Forslag til endringer i forskrift 16. desember 2004 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 29. mars 2023, med høringsfrist 24. mai 2023, om forslag til endringer i forskrift om utsendte arbeidstakere (FOR-2005-12-16-1566) for å gjennomføre regler som er fastsatt i direktiv (EU) 2020/1057 om fastsettelse av særlige regler om utsending av sjåfører i veitransportsektoren (heretter «særdirektivet») vedtatt 15.07.20.
Særdirektivet angir at de særlige regler er relatert til direktiv 96/71/EF (utsendingsdirektivet) og direktiv 2014/67/EU (om håndhevelse av utsendingsdirektivet) og endring av direktiv 2006/22/EF (minstevilkår veitransport) for så vidt gjelder krav til håndheving, og av forordning (EU) nr. 1024/2012 (IMI-forordningen).
I første avsnitt på side 4 i høringsnotatet vises det ved en inkurie til forordning nr. 1074/2012 (om import), der riktig referanse er 1024/2012 (IMI-forordningen).
Høringen er begrenset til den delen av «særdirektivet» 2020/1057 som omhandler utsending av sjåfører, og ikke den delen som gjelder kravene til håndheving av kjøre- og hviletidsbestemmelser.
Særdirektivet 2020/1057 gir visse særregler for utsending av sjåfører, som i dag reguleres av de generelle direktivene om utsending. Med unntak for særreglene gjelder fortsatt de generelle direktivene også for sjåfører.
Denne høringsuttalelsen er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett. Lovutvalget består av Oddvar Lindbekk (leder), Kristin Fjellby Grung, Tina Storsletten Nordstrøm, Nina Gundersen Sandnes, Christian Backe og Eirik Edvardsen, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
Høringen er også forelagt Advokatforeningens lovutvalg for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring, som har sluttet seg til disse merknadene. Lovutvalget for samferdsel og sjø-, luft- og annen transportrett inklusive sjøforsikring består av Anders Svinø (leder), Simone Ingeberg, Linn Kvade Rannekleiv, Oddbjørn Slinning og Herman Steen.
3 Kommentarer til høringsnotatet og forslag
3.1 Direktivets virkeområde og gjennomføring i utsendingsforskriften
Høringsnotatets kapittel 4 gjelder generelt om virkeområdet for særdirektivet og om gjennomføring i utsendingsforskriften.
Gjennomføring i utsendingsforskriften
Advokatforeningen støtter vurderingen av at gjennomføringen av direktivets regler bør skje gjennom endringer i utsendingsforskriften.
Angivelse av virkeområdet for direktivbestemmelser og foreslåtte forskriftsbestemmelser
Advokatforeningens har noen merknader knyttet til forslagets angivelse av virkeområdet til direktivbestemmelsenes «særlige regler» og de dertil foreslåtte forskriftsbestemmelser for sjåfører innen veitransportsektoren.
Særdirektivets avgrensning av virkeområdet er angitt til «standardutsendingstilfellene» (altså alternativet «sende for egen regning og under egen ledelse» mv.) i direktiv 96/71/EF art. 1 nr. 3 a (inntatt i aml. § 1-7 (2) a);
«… der treffer den i artikel 1, stk. 3, litra a), i direktiv 96/71/EF omhandlede grænseoverskridende foranstaltning.» (særdirektivets art. 1 nr. 2)
De særlige reglene gjelder dermed ikke for «konsern- og innleietilfellene» i direktiv 96/71/EF art. 1 nr. 3 b og c (inntatt i aml. § 1-7 (2) b og c).
Denne avgrensningen av virkeområdet, til «standardutsendingstilfellene», gjelder for alle bestemmelsene i særdirektivets artikkel 1. Dette fremgår av artikkel 1 nr. 1 og 2 lest i sammenheng;
«Denne artikkel fastætter særlige regler vedrørende …» og «Disse særlige regler finder anvendelse på …»(særdirektivets art. 1 nr. 1 og 2)
Advokatforeningen mener at overnevnte avgrensningen i artikkel 1 nr. 2 i særdirektivet – til «standardutsendingstilfellene» (ref. dir. 96/71/EF art. 1 nr. 3 a og aml. § 1-7 (2) a) - bør løftes opp i den foreslåtte virkeområdebestemmelsen i utsendingsforskriften § 1 andre ledd.
Dette for å få klart frem at denne avgrensningen til «standardutsendingstilfellene» er virkeområdet for og gjelder for alle særreglene i særdirektivet artikkel 1 og de dertil foreslåtte bestemmelsene i forskriftens § 14A til § 14E.
Advokatforeningen stiller videre spørsmål ved om det i forskriftens § 1 andre ledd også bør fremgå uttrykkelig at de generelle utsendingsbestemmelsene fortsatt gjelder for sjåfører innen veitransportsektoren utenfor særreglenes virkeområde. Dette for at den nye § 1 andre ledd ikke skal oppfattes som en generell henvisning til §§ 14A flg. for gods- og persontransport.
I forlengelsen av dette stiller Advokatforeningen også spørsmål ved om formuleringen i den foreslåtte § 14 A (1) er i tråd med det tiltenkte innholdet.
Advokatforeningen oppfatter det slik at den foreslåtte § 14 A (1) ikke er tiltenkt å være en uttømmende angivelse av når det foreligger utsending innenfor «standardutsendingstilfellene», men at den er ment å presisere og klargjøre visse tilfeller, innenfor den større kategorien som også kan romme noe mer.
Advokatforeningen mener at formuleringen i den foreslåtte § 14 A (1) kan leses som en ramme for hva som utgjør utsending innenfor «standardutsendingstilfellene» (ref. formuleringen «Utsending foreligger når …»). Dersom formålet er å klargjøre noen situasjoner, uten å oppfattes som en ramme, kommer dette etter Advokatforeningens syn klarere frem ved å endre fra
«Utsending foreligger når utenlandsk virksomhet etter avtale med en mottaker av transporttjeneste i Norge sender ut en sjåfør for egen regning og risiko og under egen ledelse for å utføre …»
til
«Der utenlandsk virksomhet etter avtale med en mottaker av transporttjeneste i Norge sender ut en sjåfør for egen regning og risiko og under egen ledelse, anses det som utsending når sjåføren sendes for å utføre …»
eller lignende.
Advokatforeningen oppfatter videre at plasseringen av definisjonen av standardutsendingstilfellene («for egen regning og risiko» osv.) inne i første ledd på den foreslåtte § 14 A, kan gjøre det uklart at standardutsendingstilfellene også er en ramme for de særlige reglenes virkeområde når vi kommer til unntakene i andre ledd i forslaget til § 14 A (2).
Dette vil etter Advokatforeningens syn komme klarere frem dersom denne avgrensningen tas inn overordnet i § 1 andre ledd som foreslått ovenfor, eventuelt gjentas som en felles ramme for alle ledd i § 14 A. Advokatforeningen ser at det er inntatt henvisninger til denne rammen fra § 14 B flg., ved at det er inntatt henvisninger tilbake til «som nevnt i § 14A første ledd». Dette kommer imidlertid ikke frem for § 14 A andre til femte ledd, slik første ledd nå er formulert.
Avgrensning mht. størrelse på kjøretøy mv.
Til den foreslåtte avgrensningen av virkeområde mht. størrelse på kjøretøy mv., omtalt i notatets pkt. 4.2.2 første to avsnitt, ber Advokatforeningen departementet vurdere om forslaget innebærer en begrensning på direktivbestemmelsenes virkeområde som medfører at direktivet ikke fullt ut blir gjennomført i norsk rett. Advokatforeningen oppfatter det videre slik at departementet her foreslår en avgrensning som skal være enkel å praktisere, men som må oppdateres senere som følge av allerede vedtatte forordninger. Advokatforeningen ber departementet derfor også vurdere av lovtekniske hensyn om det er mulig å angi en formulering som ikke er avhengig av å overvåkes og oppdateres.
3.2 Direktivets bestemmelser om når en sjåfør skal og ikke skal anses for å være utsendt.
Høringsnotatets kapittel 5 og 6 knytter seg til særregler om når en sjåfør skal og ikke skal anses for å være utsendt.
Ut over de overnevnte innspill med hensyn til klargjøring av at virkeområdet for bestemmelsene er «standardutsendingstilfellene» iht. 96/71/EF art. 1 nr. 3 a, har Advokatforeningen ikke ytterligere merknader til de foreslåtte bestemmelsene.
3.3 Direktivets bestemmelser om administrative krav og kontrolltiltak og sanksjoner
Høringsnotatets kapittel 7 knytter seg til hvilke administrative krav og kontrolltiltak medlemslandene kan iverksette, og særlig relasjonen til håndhevingsdirektivet art. 9. Advokatforeningen har ikke merknader til forslagene i kapittel 7.
Høringsnotatet kapittel 8 knytter seg til krav til sanksjoner for brudd på særdirektivets utsendingsregler. Departementet legger til grunn at dagens regelverk tilfredsstiller direktivets krav. Advokatforeningen har ikke merknader til dette.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær