Forslag til direktiv om rett til reparasjon av varer
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 22. juni 2023 vedrørende EU-kommisjonens forslag COM (2023) 155 til nytt direktiv om felles regler for å fremme reparasjon av varer og endring av forordning (EU) 2017/2394 og direktivene (EU) 2019/771 og (EU) 2020/1828.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft. Lovutvalget består av Arne Oftedal (leder), Cathrine Aulie, Einar Bratteng, Cathrine Hambro, Liv Monica Stubholt, Tina Storsletten Nordstrøm og Camilla Meland Madsen. Samtlige utvalgsmedlemmer har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til de enkelte forslagene
3.1 Innholdet i direktivet – en styrking av forbrukerrettigheter?
Advokatforeningen påpeker at direktivet er en del av EUs satsing på «empowering consumers in the green transition». Hovedutfordringen med direktivforslaget i et miljøperspektiv og i lys av europeiske og norske politiske ambisjoner gjennom handlingsplanen(e) for sirkulær økonomi, er at det ikke griper til kjernen i problemet. Kjernen i problemet er at det gjennomgående er for dyrt å reparere produkter, en utfordring dette direktivet ikke kan sies å være med på å løse. Det er derfor betimelig å reise grunnleggende spørsmål ved direktivets berettigelse og særlig må dette gjelde når dette direktivet ikke medfører noen klar styrking av norske forbrukerrettigheter, jf. nedenfor.
3.1.1 Fullharmonisering vs. minimumsharmonisering
Advokatforeningen påpeker at direktivet er et såkalt fullharmoniseringsdirektiv, som på europeisk nivå sikkert kan fremstå som et nødvendig virkemiddel. I norsk kontekst er imidlertid forbrukerrettigheter relativt godt sikret gjennom en rekke reguleringer i lov og forskrift. Direktivet går på enkelte punkter lenger enn gjeldende rett, men innebærer også en svekkelse av forbrukerrettigheter særlig i forhold til forbrukerens rett til å velge mellom reparasjon og omlevering. I den grad nasjonale regler går lenger enn direktivet mener Advokatforeningen derfor at norsk posisjon bør være at nasjonale regler kan stå. Med andre ord bør direktivet være et minimumsdirektiv. Også regeltekniske hensyn tilsier en slik tilnærming.
Nasjonal gjennomføring av et fullharmonisert forbrukerdirektiv vil øke kompleksiteten og dermed tilgjengeligheten av forbrukerlovgivningen. På forbrukerområdet er det et selvstendig poeng at lovteksten er så klar og tilgjengelig som mulig, nettopp fordi det er så mange potensielle brukere av regelverket. På andre områder hvor brukerne primært er profesjonelle, vil slike hensyn kunne ha mindre vekt. Gitt at direktivet blir fullharmoniserende bør departementet benytte anledning til å vurdere om dagens forbrukerlovgivning samlet ivaretar hensyn til klarhet og tilgjengelighet for brukerne av regelverket. Dersom forbrukerlovgivningen ender opp som et «lappeteppe» av ulike direktiver fra EU, så finner Advokatforeningen dette klart uheldig.
3.1.2 Svekkelse av norske forbrukerrettigheter
Advokatforeningen påpeker at norske forbrukere gjennomgående er relativt godt beskyttet selv om det naturlig nok alltid er rom for forbedring.
Advokatforeningen merker seg at forbrukernes rett til å velge mellom retting og omlevering begrenses etter forslaget, jf. endringer i direktiv (EU) 2019/771 om visse aspekter ved avtaler om salg av varer (det reviderte forbrukerkjøpsdirektivet). Isolert sett er dette i tråd med en av målsettingen i en sirkulær økonomi som er at produktene skal vare lenger. Utfordringen slik Advokatforeningen ser det er at forbrukeren fortsatt skal bære kostnadene ved å avdekke og klarlegge årsaken til at produktet må repareres. De ni varekategoriene som er identifisert dreier seg om relativt kompliserte elektroniske produkter, hvor kostnadene knyttet til kartlegging potensielt kan bli uforholdsmessig store i forhold til den økonomiske verdien av produktet. I tillegg skal forbrukeren dekke kostnadene ved reparasjon, så lenge det ikke dreier seg om en kontraktsmessig mangel. Advokatforeningen har derfor vanskeligheter med å se at direktivforslaget i særlig grad vil bidra til økt reparasjon av produkter.
Advokatforeningen antar at det i et forbrukerperspektiv i norsk rett må trekkes en grense mellom reparasjon som følge av kontraktsmessig mangel og reparasjon i andre tilfeller. Dette vil innebære et sterkere incentiv for produsentene til å bringe reparasjon over i kategorien «reparasjon som ikke er følge av mangel ved produktet».
3.1.3 Styrking av norske forbrukerrettigheter
Advokatforeningen er positiv til følgende sider av direktivet:
- Informasjonsplikt om muligheter for reparasjon
- Reparasjonsplikt også for produsenter som ikke står i et direkte kontraktsforhold til forbruker
- Digital plattform for reparasjonstjenester
Advokatforeningen finner likevel grunn til å understreke at effekten av ovennevnte tiltak er tvilsom all den tid forbrukeren fullt ut må dekke kostnadene ved reparasjon, jf. ovenfor.
Advokatforeningen er positive til at det etableres informasjonsplikt om reparasjon, hvor det kan tenkes at enkelte virksomheter vil kunne se på et tilbud om reparasjonstjenester som et konkurransefortrinn. Dersom virksomheter av eget initiativ (utover mangelstilfellene) tilbyr reparasjon til fast eller redusert pris kan dette tenkes å virke positivt på andelen produkter som repareres. Dette forutsetter imidlertid at virksomheten påtar seg forpliktelser utover de som følger av direktivet.
Advokatforeningen er videre positive til at produsenter får reparasjonsplikt for sine produkter, selv om de ikke står i et direkte kontraktsforhold til den som besitter produktet. Prinsipielt er dette viktig og har likhetstrekk med en form for avdempet produsentansvar som er innført på en rekke andre områder, særlig knyttet til avfallshåndtering, jf. avfallsforskriften, jf. EUs rammedirektiv for avfall (2008/98/EF) art. 11 flg. Advokatforeningen antar at en slik begrenset plikt har begrenset betydning for produsentene da disse i stor utstrekning allerede i en viss grad tilbyr reparasjonstjenester.
Advokatforeningen ser videre positivt på at det etableres en digital plattform for reparasjonstjenester og at det slikt sett legges til rette for et marked for reparasjon av produkter med begrenset økonomisk verdi. Advokatforeningen er imidlertid spørrende til om hvordan et slikt system skal finansieres. Advokatforeningen påpeker at det eksisterer et produsentansvar for elektronikk og elektriske produkter, jf. avfallsforskriften kap. 1. Det bør vurderes om det er mulig å finansiere et slikt system gjennom dette produsentansvaret.
3.2 Konsekvenser for norsk rett
Når det gjelder de konkrete rettslige konsekvensene så legger Advokatforeningen til grunn at nasjonale regler knyttet til reparasjon og omlevering som følge av kontraktsmessige mangler i all hovedsak kan videreføres. Advokatforeningen oppfatter imidlertid forslaget slik at i tilfeller hvor det er tale om en regulert produktkategori så vil forbrukeren ikke lenger står like fritt til å velge mellom omlevering og reparasjon, jf. direktiv 2019/771/EU.
Selv om miljøhensyn skulle kunne begrunne en slik innskrenking finner Advokatforeningen det betenkelig at opparbeidede rettigheter som innskrenker individets valgfrihet begrenses. Prinsipielt bør forbrukeren selv vurdere om hva som finnes mest hensiktsmessig. I mange tilfeller vil andre legitime hensyn enn miljø kunne motivere forbrukerens valg. Det kan være tilfelle hvor forbrukeren av ulike grunner har behov for produktet raskt, f.eks. en familie- og samlivssituasjon som tilsier at omlevering er å foretrekke i stedet for en potensielt langvarig reparasjonsprosess. Selv om inngrepet i forbrukerens rettigheter kan sies å være lite, så er det likevel betenkelig at helt overordnede miljøhensyn som resulterer i regelverk med svært tvilsom miljøeffekt benyttes til å innskrenke opparbeidede rettigheter.
I denne forbindelse mener Advokatforeningen det er viktig at endringer som innskrenker rettigheter ikke ses enkeltvis, men i sum og i lys av de betydelige regelverksendringer som nå kommer fra EU og som Norge er forpliktet til å innta i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
3.2.1 Hensyn til klarhet og tilgjengelighet
Advokatforeningen påpeker på generelt grunnlag at det er foreslått en rekke endringer i EUs forbrukerlovgivning, og at dette bare er ett av flere. Barne- og familiedepartementet hadde nylig på høring EUs forslag til «grønnvasking» og endring av «Unfair Commercial practices directive». Klima- og miljødepartementet har på høring et nytt forslag til lov om rammeverk for bærekraftige produkter som en oppfølging av EUs Ecodesign-forordning. Det er forbindelseslinjer mellom disse forslagene.
På forbrukerområdet med et stort antall brukere av regelverket er det viktig at grunnleggende krav til klarhet og tilgjengelighet av rettigheter blir ivaretatt, slik at forbrukere i størst mulig grad selv blir i stand til å forstå og ivareta sine rettigheter. Advokatforeningen ber departementet vurdere om det er behov en koordinering med andre departementer. Advokatforeningen merker seg at departementet legger opp til en begrenset nasjonal gjennomføring. Advokatforeningen er imidlertid av den oppfatning at det kan være grunnlag for en større gjennomgang av strukturen på norsk forbrukerlovgivningen i lys av de etter hvert mange initiativ som er kommet fra EU knyttet til regulering av forbrukervern.
Advokatforeningen mener det kan være grunn til å se på mulighetene for en ny «forbrukerlov» hvor ulike sider av EUs reguleringer av forbrukervern kan gjennomføres på en helhetlig og strukturert måte.
3.2.2 Nasjonal gjennomføring
Gitt at departementet mener at klarhets- og tilgjengelighetshensyn er ivaretatt, så påpeker Advokatforeningen at regelverksforslaget i all hovedsak gjelder regulering av reparasjon av visse typer produkter utenfor kontrakt. Advokatforeningen er av den oppfatning at regelverket bør implementeres som et eget kapittel i forbrukerkjøpsloven eller alternativt som et kapittel i Klima- og miljødepartementets forslag til lov om rammeverk for bærekraftige produkter.
3.2.3 Endringer i annet regelverk
Regelverket vil kreve endringer i norsk rett utover forbrukerkjøpsloven og som nevnt ovenfor vil det trolig være behov for regler knyttet til drift av en database og plattform for markedsføring av tjenester knyttet til reparasjon av produkter omfattet av direktivforslaget. Det eksisterer allerede et produsentansvar for elektronisk og elektrisk avfall gjennom EUs WEEE-direktiv som er implementert i norsk rett gjennom avfallsforskriften kap. 1. Advokatforeningen mener det bør ses på muligheten for om dette kan finansieres og driftes gjennom eksisterende ordninger.
4 Avslutning
Advokatforeningen er av den oppfatning at forslaget i liten grad vil bidra til økt reparasjon av produkter. Forslaget medfører ikke en styrking av norske forbrukerrettigheter, men har likevel positive sider ved at forslaget i det minste tilrettelegger for økt reparasjon. Advokatforeningen understreker at europeisk regulering av forbrukervern er omfattende og økende, noe som innebærer at det er viktig at regelverket gjennomføres på en strukturert og helhetlig måte som ivaretar tilgjengelighets- og klarhetshensyn for brukerne av regelverket.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær