf. artikkel 1 andre ledd.
Departementets vurdering er at skipsarbeidslovens arbeidstakerbegrep i tilstrekkelig grad omfatter sjøfolk og fiskere etter direktivet, og at det derfor ikke er behov for lovendring på dette området.
Når det gjelder direktivets henvisning til EU-domstolens praksis, som er ny sammenlignet med beskrivelsen av begrepet arbeidstaker i andre arbeidsrettslige direktiver, viser Advokatforeningen til at det EU/EØS-rettslige arbeidstakerbegrepet og skipsarbeidslovens arbeidstakerbegrep, ikke er sammenfallende. Imidlertid har begrepene likhetstrekk og det norske arbeidstakerbegrepet er dessuten fleksibelt, slik at innholdet vil kunne utvikle seg videre over tid, i tråd med samfunnsutviklingen. Advokatforeningen vurderer at det allerede i dag ses hen til EU-domstolens avgjørelser ved praktiseringen av norsk arbeidsrett.
Advokatforeningen er derfor enig med departementet i at det synes tvilsomt om henvisningen vil få noen særlig selvstendig betydning utover den betydning praksis fra EU-domstolen allerede i dag tillegges.
Advokatforeningen er enig med departementet i at det er lite sannsynlig at personer som vil falle innenfor arbeidsvilkårsdirektivets arbeidstakerbegrep eller det EU-rettslige arbeidstakerbegrepet, vil falle utenfor arbeidstakerbegrepet i skipsarbeidsloven, og støtter oppfatningen om at det ikke er behov for lovendring på dette området.
4.2 Artikkel 4 – opplysningsplikt
Artikkel 4 første ledd pålegger medlemsstatene å sikre at arbeidsgiver informerer arbeidstaker om "væsentlige punkter" i arbeidsforholdet. I andre ledd listes det opp en rekke slike forhold som det minst skal opplyses om.
Departementets vurdering er at skipsarbeidsloven § 3-1 med forskrift i stor grad oppfyller kravene etter artikkel 4.
Skipsarbeidsloven § 3-1 fjerde ledd kan fravikes for NIS-skip, jf. NIS-loven § 8. Ettersom arbeidsavtaleforskriften blant annet er hjemlet i skipsarbeidsloven § 3-1 fjerde ledd, står tariffpartene etter NIS-loven fritt til å avtale noe annet enn det som følger av bestemmelser i arbeidsavtaleforskriften som har hjemmel i skipsarbeidsloven § 3-1 fjerde ledd, det vil si bestemmelser om arbeidsavtalens innhold, kontraktsformular, og krav til endringer av arbeidsavtalen eller til skriftlig informasjon ved endringer i arbeidsforholdet.
Departementet mener i utgangspunktet at arbeidsvilkårsdirektivet ikke nødvendiggjør en endring av muligheten til å gjøre fravik etter NIS-loven § 8, men imøteser høringsinstansenes innspill. Slik Advokatforeningen forstår departementet, bygger det på at fraviket ikke er ansett å være i strid med direktiv 2009/13/EF og (EU) 2017/159.
Advokatforeningen har merket seg departementets vurderinger av krav etter MLC og ILO 188, samt henvisningen i artikkel 1 åttende ledd i arbeidsvilkårsdirektivet, men etterlyser her en ytterligere og selvstendig vurdering av at arbeidsvilkårsdirektivet gjennomføres fullt ut på dette området ved muligheten for slikt fravik etter NIS-loven § 8.
4.3 Artikkel 8 – maksimal varighet av prøvetid
Artikkel 8 regulerer maksimal varighet av prøvetid. Bestemmelsens andre ledd angir at der arbeidsforholdet er tidsbegrenset, skal medlemsstatene sikre at prøvetidens varighet står i et rimelig forhold til avtalens forventede varighet og til arbeidets art.
For å ivareta direktivets krav til varighet ved midlertidige ansettelser, foreslår departementet å tilføye en bestemmelse i skipsarbeidsloven § 3-2 nytt tredje ledd første punktum:
"(3) Prøvetiden for midlertidige ansettelser skal stå i et rimelig forhold til arbeidsforholdets forventede varighet og arbeidets art."
Departementet har bedt om høringsinstansenes innspill knyttet til bruk og varighet av prøvetid ved midlertidige ansettelser, herunder om eventuelle relevante tariffbestemmelser om dette.
Advokatforeningen erfarer at det innenfor rammen av eksisterende regelverk gjøres konkrete vurderinger i praksis i forhold til dette og vurderer departementets forslag til lovtekst som hensiktsmessig i så måte. Advokatforeningens anser det ikke som uvanlig at prøvetiden fastsettes for en kortere periode enn det midlertidige ansettelsesforholdet er forventet å vare. Dersom dette antas kortvarig eller arbeidets karakter kan sies å være relativt enkelt, vil det gjerne benyttes en kortere (eller ingen) prøvetid, slik at selve formålet med prøvetiden gjenspeiles i lengden på eller fravær av denne. Advokatforeningen er ikke kjent med at varigheten av prøvetid ved midlertidig ansettelse er regulert gjennom tariffavtaler.
Direktivet angir videre at det ikke kan avtales en ny periode med prøvetid ved fornyelse av ansettelsesforholdet med samme funksjon og oppgaver. Etter norsk rett er det lagt til grunn at det ikke gyldig kan avtales en ny periode med prøvetid der arbeidstakeren skal fortsette i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har stått i. Departementets vurdering er at norsk rett slik den er utviklet i rettspraksis er i samsvar med direktivet på dette punktet.
Departementet foreslår her en kodifisering av gjeldende rett, i lys av direktivets bestemmelse og for å tydeliggjøre gjeldende rett på området, ved følgende tilføyelse i skipsarbeidsloven § 3-2 nytt tredje ledd andre punktum:
"Ved fornyelse av midlertidig arbeidsavtale eller ved overgang fra midlertidig til fast stilling, er det ikke adgang til å avtale ny prøvetid dersom arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har stått i."
Advokatforeningen er enig med departementet i at det er hensiktsmessig med en slik kodifisering.
4.4 Artikkel 15 første ledd bokstav a – rettslig presumsjon
Arbeidsvilkårsdirektivet artikkel 15 gjelder situasjoner der arbeidstakere ikke rettidig har mottatt alle eller deler av de dokumentene de har krav på med informasjon om vesentlige punkter i arbeidsforholdet.
Medlemsstatene plikter i slike situasjoner å sikre at arbeidstakerne
(a) har fordelen av «gunstige formodninger», som er fastsatt av medlemsstaten, og som arbeidsgiver skal ha mulighet til å avkrefte, og/eller
(b) har mulighet til å inngi en klage til en kompetent myndighet eller et kompetent organ og motta adekvat oppreisning på rettidig og effektivt vis.
Artikkel 15 pålegger altså statene å ha minst en av to alternative håndhevingsmekanismer på plass for arbeidstakere som ikke rettidig har mottatt opplysningene om arbeidsvilkår som de har krav på.
Departementet vurderer at det ved norsk gjennomføring er mest hensiktsmessig å se hen til alternativ a.
Skipsarbeidsloven har ingen regler som direkte tilsvarer regelen om «gunstige formodninger». For å sikre oppfyllelse, foreslår departementet nye bestemmelser i loven på dette området, det vil si regler om at et bestemt faktum som utgangspunkt skal legges til grunn hvis det er gitt mangelfulle skriftlige opplysninger om forholdet.
Etter departementets vurdering er det først og fremst naturlig å vurdere slike regler i de situasjonene som nevnes i direktivets fortale, det vil si der opplysningsplikten ikke er oppfylt med hensyn til fast/midlertidig ansettelse, stillingsomfang samt prøvetid.
I norsk arbeidsrett gjelder allerede et ulovfestet prinsipp, utviklet gjennom rettspraksis, om at arbeidsgiver i utgangspunktet har tvilsrisikoen ved spørsmål om arbeidsavtalens innhold. Det er gjennomgående i rettspraksis lagt til grunn at arbeidsgiver har klarhetsrisikoen, og ved tvist om hvilke vilkår som er avtalt, vil det lett kunne holdes mot arbeidsgiver at skriftlighetskravet ikke er oppfylt. Dette følger blant annet av Rt. 2004 s. 53 og Rt. 2007 s. 129.
Departementets forslag innebærer en kodifisering av rettspraksis når det gjelder fast/midlertidig ansettelse, ved å legge til et nytt tredje punktum i skipsarbeidsloven § 3-1 første ledd:
"Dersom det ikke fremgår av arbeidsavtalen at arbeidsforholdet er midlertidig, jf. § 3-4 første ledd, skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig."
Advokatforeningen anser at det ligger implisitt i bestemmelsen at arbeidsgiver har bevisbyrden og videre at beviskravet er skjerpet i forhold til alminnelig krav til sannsynlighetsovervekt, jf. formuleringen «overveiende sannsynlig». Det er Advokatforeningens oppfatning at dette er i tråd med gjeldende rett, jf. Rt. 2007 s. 129 hvor det er lagt til grunn at arbeidsgiver har en «tung bevisbyrde» for at det foreligger avtale om midlertidig ansettelse dersom dette ikke fremgår skriftlig, og at det må kreves «klar sannsynlighetsovervekt» for dette.
Når det gjelder presumsjon knyttet til stillingsomfang, foreligger ikke tilsvarende holdepunkter i rettspraksis. Departementet foreslår likevel et nytt fjerde punktum i skipsarbeidsloven § 3-1 første ledd:
"Dersom lengden av den normale arbeidsdagen eller arbeidsuken ikke fremgår av arbeidsavtalen, skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke arbeidsgiver sannsynliggjør noe annet."
Departementet foreslår at det er den stillingsprosenten arbeidstaker mener at gjelder, som skal legges til grunn. Dette i motsetning til en presumsjon for at vedkommende er ansatt fulltid dersom det ikke er gitt skriftlige opplysninger om annet.
Advokatforeningen anser departementets vurdering om at arbeidsgiver har klarhetsrisikoen og at det regelmessig holdes mot arbeidsgiver at skriftlighetskravet ikke er oppfylt å være i tråd med rettspraksis på området. Advokatforeningen vurderer videre at departementets forslag gjennomfører direktivet og sikrer klarhet og forutberegnelighet der skipsarbeidslovens skriftlighetskrav ikke representerer et gyldighetskrav.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær