Forslag til endring av antall år det kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsbrev datert 21. desember 2023 foreslått endringer i utlendingsloven § 34 om midlertidig kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Departementet foreslår en endring i utlendingsloven § 34 annet ledd som innebærer at en utlending kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse i inntil fem år i stedet for tre år som er dagens grense. Videre foreslår departementet en endring i bestemmelsens tredje ledd som innebærer at asylsøknader kan stilles i bero i inntil fem år i stedet for tre år som er dagens grense.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget for asyl- og utlendingsrett består av Olga Halvorsen (leder), Per-Erik Gåskjenn, Félix Oliver Helle, Maral Houshmand, Daniel Riibe-Stokland, Kjetil Sørensen og Ida Kumrije Rusiti, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens kommentarer
Advokatforeningen har forståelse for at det store antallet ukrainske flyktninger som har ankommet Norge siden februar 2022 har medført en situasjon som ikke uten videre er sammenlignbar med noe som Norge har opplevd tidligere. Vi har videre forståelse for at dette kan gjøre det nødvendig å se på gjeldende regelverk om kollektiv beskyttelse og tidsrammene for dette.
Advokatforeningen er videre innforstått med at dersom dagens regelverk opprettholdes, så vil man risikere å komme i en situasjon der ukrainere vil bli sendt tilbake til Ukraina etter tre år dersom de ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse etter en individuell vurdering etter utlendingsloven § 28, eller der man ikke oppfyller vilkårene til videre opphold med utgangspunkt i utlendingsloven § 38. Dette er ikke ønskelig all den tid situasjonen i Ukraina fortsatt er svært uavklart.
Med utgangspunkt i det ovennevnte vil Advokatforeningen ikke være ubetinget negativ til en lovendring, men mener at enkelte særlige forhold bør ivaretas.
Generelt innebærer en økende bruk av midlertidige tillatelser en situasjon som Advokatforeningen ser kan være integreringshemmende. Dette vil kunne være en uheldig effekt av den foreslåtte lovendringen. Med utgangspunkt i den foreslått lovendringen vil en ukrainer tidligst kunne påregne å opparbeide seg permanent oppholdstillatelse i Norge etter 10 års botid. Dette er svært lang tid.
Dertil kommer at lovendringen utfordrer forholdet til Grunnloven § 97 og forbudet mot tilbakevirkende kraft. Ukrainere i Norge har gjennom gjeldende regelverk hatt en forventning om inntil tre år med kollektiv beskyttelse og deretter mulighet for nye tillatelser som ville kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. For å avhjelpe denne situasjonen foreslår Advokatforeningen at det for de som har fått opphold etter dagens regelverk lages en overgangsordning som innebærer at dersom grunnlaget for videre opphold etter fem år fortsatt er til stede, bør de to siste årene under kollektiv beskyttelse likevel telle med som grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Dette vil da sikre at de som er under dagens ordning uansett vil kunne opparbeide seg permanent oppholdstillatelse etter åtte år, og ikke ti, som en eventuell lovendring vil medføre.
4 Avslutning
Advokatforeningen vil videre særlig påpeke at svært lang tid med midlertidige tillatelser er særlig uheldig for barn og andre spesielt sårbare personer. Hensynet til barnets beste jfr. utlendingsloven § 38, grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1, tilsier at man i særlig grad bør plukke ut denne type saker og gi tillatelser som danner grunnlag for permanent opphold på et tidligere tidspunkt enn det som de foreslåtte lovendringene legger opp til.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær