Forslag til endringer i rederiskatteordningen

Sendt: 04.01.2022

Adressat: Finansdepartementet

1 INNLEDNING

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 SAKENS BAKGRUNN

Vi viser til høringen til Finansdepartementet publisert den 24.09.2021, med høringsfrist den 07.01.2022.

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for skatterett. Lovutvalget består av Cecilie Amdahl (leder), Hilde Annette Skougstad Gamkinn, Daniel M. H. Herde, Sverre Hveding, Jan Sørbø, Torbjørn Wiken og Eyvind Sandvik, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.

3 DELT VIRKSOMHET

3.1 Innledning

Advokatforeningen er positiv til forslaget om å gi selskaper innenfor ordningen muligheten til å drive delt virksomhet. Etter Advokatforeningens synspunkt gir dagens ordning svært omfattende konsekvenser ved brudd på vilkårene om kvalifiserende/tillatte eiendeler og virksomhet. Departementets forslag vil gi brukerne av ordningen større grad av fleksibilitet og mulighet til å ta i bruk ny teknologi uten å risikere at skattyter blir tvunget ut av ordningen.

3.2 Inntreden

Ved inntreden legges det i høringsnotatet opp til at det skal gjennomføres full beskatning også av eiendeler og utstyr som skal benyttes til skattepliktig virksomhet fordi man da slipper vanskelige vurderinger knyttet til fremtidig bruk av utstyret. Advokatforeningen har forståelse for at praktiseringen av regelverket ville blitt noe mer komplisert ved å skille ut disse driftsmidlene, men kan ikke se at det er grunn god nok til å gjennomføre et fullt gevinst- og tapsoppgjør av eiendeler som skal inngå i fremtidig skattepliktig virksomhet. Dette er en vurdering som skattyterne, og for så vidt også skattemyndighetene, er rustet til å gjøre.

3.3 Allokering av indirekte kostnader

For så vidt gjelder indirekte kostnader som administrasjon, styre, ledelse og finanskostnader legger departementet til grunn at det ikke bør gis fradragsrett. Det synes som om argumentet er at slike kostnader uansett ville ha blitt pådratt og at rederiet "må antas å tre inn i rederiskatteordninger med fartøyer fordi en betydelig del av aktivitetene skal være knyttet til skattefri virksomhet". Etter Advokatforeningens oppfatning vil det gi bedre sammenheng i regelverket om det også for disse kostnadene gis forholdsmessig fradragsrett. Det kan ikke oppstilles en presumsjon for at skattepliktige virksomhetsinntekter innenfor ordningen gir opphav til færre administrative kostnader enn det ordinære skipsfartsinntekter gjør. En forholdsmessig fradragsrett, f.eks. på årsbasis, for slike kostnader vil neppe medføre at praktiseringen av reglene blir vesentlig mer komplisert og vil samsvare bedre med skatteevneprinsippet. Det vises til at departementet allerede har foreslått en slik regel for andre kostnadsarter som ikke kan direkte allokeres til hhv. skattepliktig og skattefri virksomhet.

3.4 Realisasjon av fartøy

Departementet foreslår at det skal gjennomføres et forholdsmessig skattemessig gevinst- og tapsoppgjør svarende til andelen fartøyet er brukt til skattepliktig virksomhet innenfor ordningen, jf. forslaget til ny § 8-15 ellevte ledd nest siste setning. Advokatforeningen ber departementet vurdere om det er tilstrekkelig å fastsette forholdstallet basert på siste tre eller fem år. For eldre fartøy kan det bli svært arbeidskrevende å skulle dokumentere fordelingen av oppdrag og allokering av inntekter langt tilbake i tid dersom det ved skattefastsettingen skulle oppstå tvist om gevinst- eller tapsfastsettelsen.

3.5 Avskrivning og realisasjon av driftsmidler brukt i skattepliktig virksomhet

I høringsnotatet foreslås det at det ikke skal gis avskrivninger for andre driftsmidler enn selve fartøyet. Begrunnelsen er dels at det antas at slike driftsmidler har begrenset verdi, administrative hensyn og at «eventuell gevinst ved realisasjon av øvrige driftsmidler ikke skal komme til beskatning», jf. høringsnotatets side 31.

Effekten av at det hverken skal gis avskrivninger eller foretas et gevinst- eller tapsoppgjør for disse eiendelene er at verditapet på investeringen aldri kommer til fradrag. Advokatforeningen kan ikke se noen avgjørende grunner til at driftsmidler som brukes i skattepliktig virksomhet innenfor ordningen ikke skulle kunne avskrives etter de ordinære regler, og anmoder departementet om å vurdere dette spørsmålet på nytt.

3.6 Begrepet "skip i fart"

Det vises til forslaget til endringen i FSFIN § 8-11-1 første ledd bokstav d. Etter Advokatforeningens syn er kravet om at utseilt distanse må være oppfylt i mer enn to tredjedeler av året svært strengt, og synes ikke å være begrunnet på annet vis enn Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019. Advokatforeningen anmoder departementet om å vurdere om det hadde vært tilstrekkelig å sette grensen ved 50 pst. slik at fartøy som hovedsakelig oppfyller kriteriet anses som kvalifiserende eiendeler. Ettersom inntekter fra annen virksomhet uansett fanges opp til beskatning antar vi at dette ikke har noen provenymessig effekt av betydning.

For så vidt gjelder departementets utlegning av gjeldende rett knyttet til begrepet "skip i fart" heter det på notatets side 16 at

" Etter praksis anses et skip for å være «i fart» der utseilt distanse overstiger 30 nautiske mil i mer enn to tredjedeler av inntektsårets dager. Seiler skipet bare deler av året, skal beregningen gjennomføres forholdsmessig." (vår utheving)

Kravet om utseilt distanse på mer enn 30 nautiske mil i mer enn to tredjedeler av inntektsårets dager ble tatt inn i Skatte-ABC etter Skattedirektoratets uttalelse av 10. april 2019 og er, etter det vi kjenner til, ikke lagt til grunn i publisert praksis før det, jf. f.eks. Utv. 2013 s. 277 pkt 3.1.3 (2010-043SKN) hvor et slikt krav ikke ble lagt til grunn. Kravet samsvarer heller ikke med departementets egen utlegning i brev til ESA datert 1. desember 2017 hvor det er angitt et vilkår om at kravet må være oppfylt i minst halvparten av årets dager. Advokatforeningen er kjent med at Skatteetaten i kjølvannet av 2019-uttalelsen har varslet flere endringssaker hvor dette potensielt kan bli en sentral problemstilling. Etter foreningens oppfatning er det uheldig om departementet nå endrer oppfatning om hva som er gjeldende rett etter at spørsmålet har blitt aktualisert gjennom varslede endringssaker.

4 INNNTEKTSOPPGJØR KNYTTET TIL ANDELER I SELSKAP MED DELTAKERFASTSETTING

Advokatforeningen er ikke enig med departementet i at det er et behov for å se bort for over- og underpris ved erverv av andeler i SDF ved fastsetting av beskatningen ved inntreden etter skatteloven § 8-14 sjette ledd. Det er riktig at dagens regler ikke skattlegger latente gevinster som oppstår i det ordinære skatteregimet fullt ut, men dette er en konsekvens av fritaksmetoden og ikke en svakhet ved rederiskattereglene. Slik regelen er i dag, hvor det bare er transaksjoner mellom beslektede selskaper, er det i det minste en presumsjon for at partene i transaksjonen har et interessefellesskap i å redusere skattebyrden. Ved å inkludere også erverv av selskapsandeler fra uavhengige tredjeparter hvor kjøper kan ha begrenset innflytelse på valg av transaksjonsform, medføre at økt finansieringsbyrde for kjøper med dertil høyere risiko for at transaksjoner ikke gjennomføres. Departementet antar selv at forslaget vil ha «relativt beskjedne økonomiske ( … ) konsekvenser», og vi forstår det slik at dette er uttrykk for at det ikke er en mye brukt tilpasningsmulighet. Etter Advokatforeningens oppfatning er behovet for lovendringen ikke tilstrekkelig underbygget, og det fremstår ikke som åpenbart at systemhensynet så ensidig trekker i retning av at bestemmelsen må endres som departementet legger til grunn.

                                                     Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                          Merete Smith                leder                                                                                            generalsekretær