Forslag om gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1024 om åpne data og viderebruk av informasjon i offentlig sektor i norsk rett
Sendt: 29. juni 2022
Adressat: Kommunal- og distriktsdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 SAKENS BAKGRUNN
Vi viser til høringen til Kommunal- og distriktsdepartementet publisert den 7. april 2022, med høringsfrist den 5. juli 2022 kl. 15.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Lars Arnesen, Christopher Sparre-Enger Clausen, Kari Gimmingsrud, Eirin Helen Hauvik, Øyvind Molven og Cecilie Wille Søvik, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
3 ADVOKATFORENINGENS MERKNADER – GENERELT
Advokatforeningen ser det som positivt at regjeringen foreslår lov- og forskriftsendringer som vil legge til rette for bedre tilgang til offentlige data og forskningsdata i tråd med åpne data-direktivet. Offentlig data, særlig i digital form, er en betydningsfull kilde for innovasjon og teknologisk utvikling i mange sektorer, blant annet innenfor helse, energi og offentlig forvaltning.
En generell kommentar er at lovteksten som foreslås er tungt tilgjengelig i offentleglova og forskriften. Det er uheldig. Hovedformålet med åpne data-direktivet er å fremme bruken av offentlige data og å stimulere til innovasjon av produkter og tjenester. Dette er en del av EUs mål om å styrke dataøkonomien. Direktivet fastsetter derfor et sett med minimumsregler for viderebruk og ordninger for å fremme slik viderebruk av data. I påvente av en større utredning foreslår departementet å innta nødvendige lovendringer i offentleglova og forskriften. Det er etter Advokatforeningens syn en løsning som i liten grad ivaretar hovedformålet med direktivet. Advokatforeningen vil derfor foreslå at det vedtas en lovbestemmelse som oppfordrer myndigheter og offentlige foretak å tilgjengeliggjøre data på eget initiativ. Dette vil gi et sterkere signal og bidra til økt tilgjengeliggjøring av offentlige data. En slik løsning ble for eksempel foreslått i Sverige i SOU 2020:55:
En myndighet eller ett offentligt företag bör på eget initiativ göra information tillgänglig, om det inte är olämpligt med hänsyn till skyddet av personuppgifter eller kritisk infrastruktur eller med hänsyn till Sveriges säkerhet eller informationssäkerhet i övrigt.
När information av särskilt intresse för vidareutnyttjande görs tillgänglig utan en begäran ska myndigheten eller det offentliga företaget digitalt publicera en beskrivning av informationen i en centralt åtkomlig förteckning, tillsammans med tillhörande metadata.
Advokatforeningen støtter for øvrig at det nedsettes et offentlig utvalg som skal se på en mer helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon. Dette arbeidet bør skje raskt.
4 UTVIDELSE AV DIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE TIL Å OMFATTE ENKELTE TYPER OFFENTLIGE FORETAK
Departementet ber om tilbakemelding fra høringsinstansene på om det finnes offentlige organer eller selvstendige rettssubjekt kontrollert av offentlige organer, som enten direkte eller indirekte har en dominerende innflytelse over selvstendige rettssubjekter gjennom finansiell deltakelse (innskutt kapital) i Norge.
Advokatforeningen er ikke kjent med slike foretak, men har ikke gjort grundige undersøkelser.
5 UTVIDELSE AV DIREKTIVETS VIRKEOMRÅDE TIL Å OMFATTE OFFENTLIG FINANSIERTE FORSKNINGSDATA
Departementet legger til grunn at dagens regulering i offentleglova og forskriften er dekkende, men Advokatforeningen vil igjen presisere at regelverket er tungt tilgjengelig og ikke nødvendigvis bidrar til å fremme tilgangen av åpne offentlige data.
Advokatforeningen vil også presisere viktigheten av å vurdere eventuelle immaterielle rettigheter, vern av personopplysninger og fortrolighet, sikkerhet og legitime forretningsinteresser før det gis tilgang til forskningsdata.
Departementet ber om innspill på bruken av begrepet datalager (den vanlige oversettelsen av «repository» i EU-direktiver). Advokatforeningen er ikke kjent med at det er andre norske begreper som er mer dekkende for oversettelsen av begrepet «repository».
6 BEGREPSBRUK OG DEFINISJONER
Departementet foreslår å definere begrepet «dynamiske data» i offentleglova. Advokatforeningen er enig i at det er fornuftig å ta inn en definisjon i loven, men vi foreslår at definisjonen legges så nært som mulig opp til definisjonen i direktivet. For eksempel har departementet i lovforslaget ikke tatt inn momentet om volatilitet.
Når det gjelder begrepet «anonymisering», viser departementet til at anonymisering omfatter både anonymisering av personopplysninger og kommersielt fortrolige opplysninger. Departementet foreslår derfor ikke en definisjon av begrepet «anonymisering» slik som direktivet har.
Advokatforeningen viser til at begrepet anonymisering kan ha ulikt innhold avhengig av hvilket rettsområde man taler om, for eksempel innenfor personvernretten. Normalt forstås anonymisering som en prosess hvor data fjernes slik at informasjonen ikke lenger kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar fysisk person. Dersom begrepet anonymisering også skal omfatte andre opplysninger enn personopplysninger, kan det etter Advokatforeningens syn være hensiktsmessig å klargjøre i offentleglova hva begrepet innebærer.
7 BETALING FOR INNSYN
Departementet foreslår endrede betalingssatser for tilgang til offentlig informasjon (data) som det kan tas betalt for. Det foreslås bl.a. at kostnader knyttet til anonymisering av personopplysninger, og tiltak som treffes for å verne kommersielt fortrolige opplysninger, kan tas med i beregningsgrunnlaget der det er relevant, men da begrenset til kostnader som går utover organets ordinære arbeid. Departementet ser ingen andre aktuelle tiltak som det bør være aktuelt å kreve betaling for.
Advokatforeningen vil presisere at anonymisering som grunnlag for betaling for innsyn etter offentleglova er nytt. Lovforslaget tar ikke stilling til når eller hva som skal anonymiseres, og dette vil da trolig følge av regelverket som virksomheten er underlagt. Advokatforeningen vil også fremheve at det følger av personvernforordningen (GDPR) art. 86 at personopplysninger i offentlige dokumenter kan utleveres i samsvar med nasjonal rett. Det faktum at data inneholder personopplysninger, innebærer dermed ikke at opplysningene alltid må anonymiseres. Plikten til å anonymisere vil derfor være forskjellige avhengig av type virksomhet og hvilke rettsregler virksomheten er underlagt. For forvaltningsorganer vil det for eksempel være nødvendig å anonymisere eller skjerme opplysninger som er underlagt taushetsplikt, jf. forvaltningsloven. Dette kan omfatte personopplysninger eller kommersielt fortrolige opplysninger, men er ikke begrenset til det. Advokatforeningen mener derfor at lovendringen i større grad må klargjøre når et organ eller virksomhet kan kreve betalt for anonymisering. Begrepet «dersom det er relevant», er etter Advokatforeningens syn et uklart begrep. Lov- og forskriftsteksten bør i større grad klargjøre når anonymisering kan gi grunnlag for betaling.
Henvisningen til «anonymisering dersom det er relevant» er ikke en tilstrekkelig avgrensning.
Advokatforeningen er for øvrig enig i at anonymisering som er en del av det ordinære arbeidet hos et offentlig organ ikke skal kunne gi grunnlag for betaling.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær