Forslag til standardiserte konklusjonsgrader til bruk innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til e-post av 20. desember 2023 fra Lars Uhlin-Hansen på vegne av Norsk Rettsmedisinsk Forening med vedlagt forslag til nasjonale konklusjonsgrader som kan benyttes innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Høringsfrist er 31. mars 2024.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, med innspill fra bistandsadvokatutvalget. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Berit Reiss-Andersen (leder), Anders Brosveet, Lars Mathias Enger, Bernt Heiberg, Christian B. Hjort, Heidi Juritzen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland. Bistandsadvokatutvalget består av Kristin Fagerheim Hammervik (leder), Christian Lundin, Lina Therese Remlo, Elisabeth Rød, Inger Marie Sunde, Anette Torgersen, Sverre Ulstrup og Erik Widerøe.
3 Advokatforeningens merknader
I høringsbrevet bes det spesielt om synspunkter på:
1 - når det er ønskelig at konklusjonsgradene skal benyttes
2 - antall trinn/grader på skalaen
3 - den verbale formuleringen av gradene/trinnene
Advokatforeningen er positiv til at det utformes slike standardisert konklusjonsgrader som forslaget legger opp til. Det har i lang tid vært et problem under både etterforskning og rettergang at ulike sakkyndige enten ikke har benyttet noen slik gradering, eller at det er benyttet flere ulike graderinger med upresise begreper som til dels har vært tillagt forskjellig innhold. I møtet mellom medisin og jus er det viktig at alle parter har en felles forståelse av hvilken betydning ulike begreper skal ha. Som det pekes på i høringsbrevet vil dette kunne utgjøre en risiko for rettssikkerheten.
Sakkyndige uttalelser innen rettspatologi og klinisk rettsmedisin kan tenkes brukt i ulike sivile saker som f.eks. gjelder erstatning, barnevern, pasientskader mm. Advokatforeningen har imidlertid bare vurdert forslagets anvendelse i en strafferettslig sammenheng. Høringsbrevet og valget av høringsinstanser gir også inntrykk av at det primært er dette anvendelsesområdet Arbeidsgruppen har vurdert.
Etter Advokatforeningens syn er de foreslåtte konklusjonsgradene egnet til det oppgitte formålet og vi støtter forslaget.
1. Anvendelsesområdet
Advokatforeningen har likevel vurdert om forslaget i for stor grad er rettet mot situasjoner med bare to alternative årsaker til de aktuelle funn. Som det påpekes i høringsbrevet «må det foreligge minst to gjensidig utelukkende hypoteser/påstander for at man skal kunne gradere en konklusjon». Det er uklart hva som her ligger i uttrykksmåten «minst», ettersom det etter Advokatforeningens syn er vanskelig å se at graderingen vil være godt egnet i andre situasjoner.
I en del saker vil det kunne foreligge medisinske funn som kan ha flere mulige årsaksforklaringer. Og ettersom forslaget legger opp til at den sakkyndige kan/skal uttale seg om både hva funnene taler for
og hva de taler imot (se dog pkt. 2 nedenfor om begge alternativer skal/bør benyttes), vil det i slike tilfeller være viktig hvilken problemstilling den sakkyndige velger å rette sine konklusjoner mot. Er det f.eks. spørsmål om et dødsfall skyldes en ulykke, en eller flere aktuelle sykdomstilstander eller påført skade, vil konklusjonens utforming være avhengig av hvilken problemstilling som oppstilles og hvilke alternativer som stilles opp mot hverandre.
Hvis den sakkyndige mener at årsaken er sykdom, kan konklusjonen enten være at «funnene taler med sikkerhet for at årsaken er sykdom» og/eller at funnene «utelukker» at dødsfallet skyldes påført skade. Men hvis det også er mulig at det har skjedd en ulykke, eventuelt at det kan ha vært flere samvirkende årsaker, f.eks. flere sykdomstilstander, vil jo flere konklusjonsgrader kunne tenkes anvendt samtidig.
På denne bakgrunn vil Advokatforeningen anbefale at konklusjonsgradene forbeholdes situasjoner hvor det bare er to aktuelle hypoteser som skal vurderes opp mot hverandre. Det bør følgelig anbefales at det i mandatet angis at det bare er i slike tilfeller det er aktuelt å benytte denne graderingen. På den måten kan det unngås at konklusjonene forsøkes benyttet i saker hvor årsaksbildet er mer komplekst og det ikke vil være mulig å oppstille bare to alternative – og gjensidig utelukkende - årsaksforklaringer som skal vurderes opp mot hverandre.
2. Antallet grader
Arbeidsgruppen har foreslått en skala med 9 konklusjonsgrader. Det fremgår av høringsbrevet at de har tatt utgangspunkt i de svenske «skalsteg», men disse har 10 grader. Forskjellen er at det norske forslaget ikke inneholder alternativet «forenligt med». Advokatforeningen er enig i at dette alternativet ikke er hensiktsmessig. Det vises her til bemerkningene i høringsbrevet om denne begrepsbruken i avsnittet «Bakgrunn».
Advokatforeningen vil også støtte at det ikke brukes en tallskala, og at det i stedet brukes verbale formuleringer som i større grad får fram at konklusjonene bygger på et faglig skjønn.
Advokatforeningen er imidlertid noe usikre på om forslaget innebærer at det i hvert enkelt spørsmål hvor mandatet ber om at skalaen anvendes skal gjøres en gradering både av hva funnene eventuelt taler for og hva de eventuelt taler imot. Dvs. om det for hvert enkelt spørsmål bare skal velges èn konklusjon. Er f.eks. spørsmålet i mandatet om et dødsfall skyldes sykdom eller vold, og den sakkyndige mener årsaken med stor sikkerhet er sykdom – skal det da konkluderes både med at funnene «taler med sikkerhet for» sykdom OG at funnene «utelukker» at det skyldes vold?
Anvendes i slike eller tilsvarende situasjoner begge konklusjonsgradene, kan det oppstå usikkerhet om årsaken til dette er at konklusjonene inneholder et ulikt budskap. Særlig vil et slikt spørsmål kunne oppstå dersom det samtidig konkluderes med at funnene «taler med sikkerhet for» sykdom og at funnene «taler imot» vold. Dvs. at den sakkyndige anvender to grader som ikke er like sterke i hver sin retning. Et slikt svar vil kunne være forvirrende fordi det etterlater tvil om vold likevel er en mulighet.
Det fremgår således ikke av høringsbrevet om det for hvert spørsmål i et mandat bare skal anvendes èn konklusjonsgrad. Og det fremgår heller ikke hvordan graderingen skal anvendes dersom det kan benyttes flere grader for å besvare samme spørsmål.
Advokatforeningen anbefaler at det på denne bakgrunn vurderes om det vil være mer hensiktsmessig å forenkle skalaen slik at den bare inneholder positive konklusjoner. Dvs. at den sakkyndige bes om å grader i hvilken grad funnene taler for en konklusjon, ikke samtidig i hvilken grad funnene taler imot en annen alternativ konklusjon.
Dersom NRF fastholder at skalaen må inneholde både positive og negative konklusjonsgrader, må det klargjøres om det for samme spørsmål skal kunne gis flere konklusjoner, og hvordan disse i så fall skal forholde seg til hverandre.
3. Formuleringene
Advokatforeningen vil i utgangspunktet gi arbeidsgruppen honnør for et grundig arbeid med å finne gode norske formuleringer for de ulike gradene.
Men vi har vurdert om forklaringene for hver enkelt grad er hensiktsmessige. Vi har særlig vurdert om det kan være egnet til misforståelser når hver grad inneholder flere formuleringer, med en eller to forklarende setninger for hver enkelt grad.
Setningene som begrunner i samme retning hvordan konklusjonen skal forstås virker hensiktsmessige. Typisk når «taler sterkt for» forklares med at «Funnene/resultatene har karakteristika som er typiske».
Men for flere av konklusjonsgradene suppleres dette med en setning som inneholder en konklusjon i motsatt retning, f.eks. når nevnte gradering suppleres med «Sannsynligheten for alternative forklaringer er svært lav».
En slik formulering kan for det første være vanskelig hvis det er flere ulike alternative forklaringer med ulike grader av sannsynlighet. Det vises her til kommentarer ovenfor under pkt. 2.
For det andre kan det etterlate uklarheter dersom en slik konklusjon kombineres med en negativ konklusjon. Hva vil f.eks. være grunnlaget og budskapet dersom det samtidig konkluderes med at funnene «taler sterkt imot» andre forklaringer. Hvis vi på nytt bruker eksemplet under pkt. 2 om sykdom eller vold: Er det forskjell på at sannsynligheten for vold er «svært lav» og at funnene «taler sterkt imot» vold?
Og dersom det ikke menes at denne uttrykksformen skal innebære noen forskjell – hvorfor brukes da ulike formuleringer?
Som påpekt under pkt. 2 bør det etter Advokatforeningens syn vurderes om det kan være forenklende og klargjørende om man i hver enkelt sak bare bruker enten den positive eller den negative delen av skalaen. Men det bør i tillegg vurderes om den supplerende verbale forklaring på hvert enkelt punkt i skalaen bør peke i samme retning som selve graden. Dvs. at det bør vurderes om den formen for dobbel vurdering som er foreslått for enkelte av gradene bør droppes.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær