Høring

Forslag til endringer i jernbaneloven og yrkestransportloven - tilbakeholdsrett for innleide billettkontrollører

Sendt: 21. oktober 2022

Adressat: Samferdselsdepartementet

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.

2 Sakens bakgrunn

Vi viser til Samferdselsdepartementets høringsnotat av 21. juli 2022 om vekteres tilbakeholdsrett på kollektivtransport. Høringsfristen er 21. oktober 2022.

Høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Anders Brosveet, Bernt Heiberg, Lars Mathias Enger, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Elisabeth Myhre, Stian Mæland, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland. Alle medlemmer har lang erfaring og god kompetanse innenfor de aktuelle rettsområdene.

3 Kommentarer til forslaget

Advokatforeningen har forståelse for at sniking utgjør et problem for transportselskapene og at det medfører betydelige tap i inntekter. Advokatforeningen er likevel på prinsipielt grunnlag negativt innstilt til lovforslaget om å møte dette problemet ved å utvide kretsen av personer som kan utøve fysisk makt mot borgerne. Lovforslaget innebærer en gradvis utvidelse av vekteres rolle og Advokatforeningen frykter at det kan være et første skritt på veien til innføring av gebyrpoliti og en privatisering av statens maktmonopol.

Advokatforeningen viser til de bekymringer Politiets fellesforbund ga utrykk for ved innføringen av tilbakeholdsrett for ansatte i kollektivselskaper (Ot.prp.nr. 74 (2001-2002) side 20). Politiets fellesforbund var da bekymret for at dette ville føre til en uthuling av lovverket og flytting av en grense som i sin tid ville kunne føre til videre utvidelse av kretsen som har rett til å pågripe. Advokatforeningen mener det lovforslaget som nå behandles, viser at frykten var begrunnet. Advokatforeningen viser også til høringsuttalelse fra Oslo Politidistrikt gjengitt i Ot.prp.nr.74 (2001–2002) på side 20 der ytterligere problematiske sider ved utvidelse trekkes frem.

Advokatforeningen er også bekymret for at tilbakeholdsretten skal utøves av innleide tjenesteleverandører som har en økonomisk interesse i å rettferdiggjøre sin egen tilstedeværelse. En slik egeninteresse kan sette anvendelsen av tilbakeholdsretten under et uheldig press. De forholdsmessighetsvurderinger som må foretas ved en slik tilbakeholdelse er kompliserte og krever en særlig utdannelse. Som Politiets fellesforbund vil Advokatforeningen sterkt advare mot et samfunn der trygghet for den enkelte blir avgjort av økonomiske hensyn.

At kollektivselskapene har valgt å omorganisere sin billettkontroll kan ikke gi tilstrekkelig grunnlag til en slik utvidelse.

Lovforslaget setter krav til at de innleide kontrollørene må være ansatt i vekterselskap med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven og at kontrollørene har gjennomført godkjent utdanning for vektere. Etter Advokatforeningens oppfatning er dette likevel ikke tilstrekkelig til å oppveie de negative prinsipielle sider ved lovforslaget.

4 Avslutning

Oppsummert er Advokatforeningens syn at lovforslaget ikke bør vedtas på prinsipielt grunnlag fordi det utfordrer statens maktmonopol ved å ytterligere utvide kretsen av private personer som kan utøve fysisk makt mot borgerne.


                                                   Vennlig hilsen

 

Jon Wessel-Aas                                                                   Merete Smith
leder                                                                                     generalsekretær