Forslag til endringer i tvisteloven og barnelova
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet, publisert den 30. juni 2023, med høringsfrist den 25. september 2023.
Høringen gjelder forslag til endringer i tvisteloven og barnelova som skal sikre at plikten etter tvisteloven til å oppgi navn og andre personalia ved innledningen til parts- og vitneavhør, ikke medfører at en sperret adresse avsløres.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift. Lovutvalget består av advokatene Christian Reusch (leder), Bettina Banoun, Ole Kristian Rigland, Carl Edvard Roberts, Atle Skaldebø-Rød og Mira Tengesdal Torstenbø, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslaget
Advokatforeningen støtter forslaget til ny bestemmelse i barnelova § 61 e for å ivareta formålet bak et vedtak om sperret adresse etter folkeregisterloven § 10-4 i foreldretvister som behandles i domstolene.
Advokatforeningen stiller imidlertid spørsmål ved om det er hensiktsmessig å begrense adgangen til å gjøre unntak fra plikten til å oppgi navn og andre personalia til én sakstype. Folkeregisterlovens regler om adressesperre gjelder generelt som et beskyttelsestiltak for trusselutsatte personer. Sperrede opplysninger kan bare utleveres på særskilte vilkår, se folkeregisterloven § 10-4 og Prop. 164 L (2015-2016) pkt. 18.4.5. Det fremstår i så måte som et paradoks om det i andre saker enn foreldretvister skal være et lovfestet utgangspunkt at en part eller et vitne må oppgi informasjon som er sperret (gradert) etter folkeregisterloven § 10-4, og med det risikere at slike opplysninger blir tilgjengelig for en trusselutøver eller andre, se Kripos' veiledning 13. januar 2023 om behandling av opplysninger om personer med adressesperre pkt. 1.1 og 5.2.
Som påpekt i høringsnotatet, må en eventuell generell regel avveies mot partenes rett til kontradiksjon. Dette kan trolig ivaretas ved at bestemmelsen gir retten kompetanse til å gjøre unntak fra plikten til å oppgi navn og andre personalia der dette finnes nødvendig for å ivareta formålet med den sperrede adressen, og det ut fra hensynet til kontradiksjon og sakens opplysning ikke anses betenkelig at opplysningene kun gis skriftlig til retten. Her vil vurderingen kunne slå ulikt ut for ulike typer personopplysninger. Eksempelvis vil adressen til en part eller et vitne normalt ikke være av betydning for partenes mulighet til kontradiksjon, jf. også tvistelovens mulighet til unntak i § 24-8 (2). Adressen vil først og fremst være av betydning for muligheten til senere å komme i kontakt med vitnet, for eksempel i forbindelse med en ankebehandling. Dette formålet vil være ivaretatt om opplysningene gis skriftlig til retten uten å bli tatt inn i rettsboken.
Slik tvisteloven § 24-8 er formulert i dag, vil det også være en risiko for at vitner som risikerer å måtte gi opplysninger som eksponerer en sperret adresse, vegrer seg for å avgi forklaring. Selv om vitner kan pålegges å møte (tvl. § 13-3), så er terskelen i praksis høy for å innkalle vitner som ikke ønsker å møte og avgi forklaring. Også dette kan tilsi at det bør være en generell adgang for retten til å gjøre unntak fra § 24-8 (1) der vitnet har sperret adresse, og retten ikke finner det betenkelig at opplysningene bare gis skriftlig til retten.
Avslutningsvis kommenteres det kort at Advokatforeningen på generell basis er av den oppfatning at det ikke er grunnlag for noen – verken parter eller vitner – å oppgi adressen i åpen rett.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær