Forslag til beskatningshjemmel for utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel
Sendt: 20. mai 2022
Adressat: Finansdepartementet
1 INNLEDNING
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 SAKENS BAKGRUNN
Det vises til Finansdepartementets høringsbrev 21. februar 2022, med høringsfrist 21. mai 2022.
I den foreliggende sak uttaler Advokatforeningen seg som ekspertorgan. Saken er forelagt lovutvalget for skatterett, som består av Cecilie Amdahl (leder), Hilde Annette Skougstad Gamkinn, Daniel M. H. Herde, Sverre Hveding, Jan Sørbø, Torbjørn Wiken og Eyvind Sandvik. Alle utvalgsmedlemmene har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.
3 MINERALVIRKSOMHET, FORNYBARE RESSURSER OG KARBONHÅNDTERING
3.1 Innledning
Advokatforeningen er positiv til forslaget i skatteloven § 2-3 som utvider bestemmelsen som gjelder for begrenset skattepliktige i Norge. Det foreslås å innføre skatteplikt på mineralvirksomhet, virksomhet knyttet til undersøkelse, og utnyttelse av fornybare energiressurser og karbonhåndtering. I tillegg omfatter forslaget også undersøkelser tilknyttet slik aktiviteter og flere hjelpeaktiviteter i tilknytning til undersøkelser eller utvinning av mineraler, fornybare energiressurser og karbonhåndtering.
3.2 Skatteavtaler
I forslaget foreslår departementet at Norges utøvelse av beskatningsretten kan bli nærmere regulert i skatteavtaler med utenlandske personer og selskaper sin hjemstat uten å ha tatt stilling til problemstillingen i høringsnotatet.
Advokatforeningen påpeker at den norske beskatningsretten i noen tilfeller vil bli begrenset av skatteavtalenes bestemmelser, som avhenger av den enkelte skatteavtale og geografisk anvendelse, som for eksempel for skatteavtaler med og uten sokkelklausul, samt for fast driftssted. Advokatforeningen ber departementet vurdere hvordan beskatningshjemlene vil slå ut for de enkelte skatteavtaler.
3.3 Saklig virkeområde: Undersøkelse og utvinning av mineralforekomster / Inntekt fra mineralvirksomhet
I forslaget viser departementet til havbunnsmineralloven som gjelder all kommersiell utnyttelse og undersøkelse av mineraler på norsk kontinentalsokkel. Den foreslåtte beskatningshjemmelen vil omfatte enhver aktivitet med tilknytning til utvinning av mineraler fra kontinentalsokkelen for kommersielt formål. Det er bare staten som kan drive mineralvirksomhet på kontinentalsokkel uten tillatelse, godkjennelse eller samtykke, der undersøkelsestillatelser reguleres av havbunnsmineralloven kapittel 3 og utvinningstillatelser av kapittel 4.
Departementet foreslår at det tas utgangspunkt i havbunnsmineralloven kapittel 3 for begrepet «undersøkelse» (funksjonelle virkeområde). «Undersøkelse» gjelder enhver leting etter og kartlegging av mineralforekomster for kommersielt formål (en videre krets av aktiviteter enn for utvinningen). Videre viser departementet til havbunnsmineralloven § 4-1 for «utvinning». Utgangspunktet er at bare norske selskap kan få utvinningstillatelse og undersøke, slik at utenlandske aktører deltar i virksomhet både i direkte og indirekte kontraktsforhold, samt for hjelpevirksomhet (forsyningstjenester, transportvirksomhet mv).
Departementet foreslår i høringsnotatet en begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som utvinner og undersøker mineralvirksomhet på norsk sokkel. Advokatforeningen mener begrepene «undersøkelse» og «utvinning» synes på nåværende tidspunkt godt dekket i havbunnsmineralloven kapittel 3 og 4, og viser til punkt 3.2 ovenfor. Advokatforeningen vil likevel påpeke at det foreligger betydelig usikkerhet rundt den økonomiske aktiviteten på kontinentalsokkelen og om mineralvirksomheten vil foretas av personer eller selskaper skattemessig hjemmehørende i utlandet eller i Norge. Advokatforeningen mener at det er derfor er viktig at departementet løpende vurderer rettsområdenes beskatningshjemler siden skatteplikten omfatter en nokså vid krets av aktiviteter.
3.4 Saklig virkeområde: Undersøkelse og utnyttelse av fornybare ressurser / Inntekt fra fornybare ressurser
Departementet viser til havenergilova som gjelder fornybar energiproduksjon til havs. Videre viser departementet til den nylig vedtatte havenergiforskriften som utfyller havenergilova og klargjør konsesjonsprosessen. Beskatningshjemmelen vil omfatte enhver utenlandsk aktør som undersøker, leter eller har konsesjon til å utnytte energiressurser på norsk kontinentalsokkel. Havenergilovas formål er å tilrettelegge for å utnytte fornybare energiressurser til havs i samsvar med samfunnsmessige målsettinger.
Departementet tar utgangspunkt i havenergilovas saklige virkeområde som fremgår av § 1-2, og gjelder fornybar energiproduksjon samt omforming og overføring av elektrisk energi til havs. «Fornybar energiproduksjon» er definert i § 1-4 og omfatter produksjon av elektrisk energi ved utnyttelse av fornybare energiressurser, som vind, bølger og tidevann. Det omfatter «energiproduksjon frå alle fornybare energiberarar innan det stadlige verkeområdet» . Begrepet «fornybare energiressurser» er teknologinøytralt og skal regulere alle nåværende og fremtidige fornybare energikilder til havs.
Videre viser departementet til begrepet «utnytte» som fremgår av havenergiloven § 1-3 der retten til å «utnytte fornybare energiressursar til havs tilhøyrer staten.»
Advokatforeningen finner begrepet «utnytte» tilstrekkelig avklart på nåværende tidspunkt.
Bestemmelsens funksjonelle virkeområde omfatter en videre krets av aktiviteter enn «utnyttelse» som for eksempel forundersøkelse etter fornybare energiressurser på den norske kontinentalsokkel. Forundersøkelse er regulert i havenergilova § 2-1. Havenergilovens kapittel 2 kan gi forskrift om forundersøkelse, og det kan fastsettes et nærmere avgrenset område som skal åpnes med sikte på tildeling av konsesjon. Konsesjoner reguleres av lovens kapittel 3.
Advokatforeningen finner begrepet «undersøkelse» tilstrekkelig avklart på nåværende tidspunkt. Likevel mener Advokatforeningen at departementet bør avklare om det allerede nå bør fastsettes forskrift om forundersøkelse for å klargjøre begrepet tilstrekkelig siden forskriften skal gjøre mulig reguleringer av tekniske innretninger som for eksempel vindmøller, og ev. undersøkelser av sjøbunn ved behov.
Departementet foreslår i høringsnotatet en begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som ved å undersøke, lete eller har konsesjon «utnytter» fornybare energiressurser på norsk sokkel. Bestemmelsens funksjonelle virkeområde omfatter forundersøkelse som gjennomføres av utenlandske kontraktører, og om utnyttelsen er satt bort til et utenlandsk selskap uten konsesjon samt indirekte kontraktsforhold som underentreprenører. Videre omfattes hjelpevirksomhet med tilknytning til utnyttelse av fornybare energiressurser på som forsyningstjenester. Advokatforeningen mener begrepene «undersøkelse» og «utnyttelse» synes på nåværende tidspunkt godt dekket i havenergilova kapittel 2 og § 1-3, og viser til punkt 3.2 ovenfor. Advokatforeningen vil likevel påpeke at det foreligger betydelig usikkerhet rundt den økonomiske aktiviteten på kontinentalsokkelen og om fornybare ressurser vil foretas av personer eller selskaper skattemessig hjemmehørende i utlandet eller i Norge. Advokatforeningen mener derfor at det er viktig at departementet løpende vurderer rettsområdenes beskatningshjemler siden skatteplikten omfatter en nokså vid krets av aktiviteter.
3.5 Saklig virkeområde: Undersøkelse og utøvelse av karbonhåndtering / Inntekt fra karbonhåndtering
Departementet viser til CO2-lagringsdirektiv (2009) som er utgangspunkt for de norske reglene for karbonfangst, transport og lagring og i hovedsak gjennomført på forskriftsnivå. Karbonhåndteringsaktiviteter i relasjon til petroleumsvirksomhet er regulert i petroleumsforskriften. Petroleumsforskriften regulerer fangst, transport og lagring av CO2 i petroleumsvirksomhet , og slike tiltak iverksettes i henhold til plan for godkjent utbygging og drift. Forskriften har også bestemmelser om samtykke til injeksjon og lagring av CO2, og om blant annet overvåking, tilsyn og etterdrift.
Videre viser departementet til at utenfor petroleumsvirksomhet regulerer lagringsforskriften utnyttelse av undersjøiske reservoarer til lagring av CO2 og transport av CO2 på kontinentalsokkelen. I lagringsforskriften tildeles undersøkelsestillatelser, letetillatelser og utnyttelsestillatelser , samt om transport av CO2.
Beskatningshjemmelen vil gjelde enhver utenlandsk aktør som deltar i aktivitet i tilknytning til undersøkelse, leting eller som utøver andre former for karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel, samt ulike former for hjelpevirksomhet.
I høringsnotatet viser departementet til at begrepet «karbonhåndtering» er ment å omfatte alle nåværende og fremtidige metoder for karbonfangst og -lagring på kontinentalsokkelen der begrepet omfatter fangst, transport og lagring av CO2, og transport og lagring av CO2.
Advokatforeningen mener departementet bør tydeliggjøre begrepet karbonhåndtering som er nokså vidt, og eventuelt samle oppsummeringen et sted i en egen paragraf om definisjon. Begrepet karbonhåndtering er i dag spredt på ulike forskrifter og ikke helt lett å forstå innholdet av.
Departementet foreslår i høringsnotatet en begrenset skatteplikt til Norge for utenlandske personer og selskaper som utøver karbonhåndtering på norsk kontinentalsokkel. Det er bare norske selskap som kan få letetillatelse og utnyttelsestillatelse etter lagringsforskriften. Utenlandske aktører omfatter virksomhet som kontraktører. Videre omfatter beskatningshjemmelen fangst, transport og lagring av CO2 i medhold av petroleumsforskriften, og undersøkelse etter lagringsforskriften, uavhengig av om selskapet har noen annen form for tilknytning til riket.
Advokatforeningen deler departementets vurdering, men viser til punkt 3.2 om skatteavtaler ovenfor.
Som for letetillatelse og utnyttelsestillatelse er det ingen krav om at det utenlandske selskapet selv har undersøkelsestillatelsen. Utenlandske selskap som undersøker etter undersjøiske reservoarer for lagring av CO2 som kontraktører, vil også være omfattet av bestemmelsens funksjonelle virkeområde. Det er ingen krav om direkte kontraktsforhold, og underentreprenærer med indirekte kontraktsforhold vil omfattes av bestemmelsens funksjonelle virkeområde, samt ulike typer hjelpevirksomhet.
Departementet foreslår i høringsnotatet en begrenset skatteplikt for utenlandske personer og selskaper som håndterer og undersøker karbonhåndtering på norsk sokkel. Advokatforeningen mener at begrepene «undersøker» og «utøver» synes på nåværende tidspunkt godt dekket i petroleumsforskriften og lagringsforskriften, og viser til punkt 3.2 ovenfor. Advokatforeningen vil likevel påpeke at det foreligger betydelig usikkerhet rundt den økonomiske aktiviteten på kontinentalsokkelen og om karbonhåndteringen vil foretas av personer eller selskaper skattemessig hjemmehørende i utlandet eller i Norge. Advokatforeningen mener det er derfor viktig at departementet løpende vurderer rettsområdenes beskatningshjemler, siden skatteplikten omfatter en nokså vid krets av aktiviteter.
3.6 Skattelovens regler for skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt
Departementet tar ikke stilling til om det bør innføres særskilte skatteregler for mineralforekomster, fornybare energiressurser og karbonhåndtering på nåværende tidspunkt. I fravær av slike særskilte skatteregler er det skattelovens regler for skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt for personer som får anvendelse.
Advokatforeningen ber departementet løpende vurdere om det ikke bør innføres særskilte skatteregler for de tre områdene, siden aktørene vil være underlagt det ordinære skatteregimet i Norge.
4 TO ALTERNATIVE TEKNISKE LØSNINGER TIL LOVENDRING
Departementet foreslår i høringsnotatet to alternative måter å formulere de foreslåtte lovendringene og ber om synspunkter på de to alternative tekniske løsningene. Advokatforeningen mener at skattelovens § 2-3 første ledd gir ny bokstav k, ny bokstav l og ny bokstav m en bedre oversikt og inndeling sammenlignet med ny bokstav k med nummerering. Videre mener Advokatforeningen at dersom beskatningshjemlene skal endres i fremtiden, vil det være enklere å gjøre dette arbeidet dersom hjemlene for skatt er skilt ut i hver sin bokstav.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær