Forslag til endringer i bokføringsforskriften om oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i utlandet
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høring fra Skattedirektoratet (sak 2024/2569) angående endringer i bokføringsforskriften om oppbevaring av elektronisk regnskapsmateriale i EØS-området, Storbritannia og Sveis uten at det må søkes om det.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Eirin Helen Hauvik, Christopher Sparre-Enger Clausen, Gry Hvidsten, Kari Gimmingsrud og Knut-Erik Jakhelln, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer
Advokatforeningen stiller seg positive til forslaget om å utvide adgangen til å oppbevare elektronisk regnskapsmateriale uten søknad til å omfatte EØS-området, Storbritannia og Sveits.
Advokatforeningen mener at endringen vil bidra til å redusere det som kan virke som inkonsekvente krav til lokasjon for lagring av data i ulike regelverk. Høringsnotatet peker blant annet på at det for person-opplysninger ikke gjelder et tilsvarende krav og at det f.eks. for banker heller ikke gjelder et tilsvarende krav til oppbevaring av data i bestemte land. Utvelgelsen av hvilke land elektronisk regnskapsmateriale kan oppbevares i basert på hvilken adgang myndighetene har til å innhente informasjon fra disse landene gjennom skatte-/bistandsavtaler og avtaler som sikrer effektiv politietterforskning, fremstår fornuftig.
Advokatforeningen antar også at endringen vil kunne gi bokføringspliktige større tilgang til sikre og konkurransedyktige skybaserte løsninger for oppbevaring av regnskapsopplysninger.
Skattedirektoratet ber i punkt 5.3.2 om høringsinstansenes syn på spørsmålet om hvorvidt det bør forskriftsfestes et krav om at avtalen mellom den bokføringspliktige og tjenestetilbyderen skal sikre tilgang for norske myndigheter til materialet.
Advokatforeningen mener at intensjonen bak dette er god, men ber Skattedirektoratet ta med i betraktningen at det så langt Advokatforeningen kjenner til, vil være et særnorsk krav til avtalens innhold. En slik avtale vil som hovedregel være basert på tilbyderens standardvilkår. Erfaringsmessig kan det være begrenset mulighet til å påvirke innholdet i en slik avtale. Effektiviteten av et slikt krav om avtalemessig hjemmel kan derfor være begrenset, og kan medføre at utvalget av tjenester som er reelt tilgjengelig for den bokføringspliktige blir begrenset. Antallet tilfeller hvor den bokføringspliktige ikke kan eller vil bistå myndighetene er ifølge høringsnotatet begrenset. Videre er det i høringsnotatet pekt på at begrunnelsen for at oppbevaring skal tillates i EØS-området samt Storbritannia og Sveits dels bygger på at det for disse landene i utgangspunktet er gode muligheter for myndighetene å få tilgang på informasjon uavhengig av avtalemessig grunnlag mellom virksomhet og tjenestetilbyder.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær