Forslag til nye særregler om underholdskrav i etterkant av utvisning og personlig fremmøte ved stornemndbehandling i Utlendingsnemnda

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2  Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Justis- og beredskapsdepartementet publisert den 18. desember 2023, med høringsfrist den 18. mars 2024. 

Høringen gjelder forslag til endringer i utlendingsforskriften om underholdskrav i etterkant av utvisning og personlig fremmøte ved stornemndbehandling i Utlendingsnemnda. 

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget for asyl- og utlendingsrett består av Olga Halvorsen (leder), Per-Erik Gåskjenn, Félix Oliver Helle, Maral Houshmand, Daniel Riibe-Stokland, Kjetil Sørensen og Ida Kumrije Rusiti, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.

3   Advokatforeningens merknader til forslaget

3.1   Unntak fra underholdskravet i etterkant av utvisning

Advokatforeningen støtter forslaget om å innføre en ny bestemmelse i utlendingsforskriften om adgangen til å gi et forhåndstilsagn om fremtidig unntak fra underholdskravet i sak om familieinnvandring for en utlending som har blitt utvist, men som har barn i Norge.

Advokatforeningen er enig i at en slik bestemmelse vil bidra til å ivareta hensynet til barnets beste ved å unngå usikkerhet rundt den faktiske muligheten for familien til å gjenforenes etter utløpet av innreiseforbudet.

Det vises til at barn er mer sårbare enn voksne, og at utvisning av foreldre ofte vil innebære en traumatisk opplevelse som vil kunne ha store konsekvenser for barns helse og utvikling. 

Det vil være desto viktigere for barnet å vite at den utviste forelderen vil komme tilbake uten unødige hindringer.

Det er ikke uvanlig at den utviste forelderen i forkant av utvisningen utøver omsorgen for barna og bidrar til familieforsørgelsen på lik linje med (og ofte i større grad enn) den andre forelderen i de tilfellene hvor det har vært et langvarig familieliv i Norge. Dette vil bl.a. kunne gjelde i saker hvor oppholdstillatelsen tilbakekalles for eksempel på grunn av uriktige opplysninger samtidig som det besluttes utvisning.

Det vises til at utvisning også innebærer en betydelig påkjenning for den gjenværende forelderen i form av både psykisk belastning av å ha blitt atskilt fra sin partner og økt omsorgsbyrde, samtidig som man må håndtere barnas sorgreaksjon på utvisningen av forelderen, noe som kan føre til svekket evne til å oppfylle underholdskravet.

Det vil derfor innebære en ekstra trygghet for de berørte barna å vite at den utviste forelderen faktisk vil få muligheten til å komme tilbake og bo sammen med familien i Norge etter å ha utholdt innreiseforbudet. Dette vil også styrke hensynet til kontinuitet og forutsigbarhet i omsorgen.

Advokatforeningen har merket seg at den foreslåtte bestemmelsen er utformet slik at det overlates til forvaltningen å vurdere når forhåndstilsagn om unntak fra underholdskrav skal vurderes, og at forvaltningen gis vid skjønnsfrihet ved anvendelsen av bestemmelsen. Departementet gir også uttrykk for at bestemmelsen, i det minste i begynnelsen, kun skal anvendes i svært begrenset omfang. 

Advokatforeningen frykter derfor at bestemmelsen vil få en for begrenset anvendelse og bli tatt i bruk i så få tilfeller at kun et fåtall barn vil kunne få dempet den store tilleggsbelastningen usikkerheten om den faktiske adgangen til gjenopptakelse av familielivet etter utvisningsperiodens utløp, innebærer.

Hensynet til barns rettssikkerhet tilsier at dette bør vurderes i alle saker hvor barn blir rammet av utvisning av én av foreldrene og må leve atskilt fra sin omsorgsperson i lang tid.

Bestemmelsen bør derfor, etter Advokatforeningens mening, formuleres slik at unntak fra underholdskravet skal vurderes i alle saker om utvisning som berører barn. 

Det sentrale formålet med bestemmelsen er å redusere belastningene barn påføres i forbindelse med utvisning ved at de gis en økt sikkerhet om at forelderen som utvises vil kunne innvilges oppholdstillatelse ved søknad om familiegjenforening etter utløpet av innreiseforbudet. Etter Advokatforeningens syn vil imidlertid mye av denne usikkerheten bestå også ved forhåndstilsagn om unntak fra underholdskravet med reservasjonen om «ellers uendrede forhold» ved den fornyede vurderingen. Ordlyden kan åpne for bortfall av unntak fra underholdskravet i svært mange tilfeller, eksempelvis dersom barnas sårbarhet vurderes som redusert sammenlignet med situasjonen på tidspunktet for vedtak om utvisning eller en endret vurdering av den gjenværende forelderens evne til å kunne oppfylle underholdskravet i fremtiden. En eventuell reservasjon bør derfor presiseres nærmere for å sikre at usikkerheten ikke blir værende ved et forhåndstilsagn.  

Departementets føring om at bestemmelsen kun skal brukes i svært begrenset omfang er begrunnet med at det kan oppstå uforutsette problemstillinger. Slik Advokatforeningen ser det vil en noe bredere anvendelse av bestemmelsen være bedre egnet til å identifisere slike eventuelle uforutsette problemstillinger og justere bruken av bestemmelsen deretter. 

Advokatforeningen ber Justis- og beredskapsdepartementet om å hensynta dette ved videre utforming av bestemmelsen.

3.2  Stornemndsbehandling

Advokatforeningen støtter departementets forslag om en styrket rett for en klager, klagerens advokat og støtteorganisasjoner til å møte og uttale seg når en sak skal behandles i stornemndmøte i Utlendingsnemnda.

Det oppleves som regel som svært viktig for en klager å kunne møte i egen sak sammen med sin prosessfullmektig og eventuelle støtteorganisasjoner. Dette vil også gjelde i saker av prinsipiell betydning som behandles i stornemndmøte.

Adgangen til fremmøte og uttalelse vil bidra til å styrke tillit til prosessen og ivareta hensynet til rettssikkerhet.

Advokatforeningen er videre enig i at det må gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i stornemndssaker.

Det foreslåtte omfanget av fri rettshjelp – 10 ganger den offentlige salærsats – fremstår imidlertid som for begrenset.

Den praktiske erfaringen advokater har med forberedelser til nemndmøter tilsier at slike forberedelser innebærer betydelig tidsbruk, også i vanlige nemndmøter med personlig fremmøte, som i de fleste tilfeller overstiger den fastsatte stykkprisen betydelig. Dette gjelder desto mer i stornemndssaker, hvor prinsipielle saker skal behandles og presedensvirkning avklares.

Advokatforeningen mener derfor at det bør gis godtgjørelse etter medgått tid ved personlig fremmøte i stornemnd.

                                                                   Vennlig hilsen

Jon Wessel-Aas                                                                               Merete Smith
leder                                                                                                generalsekretær