Forslag til nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing mv. av personkjøretøy
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til Finansdepartementets høringsnotat datert 1. november 2023. Fristen for å sende inn høringsuttalelse var 1. februar 2024.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for avgiftsrett. Lovutvalget består av Cecilie Aasprong Dyrnes (leder), Trond Egil Egebakken, Kari-Ann Mosti, Frode Heggdal Larsen og Nils Flesland Bull.
Høringen gjelder forslag om nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing mv. av personkjøretøy.
Forslaget må ses i lys av anmodningsvedtak nr. 35 (2021-2022) pkt. 13 der Stortinget ba regjeringen om å utrede tiltak for å øke andelen av elbiler i leasingmarkedet og varebilmarkedet. I Meld. St. 2 (2021-2022) pkt. 4.5 varslet Finansdepartementet en utredning av merverdiavgiftsreglene for leie- og leasingmarkedet. Saken ble også omtalt i Prop. 1 LS (2022-2023) kap. 16. I departementets høringsnotat av 1. desember 2023 er det uttalt at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til den endelige utformingen av tiltakene.
3 Nærmere om forslaget
Leasingselskaper og taxiselskaper har i dag rett til å fradragsføre inngående merverdiavgift ved anskaffelse av personkjøretøy. Merverdiavgiftsloven § 9-6 har særskilte regler om bindingstid og tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift for personkjøretøy. Bestemmelsen har som formål å motvirke avgiftstilpasninger. Dette oppnås ved at det som utgangspunkt skal skje en delvis tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift dersom et personkjøretøy omdisponeres til ikke-avgiftspliktig bruk i løpet av bindingstiden på fire år. Bestemmelsen må sees i sammenheng med at videresalg av brukte kjøretøyer er fritatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 6-7 (bruktbilfritaket).
Forslaget går i korthet ut på at bindingstiden forlenges, samt at det blir en endring av beregningsmåten for tilbakeføringsbeløpet i de tilfeller omdisponering skjer i løpet av denne forlengede bindingstiden. Tilbakeføringsbeløpets størrelse skal etter forslaget baseres på kjøretøyets verdi på tidspunkt for omdisponering målt opp mot verdien ved anskaffelse.
4 Advokatforeningens kommentarer til forslaget
4.1 Innledning
Prinsipielt er Advokatforeningen positiv til at det gjøres endringer i dagens tilbakeføringsregel dersom dette bidrar til større avgiftsmessig nøytralitet og ikke medfører en reell begrensning av den avgiftspliktiges fradragsrett. Men Advokatforeningen er av den oppfatning at den foreslåtte endring vil kunne medføre en økt kompleksitet i regelverket. Det bør ved en vurdering av behovet for en regelendring vurderes om de positive effektene av forslaget i tilstrekkelig grad forsvarer ulempene dette vil kunne medføre for aktørene.
4.2 Behovet for endret regelverk – forholdet mellom beregnet utgående merverdiavgift i leieperioden og fradragsført inngående merverdiavgift
Det er i høringsnotatet anført at dagens regelverk i mange tilfelle favoriserer leasing fremfor kjøp av merverdiavgiftspliktige kjøretøy. Det er anslått at forslaget vil øke statens inntekter med om lag 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2024.
Advokatforeningen vil bemerke at det i høringsnotatet savnes en grundigere gjennomgang av spørsmålet om og eventuelt i hvilken grad dagens regelverk fører til en favorisering av leasing fremfor kjøp. Advokatforeningen savner en nærmere analyse av forholdstallet mellom fakturert utgående merverdiavgift (på leasingleien) og fradragsført inngående merverdiavgift i tilfeller hvor kjøretøy selges etter fire år (les: ved utløp av bindingstiden).
I høringsnotatet heter det følgende i tilknytning til ovennevnte:
«I mange tilfeller vil virksomhetene kunne fradragsføre mer merverdiavgift enn de beregner ut.»
Det siterte burde vært underbygget med konkrete tall over hvor mange tilfeller dette prosentvis vil gjelde for, og i tillegg burde det vært presentert tall som viste hvor stor differanse det i slike tilfeller er mellom oppkrevd utgående merverdiavgift og (endelig) fradragsført inngående merverdiavgift.
Det siterte innebærer videre at det også vil være tilfeller hvor den avgiftspliktige har beregnet mer utgående merverdiavgift enn hen har fradragsført som inngående merverdiavgift. Advokatforeningen vil bemerke at en eventuell innstramming av tilbakeføringsregelen for denne gruppen vil kunne medføre en begrensning av leasingselskapets fradragsrett. Dette vil i så fall stride med grunnleggende prinsipper i merverdiavgiftssystemet.
Advokatforeningen finner grunn til å peke på at merverdiavgiftsloven allerede inneholder et eget generelt system for å sikre at fradragets omfang er i samsvar med den faktiske bruken – nemlig justeringsreglene. Dersom forslaget blir vedtatt vil man kunne få tre ulike systemer; a) justeringssystemet, b) den eksisterende regelen (som tilsynelatende er ment opprettholdt for drosjer) og c) den nye regelen. Advokatforeningen vil – på generelt grunnlag – bemerke at å øke antallet særregler neppe er å foretrekke.
Videre har Advokatforeningen merknader knyttet til forslagets beregning av tilbakeføringsbeløpets størrelse.
Forslaget bygger på at forholdstallet mellom nybilpris og pris ved salg som bruktbil skal danne grunnlag for en prosentvis tilbakeføring av den merverdiavgift som ble fradragsført ved bilens anskaffelse. Slik Advokatforeningen ser det vil en slik beregningsteknisk regel ikke være symmetrisk med leasingselskapets beregning av utgående merverdiavgift gjennom leasingperioden. Det er vanlig å beregne relativt betydelige beløp i avgiftspliktig startleie og den videre leie i en fireårsperiode vil også kunne inneholde elementer som medfører at det er generert betydelig utgående merverdiavgift i nevnte periode. Den løpende leasingleien vil også kunne inneholde elementer av ytelser som isolert sett er avgiftsunntatte, typisk finansieringskostnader og forsikring. Advokatforeningen vil som ovenfor nevnt bemerke at det er viktig at en eventuell ny regel ikke medfører en begrensning av de avgiftspliktiges fradragsrett i strid med avgiftssystemet.
4.3 Særtilfelle ved verdiøkning
Forslaget behandler utelukkende situasjoner hvor personkjøretøyet har lavere verdi på omdisponeringstidspunktet enn på anskaffelsestidspunktet (verdifall). Selv om verdifall antas å være den vanligste situasjonen er Advokatforeningen kjent med at enkelte personkjøretøy vil kunne stige i verdi. Et eksempel er bilmodeller som på grunn av lang venteliste hadde en høyere annenhåndsverdi enn anskaffelsesverdi. Videre er Advokatforeningen kjent med at enkelte kjøretøy i det høyere prissjiktet (premium, limited editions etc.) ofte vil kunne stige i verdi. Advokatforeningen antar at det neppe kan være meningen at tilbakeføringsbeløpet kan settes høyere enn det fradragsførte beløp, men vi kan verken se at dette er kommentert i høringsnotatet eller er hensyntatt i forslaget.
4.4 Øvrige merknader
Forslaget skisserer to metoder for beregning av tilbakeføringsbeløpet. Hovedmetoden anses å være individuell beregning av tilbakeføringsbeløpet. Metoden forutsetter at anskaffelsesprisen kan dokumenteres – og at salgsprisen ved omdisponering er reell. Finansdepartementet peker selv på at dette siste kan være en utfordring ved salg til nærstående. Advokatforeningen savner derfor at Finansdepartementet drøfter hvorvidt interessefelleskapsregelen i merverdiavgiftsloven § 4-4 kunne vært gitt tilsvarende anvendelse.
For kjøretøy anskaffet mer enn 5 år før omdisponering (og hvor man dermed er utover pliktig oppbevaringstid etter bokføringsreglene) foreslår Finansdepartementet en alternativ metode. Ettersom den avgiftspliktige ikke kan bruke regnskapsdokumentasjon, anviser denne metoden at den avgiftspliktige selv skal anslå størrelsen på merverdiavgiften ved anskaffelsestidspunktet. Advokatforeningen er bekymret for at en slik beregningsmetode dels kan invitere til uheldige tilpasninger og dels gi grobunn for økt antall tvister mellom skattyter og Skatteetaten.
Det legges opp til ikrafttredelse for den nye regelen allerede 1. juli 2024. Advokatforeningen vil – også i lys av våre merknader ovenfor – bemerke at man bør vurdere å utsette ikrafttredelsestidspunktet noe grunnet forutsigbarhetshensyn, hensynet til en grundig utredning og for å sikre at bransjen og deres kunder gis tilstrekkelig tid til nødvendige forberedelser.
Advokatforeningen peker også på at det kan synes som om forslagets annet ledd muligens inneholder en skrivefeil. Leddets lovtekst in fine lyder «dividere med verdien ved fradragsføringen». Advokatforeningen antar at det er meningen å knytte verdifallet opp mot verdien ved anskaffelsestidspunktet og at lovteksten bør reflektere dette. Det gjeldende lovforslag vil kunne skape tvil i tilfeller hvor det har skjedd en verdiendring mellom de to tidspunkter.
4.5 Særlig om forholdet mellom tradisjonell bilutleie, leasing og drosjenæringen
Gjeldende bestemmelse i mval. § 9-6 gjelder likelydende for virksomheter som driver med persontransport (f.eks. drosjenæringen) og yrkesmessig utleie av personkjøretøy (herunder leasing). I høringsnotatet pekes det på at drosjenæringen ikke skal komme dårligere ut ved en omlegging av reglene. Høringsnotatet viser samtidig til at personkjøretøy benyttet i denne bransjen har et raskere verdifall enn andre personkjøretøy. Det sistnevnte skulle i så fall tilsi at drosjenæringen var tjent med en slik regelverksendring. Også på dette punkt savnes det et bedre tallgrunnlag for å vurdere effektene for de ulike grupper av aktører.
Advokatforeningen bemerker at eventuelle særskilte regler for særskilte næringer burde komme klarere frem i lovteksten. De foreslåtte reglene er av utpreget teknisk karakter og det vil derfor være ønskelig at lovteksten var så presis som mulig – eksempelvis ved at det i lovteksten positivt fremgår at regelen ikke gjelder for personkjøretøy benyttet i personbefordring mot vederlag. For øvrig savner Advokatforeningen en klargjøring av tilfellene hvor en drosjeeier leaser et personkjøretøy. I slike tilfeller antas at leasingselskapet vil omfattes av de nye reglene til tross for at personkjøretøyet er anvendt til en bruk som gir et raskere verdifall enn andre personkjøretøy. Advokatforeningen er usikker på om dette er en tilsiktet effekt av de foreslåtte reglene.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær