NOU 2023:29 Abort i Norge - Ny lov og bedre tjenester
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til høringen til Helse- og omsorgsdepartementet publisert 14. desember 2023, med høringsfrist 22. mars 2024.
Høringen gjelder Abortutvalgets rapport NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester, som gjelder abortlovens bestemmelser, oppfølging av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg og lovutvalg for velferds- og trygderett. Menneskerettighetsutvalget består av Maria Hessen Jacobsen (leder), Karsten Alexander Anfinsen, Morten Engesbak, Ellen-Karine Hektoen, Constance Jessen Holm, Erlend Andreas Methi, Elisabeth Roscher og Karl Nicolai Vogt Skjerdal. Lovutvalget for velferds- og trygderett består av Gorm Grammeltvedt (leder), Siw Bleikvassli, Anthony Christopher Caffrey, Eskil Roar Lobben og Anette Schei.
3 Advokatforeningens kommentarer til de enkelte forslagene
3.1 Innledning
Advokatforeningen støtter forslaget om en ny abortlov. Den gamle er moden for revisjon.
3.2 Merknader til kapittel 1 (§§ 1-3)
Advokatforeningen er positiv til at det vedtas en formålsbestemmelse i § 1, hvor den gravides rett til å bestemme over egen kropp er fremhevet som et grunnleggende utgangspunkt ved siden av respekten for det ufødte liv. Hensynet til den gravide og den gravides rett til egne, selvstendige vurderinger, har ikke vært like klart formulert i den tidligere abortloven. Å fremheve disse grunnleggende utgangspunktene er en styrke ved det nye lovforslaget.
3.3 Merknader til kapittel 2 (§§ 4-10)
3.3.1 Merknader til utkastet § 5
Utvalget foreslår i § 5 siste ledd å videreføre at abort ikke er tillatt etter utgangen av 22. svangerskapsuke. Det foreslås en bestemmelse med følgende ordlyd: «Etter utgangen av 22. svangerskapsuke er abort ikke tillatt, med mindre det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet, eller kort tid etter fødselen, …». I merknadene står det at dette er en videreføring av gjeldende rett.
Ordlyden er annerledes enn i dagens regulering. Grensen ved 22. svangerskapsuke er i dag regulert i abortforskriften § 18. Det fremgår av forskriften at et foster skal antas å være levedyktig, jf. abortloven § 2 sjette ledd siste setning «dersom det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunkt et eventuelt avbrudd ville vært utført». I Helsedirektoratets veileder til forskriften fremgår det at vurderingen er: «… om fosteret ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på det tidspunktet inngrepet tenkes utført».
I forslaget er spørsmålet om levedyktighet knyttet til et tidspunkt kort tid etter fødselen, mens det i gjeldende rett er knyttet til tidspunktet for et eventuelt avbrudd, dvs. på det tidspunktet søknaden om abort blir vurdert. Ved noen medisinske tilstander vil denne nyansen være avgjørende for om abort kan innvilges. I praksis har nemndene behandlet saker hvor fosteret har alvorlige medisinske tilstander som klart er uforenelig med liv utenfor mors liv tidligere i svangerskapet på det tidspunktet en søknad behandles, men hvor det kan være større usikkerhet når det gjelder muligheten for å overleve ved intensiv behandling ved et fullgått svangerskap.
Advokatforeningen mener at det må avklares om gjeldende rett skal videreføres i ny lov eller om det skal foretas en endring som den utvalget har foreslått.
3.3.2 Merknader til utkastet § 7
Advokatforeningen støtter utkastet § 7 som gir rett til informasjon, veiledning og oppfølging. Slik det er godt begrunnet i NOU-en, opplever den gravide at veiledning gitt i nemnd funger dårlig. Vi støtter derfor forslaget om at dette lovfestes som en oppgave som skal ivaretas av helsetjenesten.
3.4 Merknader til kapittel 4 (§§ 15-19)
Utvalget foreslår i utkastet § 16 en bestemmelse om obligatorisk veiledning ved fosterantallsreduksjon. Advokatforeningen mener at det er uheldig å lovfeste obligatorisk veiledning. Det er vanskelig å se begrunnelsen for at det ikke er tilstrekkelig med den veiledningsplikten helsetjenesten har i disse tilfellene. Det er vanskelig å se at det skal være nødvendig med en lovpålagt obligatorisk plikt for den gravide å ta imot veiledning dersom hun ønsker fosterantallsreduksjon.
3.5 Merknader til kapittel 5 (§§ 20-27)
3.5.1 Generelle kommentarer til ordningen med abortnemnd
Advokatforeningen stiller spørsmål ved behovet for å videreføre praksisen med abortnemnder. Som det fremgår av dissensen til utvalgsmedlem Elham Baghestan (kapittel 40), innvilges omtrent 99 % av alle søknader om abort. Å pålegge de gravide en plikt til å søke nemnda, bærer preg av å være en dels illusorisk prosess som kan være svært belastende gitt den vanskelige situasjonen den gravide kan være i. Når abortnemndene innvilger søknadene i tilnærmet 100 % av tilfellene, virker det som en unødvendig merbelastning å pålegge kvinnene å begrunne sine søknader og gå gjennom prosessen med nemndsbehandling. Advokatforeningen reiser spørsmål ved om dette i gitte situasjoner kan være i strid med retten til privatliv etter EMK artikkel 8, og kan ikke se at videreføring av praksisen er tilstrekkelig begrunnet.
Dersom ordningen om nemndsbehandling av abortsøknader videreføres er det viktig at behandlingen i nemnd skjer raskt. Det følger av prinsippet om fosterets graderte rettsvern at krav til begrunnelse er strengere jo lengre i svangerskapet den gravide er. Hensynet til rask behandling er ivaretatt i forslaget. For å sikre rask behandling er det viktig at de gravide har lett tilgang på nemndsbehandling. Det bør derfor ikke være for få nemnder slik at geografisk avstand blir utfordrende for de gravide som ønsker å møte nemnda.
3.5.2 Merknader til utkastet § 21
I utgangspunktet er Advokatforeningen positiv til jurist i primærnemnda, jf. utkastet § 21. Dette vil sammen med at antall nemnder reduseres, kunne bidra til bedre lovforståelse og saksbehandling, men det er viktig at dette ikke bidrar til «byråkratisering», mer omfattende og tidkrevende behandling av disse sakene.
3.5.3 Merknader til utkastet § 22
I utkastet § 22 andre ledd foreslås det at nemndleder skal kunne avgjøre saker etter utkastet § 5 d alene. Det er riktig at saker etter denne bestemmelsen krever medisinsk kompetanse. Slik det fremgår i merknadene er noen av disse sakene spesielt krevende, og de bør da avgjøres av full abortnemnd. Utvalget begrunner forslaget med at disse sakene ofte haster. Hastepreget gjør seg gjeldende i alle saker som gjelder abort etter uke 18. Ut fra det som fremgår i NOU-en kan ikke Advokatforeningen se at det er noe spesielt hastepreg i saker som avgjøres etter § 5 d som tilsier at disse sakene skal behandles annerledes.
3.5.4 Merknader til utkastet § 23
Det foreslås at saksbehandlingen i abortnemndene som hovedregel skal være skriftlig. I dagens ordning skjer behandlingen av saken i nemndsmøte. I de aller fleste sakene velger den gravide å møte. Dette gir henne mulighet til å begrunne sin søknad i en samtale med nemnda. Etter Advokatforeningens syn vil skriftlig saksbehandling svekke de ressurssvake gravide sin mulighet for å begrunne sin søknad. Dersom hovedregelen blir skriftlig behandling, vil det kunne føre til at det blir en terskel for de gravide til å be om å få møte. For enkelte gravide som er i særlig utsatte situasjoner eller med begrensete ressurser, vil det å forfatte en skriftlig søknad hvor ønsket om abort begrunnes, i seg selv kunne utgjøre en terskel for i det hele tatt å søke om abort. Vi mener derfor at dagens ordning med muntlig behandling som hovedregel bør videreføres. Det må imidlertid fremgå tydelig at det er frivillig å møte.
3.6 Merknader til kapittel 6 (§§ 28-32)
I utkastet § 32 om kvalitetssikring og veiledning foreslås det at Abortklagenemnda skal utøve kvalitetssikring med abortnemndenes avgjørelser. Dette er en oppgave som vil være krevende for nemnda, og som vil være ressurskrevende. Selv om det ikke defineres nærmere hva som ligger i en slik oppgave, er det i merknadene til utkastet lagt til grunn at det i en slik oppgave blant annet ligger å holde «seg orientert om avgjørelsene i nemndene med sikte på å oppnå likebehandling og å fange opp prinsipielle saker for å avklare hvordan disse skal løses». I dagens ordning er nemndas aktivitet begrenset til å sette nemnd ved behandling av klagesaker. Abortklagenemnda skriver en årsmelding og deltar under de årlige abortkonferansene, blant annet for å gi veiledning til medlemmene i primærnemndene. Et systematisk arbeid med kvalitetssikring og veiledning vil kreve at medlemmene i nemnda bruker betydelig mer tid på nemndsarbeid enn i dag og at den får et sekretariat som kan støtte nemnda i dette arbeidet.
Vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas Merete Smith
leder generalsekretær