Forslag til endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen som gjøres ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Finansdepartementet publisert den 12. januar 2024, med høringsfrist den 23. februar 2024.
Høringen gjelder endringer i finansforetakslovens regler om egnethetsvurderingen som gjøres ved etterfølgende erverv av kvalifiserte eierandeler i finansforetak.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansering og valuta. Lovutvalget består av Carine Lindman-Johannesen (leder), Eirik Solem, Jan Bjørnsen, Elisabeth Eriksson, Hillevi Torngren Myhre, Sanne Hanne Ringnes og Hilde Høksnes, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Advokatforeningens merknader
Advokatforeningen er positiv til at Norge tar ESAs kritikk til etterretning og bringer norske regler i samsvar med EØS-avtalen. Advokatforeningen har to innspill til høringen, som også er fremhevet av advokatfirmaene BAHR og Wiersholm.
3.1 Reglene om eierkontroll i betalingsforetak
Når reglene først endres, bør myndighetene også benytte muligheten til å korrigere reglene om eierkontroll i betalingsforetak.
I Norge er reglene om eierprøving i betalingsforetak de samme som for alle andre finansforetak. Men den underliggende EØS-retten viser at eierprøvingen i betalingsforetak er ment å være mindre streng enn den som skal foretas i relasjon til banker, kredittforetak og forsikringsselskaper.
Artikkel 23 i CRD og artikkel 59 i Solvens II sier at tilsynsmyndigheter kan nekte et erverv dersom det påvises «reasonable grounds for doing so». Finansforetaksloven § 6-4 (2) reflekterer dette med at ervervet skal nektes gjennomført dersom det er «rimelig grunnlag for tvil om erververens egnethet».
I betalingstjenestedirektivet (PSD2) er imidlertid terskelen for å nekte samtykke til erverv av kvalifisert eierandel høyere enn dette: Artikkel 6 fastslår at ervervet skal nektes dersom tilsynsmyndigheten mener at erververen «is likely to operate to the detriment of the prudent and sound management of the payment institution». Ordet «likely» tilsier sannsynlighetsovervekt, som er en høyere terskel enn «rimelig grunnlag for tvil». Sammenlignet med bank- og forsikringsdirektivet, skal det derfor mer til for å nekte gjennomføring av erverv av kvalifisert eierandel i et betalingsforetak. Denne forskjellen fremgår ikke av de norske reglene, jf. finansforetaksloven §§ 1-3(2) og 6-4 (2) og (motsetningsvis) finansforetaksforskriften § 2-1.
Artikkel 107 i PSD2 fastsetter fullharmonisering, hvilket betyr at det ikke er adgang til å innføre regler som avviker fra PSD2. Dette innebærer at kriteriene for eierkontroll i finansforetak sannsynligvis strider mot EØS-retten.
Motstriden kan rettes opp ved å endre finansforetaksforskriften slik at § 2-1 gjør unntak for lovens § 6-4 (2), og at man i forskriftens kapittel 6 angir de relevante kriteriene for eierprøving etter PSD2. Advokatforeningen anbefaler at slike endringer utarbeides.
3.2 Egnethetsvurdering ved konsesjonsinnvilgelse
Forslagene i høringsnotatet gjelder reglene i finansforetaksloven § 6-3 om egnethetsvurderingen som skal foretas ved etterfølgende erverv eller økning av eierandel som utløser krav om godkjenning etter finansforetaksloven § 6-1. Derimot gjelder forslaget ikke egnethetsvurderingen av eiere som skal foretas i forbindelse med konsesjonsprosesser, og heller ikke konsesjonsvilkår knyttet til forholdet til eierne.
Nåværende § 6-3 har en liste med vurderingsmomenter i bestemmelsens andre ledd bokstav a til g, som Finanstilsynet (etter delegasjon fra departementet) “særlig skal ta i betraktning” i egnethetsvurderingen av eieren. Bestemmelsen gir for det første uttrykk for at listen ikke er uttømmende, og at det derfor kan tas hensyn til andre momenter ved vurderingen. For det andre har bestemmelsen opplistet flere vurderingsmomenter enn det som følger av EU-direktivene bestemmelsen er ment å gjennomføre, mer spesifikt nåværende bokstav c om erververens innflytelse, og bokstav d om erververen er underlagt finansielt tilsyn. ESA mener at vurderingskriteriene i direktivene er ment å være uttømmende, slik at finansforetaksloven gir norske myndigheter videre rom for skjønnsutøvelse enn det som følger av EU-retten.
Som følge av ESAs syn foreslår Finansdepartementet nå å endre § 6-3. Finansdepartementet skriver at endringene er av lovteknisk karakter og ikke medfører noen realitetsendring. Etter Advokatforeningens vurdering vil imidlertid endringene i § 6-3 også være av materiell art. Listen over vurderingsmomenter i bestemmelsens andre ledd skal inkluderes i første ledd, og det skal fremgå at listen er uttømmende, ved å innta passusen “[v]urderingen skal bygge på følgende kriterier”.
Vurderingsmomentet i nåværende bokstav c foreslås også fjernet. Med andre ord skal det i egnethetsvurderingene fremover ikke tas hensyn til “om erververen vil kunne bruke den innflytelse eierandelen gir, til å oppnå fordeler for egen eller tilknyttet virksomhet, eller indirekte øve innflytelse på annen næringsvirksomhet, samt om ervervet vil kunne føre til at foretakets uavhengighet blir svekket”. Det samme gjelder vurderingsmomentet “om erververen og dennes virksomhet er undergitt finansielt tilsyn” i nåværende bokstav d.
Med endringene er det Finansdepartementets syn at reglene for egnethetsvurdering av etterfølgende erverv i bank og forsikring vil være i tråd med EU-direktivene. Det kan likevel spørres om dette i praksis vil være riktig.
For det første er momentet i bokstav c i konsesjonspraksis benyttet som grunnlag for at det i banker og forsikringsselskaper er satt en grense på 25 prosent eierandel for private eiere (andre eiere enn finansforetak). Fjerningen av bokstav c skulle derfor tilsi en endring av denne praksisen, men Finansdepartementet uttaler likevel at endringene ikke medfører noen realitetsendring.
For det annet er banker og forsikringsselskaper ofte underlagt til dels betydelige vilkår i selve konsesjonen gitt av departementet. Slike vilkår knytter seg blant annet til foretakets forhold til eierne, og eiernes mulige innflytelse på foretaket. At det ikke blir adgang til å legge vekt på eiernes mulige innflytelse på foretaket etter ny § 6-3, begrenser likevel ikke vilkårene i foretakets konsesjon. Det er derfor uklart hvordan allerede fastsatte vilkår om eierinnflytelse i bank og forsikringsselskap vil bli praktisert i lys av lovendringene, og hva slags betydning fastsatte vilkår vil få i fremtidige erverv som krever godkjenning. Det er videre uklart om slike vilkår kan settes i fremtidige konsesjoner.
Etter Advokatforeningens syn bør endringen i § 6-3 medføre at praksisen med å sette grenser for eierandelen i eierkontrollsaker endres, slik at Finansdepartementet ikke kan stille vilkår i konsesjonen som ikke kan stilles ved en senere eierprøving og at tidligere stilte vilkår som er i strid med ny § 6-3 ikke lenger gjelder. Dette bør presiseres av Finansdepartementet.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær