Foreløpig rapport om rettsmedisinsk kompetanse i Norge
Sendt: 27. januar 2023
Adressat: Helsedirektoratet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til brev fra Helsedirektoratet mottatt den 13. desember 2022, med frist for å komme med innspill den 27. januar 2023.
Denne uttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens bistandsadvokatutvalg. Utvalget består av består av Kristin Fagerheim Hammervik (leder), Lina Therese Remlo, Inger Marie Sunde, Karoline Henriksen, Elisabeth Rød, Anette Torgersen, Christian Lundin, Cecilie Schjatvet og Erik Widerøe, som alle har lang erfaring og god kompetanse innfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens kommentarer
Når det gjelder undersøkelser av fornærmede i saker som omfatter ikke-seksualisert vold, finnes det ikke i dag noe formalisert tilbud. Advokatforeningen er enig i at dette bør være oppgaver som naturlig bør tilligge spesialister i rettsmedisin. Fornærmede som har blitt utsatt for ikke-seksualisert vold møter ofte helsetjenesten for å få helsehjelp, og det kan i praksis være svært tilfeldig hvilken kompetanse den aktuelle behandleren har i å foreta sakkyndige vurderinger, samt skrive erklæringer ment for rettsapparatet. Advokatforeningen er derfor enig i at det kan ha stor betydning å trekke inn en rettsmedisiner i saker som dette, enten for å gjøre undersøkelsen parallelt med, eller i etterkant av en gjennomgått/pågående behandling. Eventuelt for å gi en vurdering på bakgrunn av opplysninger som fremkommer av pasientjournal osv. Dette er spesielt viktig i alvorlige voldssaker (drapsforsøk, grov kroppsskade og grov voldtekt). Sporsikring bør gjøres så raskt som mulig, og derfor ikke nødvendigvis av rettsmedisiner. Advokatforeningen støtter også at en spesialist i rettsmedisin må ha god kunnskap og erfaring med arbeidet ved overgrepsmottak, og slik erfaring bør inngå i spesialistutdanningen. Det er intet til hinder for at spesialister i rettsmedisin kan delta i arbeidet, men hovedfunksjonen til rettsmedisinere må være å gi råd om tolkning av skader og utarbeidelse av erklæringer. Advokatforeningen støtter også at spesialister i rettsmedisin må ha god kunnskap og erfaring med undersøkelse av barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og dette bør også inngå i spesialistutdanningen.
Advokatforeningen forstår det slik at rettsmedisinsk undersøkelse av mistenkte gjerningspersoner i dag ikke enhetlig organisert. Rettsmedisinsk arbeid består overfor siktede både av sporsikring, rettstoksikologisk prøvetaking og dokumentasjon av skader på kropp. Det er spesielt rettstoksikologiske prøver og sporsikringsarbeid som haster. I dag gjøres dette dels av klinikere, dels av politiet. Rådgivning og utøvelse av rettsmedisinske undersøkelser av siktede gjerningspersoner bør helt klart inngå som del av oppgavene for rettsmedisinere. Rettsmedisinsk undersøkelse av mistenkt gjerningsperson kan være aktuelt i en stor andel av alvorlige voldssaker, særlig der personen blir pågrepet kort tid etter hendelsen. At kvaliteten på denne type undersøkelser er best mulig, kan også være i den siktedes interesse. Advokatforeningen forstår det slik at helsetjenesten i dag i liten grad prioriterer denne type undersøkelser. Årsaken til dette forstås å være uklar, men en mulig forklaring er at helsetjenesten har som hovedoppgave å yte helsehjelp. Oppfølging og behandling av de fornærmede som er utsatt for vold og/eller overgrep er således en naturlig oppgave, og sakkyndigoppgaver blir en oppgave i forlengelsen av den helsehjelpen som gis. Sakkyndigoppdrag rettet mot en mistenkt gjerningsperson uten behov for helsehjelp, vil derfor ikke være like naturlig. Uavhengig av dette er Advokatforeningen enig i at gjennomføring av sporsikring, prøvetaking og dokumentasjon vil være tidssensitivt både ved oppfølging av ofre og mistenkte gjerningspersoner.
Per i dag finnes ikke en formell ordning for rettsmedisinsk beredskapsvakt. For overgrepsmottak og undersøkelse av barn som har blitt utsatt for vold eller overgrep er det krav om døgnkontinuerlig vakt/beredskap. Oppdraget løses i dag i praksis noe ulikt i de ulike helseregionene og helseforetakene. Fra ekspertgruppen er det uttalt at en nasjonal ordning for beredskapsvakt ikke er ønskelig da dette ikke vil medføre tilstrekkelig kontinuitet og oppfølging i de enkelte sakene. Advokatforeningen har per i dag ingen klar formening om organiseringen av dette tilbudet, men støtter opprettelsen av en rettsmedisinsk beredskapsvakt.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær