Forslag til nye EU-direktiver om produktansvar og erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold for skader forårsaket av kunstig intelligens
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til høringsnotat fra Justis- og beredskapsdepartementet av 8. februar 2023, med høringsfrist 5. april 2023.
Høringen gjelder EU-kommisjonens forslag til nye direktiver om produktansvar og erstatningsansvar utenfor kontraktsforhold for skader forårsaket av kunstig intelligens.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett. Lovutvalget består av Marit Asphaug (leder), Mari Grefslie, Christian Kjellby Nesset, Janne Eide Roalkvam, Einar I. Lohne og Jakob Mo Sanderød.
Advokatforeningen har følgende kommentarer til høringsnotatet og direktivforslagene.
3 Innledende kommentarer
Advokatforeningen mener det er fornuftig med direktiv som tilpasser produktansvaret til den digitale tidsalder, og direktiv som regulerer ansvaret for skade forårsaket av kunstig intelligens (AI).
Advokatforeningen vil i punkt 4 knytte noen kommentarer til produktansvarsdirektivet og i punkt 5 knytte noen kommentarer til AI-ansvarsdirektivet.
4 Direktivforslag COM (2022) 495 om produktansvar (produktansvarsdirektivet)
Advokatforeningen mener at forbrukernes rettigheter styrkes ved dette direktivforslaget. Det anses også som hensiktsmessig at bevisbyrden i større grad balanseres, tatt i betraktning at den digitale utviklingen kan medføre kompliserte produkter som vil kunne kreve særskilt kompetanse og ekspertise.
Advokatforeningen ønsker å knytte noen kommentarer til direktivforslagets artikkel 4 om definisjoner, artikkel 9 om bevisbyrde og artikkel 15 om åpenhet.
Artikkel 4
At ordet «produkt» også innebefatter produksjonsfiler og software er hensiktsmessig og i tråd med utviklingen, men det betyr nok en utvidelse i forhold til hvordan dette forstås i dag.
Artikkel 9
Artikkel 9 nr. 1 gjengir bevisbyrden slik den i hovedsak fremstår i norsk rett i dag. Artikkel 9 nr. 2 letter bevisbyrden for saksøker, men det kan likevel være noe usikkerhet rundt hvordan dette vil slå ut i praksis. Hva som er «relevante beviser» må nødvendigvis bli opp til domstolene å avgjøre.
Når det gjelder artikkel 9 nr. 4 og hvordan bokstav b er utformet, vil det antakelig i praksis gjøre at saksøker har bevisbyrden likevel.
Artikkel 15
For at dette skal kunne gjennomføres må det sannsynligvis innebære at et digitalt verktøy som for eksempel Lovdata, blir tilgjengelig for alle, og at alle dommer avgjort etter direktivet publiseres der.
5 Direktivforslag COM (2022) 496 om tilpasning av reglene om sivilrettslig ansvar utenfor kontraktsforhold til kunstig intelligens (AI-ansvarsdirektivet)
Advokatforeningen mener at forbrukernes rettigheter styrkes også ved dette direktivforslaget.
Som for direktivforslaget om produktansvar er Advokatforeningen enig i at det er riktig å tilpasse reglene om ansvar for skader forårsaket av AI. Det vises i den sammenheng til direktivets redegjørelse for at nettopp kompleksiteten ved AI kan gjøre det vanskelig eller uoverkommelig dyrt for den skadelidte å identifisere den ansvarlige og å oppfylle nødvendige krav til bevis.
Mange av virksomhetene som benytter AI opererer på tvers av landegrensene. En felles ansvarsregulering vil kunne bidra til større forutberegnelighet og rettsikkerhet både for virksomhetene og forbrukerne. Dette vil sannsynligvis også kunne tilrettelegge for ytterligere utvikling av AI. Motsatt, vil ulik ansvarsregulering fra land til land kunne bremse utviklingen av AI.
Advokatforeningen ønsker å knytte noen kommentarer til direktivforslagets artikkel 3 og 4.
Artikkel 3
Denne artikkelen omhandler fremleggelse av beviser. Advokatforeningen er enig med høringsnotatet i at reguleringen av bevistilgang nok allerede er ivaretatt gjennom den nåværende reguleringen i tvisteloven.
Artikkel 4
Denne artikkelen inneholder en presumpsjonsregel om årsakssammenheng og Advokatforeningen antar, som høringsuttalelsen, at en tilsvarende presumsjon i norsk rett krever en lovendring.
Advokatforeningen regner med at lettelse i bevisbyrdereglene for saksøker, gjør at det i den første tiden kan bli utfordrende for forsikringsselskapene å beregne risiko i ansvarforsikring tilknyttet AI. Det kan føre til begrensing i mulighetene for å få tegnet forsikring.
6 Avsluttende bemerkninger
Advokatforeningen støtter begge direktivforslagene.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær