Høring

Rapport fra ekspertgruppe - vurdering av saksbehandlingen i pasientskadeordningen

Adressat
Helse- og omsorgsdepartementet
Skrevet av
Erstatningsrett
Sendt 15. november 2024

1 Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Det vises til høringsbrev av 27. august 2024 fra Helse- og omsorgsdepartementet med høringsfrist 15. november 2024. 

Høringen gjelder ekspertutvalgets rapport «Riktig vedtak til rett tid» om evaluering av saksbehandlingen i pasientskadeordningen. 

Høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett. Lovutvalget består av Marit Asphaug (leder), Mari Grefslie, Christian Kjellby Nesset, Einar I. Lohne, Trond Werner Lunde og Jakob Mo Sanderød. 

Advokatforeningen har følgende kommentarer til utredningen. 

3    Innledende merknader

Advokatforeningen mener at pasientskadeordningen er en god og viktig ordning. 

Rapporten «Rett vedtak til rett tid» gjelder kun rutiner for saksbehandlingen og saksbehandlingstiden. Rapporten evaluerer ikke de materielle reglene for pasientskade, eller forvaltningens lovtolkning og skjønnsutøvelse.  

For å ivareta pasientenes rettsikkerhet, mener Advokatforeningen at det bør gjøres en bredere og mer helhetlig gjennomgang av pasientskadeordningen. 

Når det gjelder saksbehandlingen, er Advokatforeningen enig med ekspertgruppen i at pasientskadesakene må vurderes i lys av de tre sentrale verdiene saksfremdrift (hurtighet), kvalitet og tillit. 

Advokatforeningen anser det som viktigere med god kvalitet på saksbehandlingen fremfor rask saksbehandlingstid. For å skape tillit til pasientskadeordningen, må målet med saksbehandlingen være å komme til riktige vedtak. 

4    Punkt 5.4 Samordnet prioritering av saker i etatene – prioriterte saker skal gå utenom kø 

Ekspertgruppen anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med NPE og Pasientskadenemnda/Helseklage, utarbeider nye felles styringskrav som i større grad reflekterer variasjonen i saker. Advokatforeningen støtter at de mest alvorlige sakene tas ut av køen, og prioriteres fremfor de øvrige sakene. Det synes fornuftig at det settes samme prioriteringskrav for NPE og PSN, og at prioriteringen gjelder for begge instansene. 

5    Punkt 5.5 Færre saker bør returneres fra Pasientskadenemnda/Helseklage til NPE 

I saker hvor Pasientskadenemnda gir klager medhold i ansvarsspørsmålet, er det i dag fast praksis at saken sendes tilbake til NPE for erstatningsberegning.

Dersom denne praksisen endres som ekspertgruppen foreslår, slik at Pasientskadenemnda også skal gjennomføre beregningen når ansvar er konstatert, forutsetter dette at Pasientskadenemnda sørger for kontradiksjon for erstatningssøkeren. 

Dersom praksisen med toinstansbehandling for erstatningsberegningen skal endres, bør det settes opp klare kriterier for Pasientskadenemnda både for hvilke sakstyper og erstatningsposter som egner seg for å bli behandlet uten toinstansbehandling. Videre bør det settes opp klare kriterier for kontradiksjon for å sikre at rett faktum legges til grunn, og at alle aktuelle erstatningsposter behandles. 

For å sikre at erstatningssøkeren får mulighet til å opplyse saken, støtter Advokatforeningens mindretallets synspunkt i punkt 8.5.2 om at Helseklage bør varsle om at saken skal behandles på delegasjon, og at det bør gis en siste mulighet for å sende inn dokumentasjon. 

Advokatforeningen fremhever at god kvalitet på saksbehandlingen med et mål om å komme frem til et riktig vedtak, er viktigere enn rask saksbehandling. 

6    Punkt 7.3 Delegasjon av myndighet til å fatte vedtak fra Pasientskadenemnda til sekretariatet

Advokatforeningen støtter ekspertgruppens anbefaling om at rammene for delegering fra Pasientskadenemnda til Helseklage som sekretariat bør lovfestes. 

Statistikken viser en markant forskjell på avslag og medhold i saker som avgjøres på delegasjon. Medholdsprosenten i saker som behandles etter delegeringsfullmakten er svært lav. Det må tas i betraktning at sakene som behandles under delegasjon, også kan være komplekse saker. 

Advokatforeningen støtter ekspertgruppens anbefaling om en intern gjennomgang av delegasjonspraksisen. Det er viktig å kartlegge den lave medholdsprosenten, og vurdere eventuelle tiltak. 

Delegasjon av vedtakskompetanse bør benyttes i et mindretall av saker. 

For rettssikkerheten, og for å skape tillit til pasientskadeordningen, må målet med saksbehandlingen også her være å komme til riktige vedtak.

7    Punkt 9 Styrking av kvaliteten på sakkyndigarbeidet 

Advokatforeningen støtter ekspertgruppens anbefaling om å styrke kvaliteten på sakkyndigarbeidet. 

De medisinske uttalelsene vil som ekspertgruppen påpeker stå særlig sentralt ved vurdering av ansvarsspørsmålet. Her blir sakkyndigvurderingen som oftest helt avgjørende for utfallet. Sakkyndigvurderingen har også betydning under erstatningsberegningen for vurdering av skadeomfanget. 

Det har vært reist kritikk mot at kvaliteten på erklæringene kan variere, og at enkelte av de sakkyndige har utvist manglende rolleforståelse. 

Det er avgjørende for tilliten til pasientskadeordningen og for rettsikkerheten at de sakkyndige som benyttes har gode kvalifikasjoner, og er oppdaterte innenfor sine medisinske fagfelt. Dette forutsetter at den sakkyndige er aktiv i klinisk praksis. 

For å sikre den sakkyndiges rolleforståelse og objektivitet, er det viktig at opplæringen av de sakkyndige styrkes, slik som foreslått i utredningens punkt 9.3. 

Det er som utvalget har fremhevet i punkt 9.6 også avgjørende for rettssikkerheten at den sakkyndige skal ha anledning til å påpeke forhold som anses som relevante for saken utover det som fremgår av mandatet. 

Den sakkyndige må alltid ha mulighet til å komme med andre kommentarer som er vesentlige for saken ut ifra et faglig synspunkt. For at forvaltningens krav til forsvarlig utredning skal oppfylles må alle relevante forhold ved saken utredes, og ikke kun det som er tatt opp av erstatningssøker eller saksbehandleren. 

8    Punkt 11.2 Direkte kontakt mellom sakkyndig og erstatningssøker for å opplyse saken – justering av dagens praksis 

Hverken NPE eller Helseklage har egne retningslinjer for når og hvordan kontakt mellom erstatningssøker og sakkyndig bør foregå.

Det er som ekspertgruppen påpeker ingen rettslig hindring for å ha muntlig kontakt med erstatningssøker på telefon, digitalt eller fysisk møte. 

Ekspertgruppen anviser til en mer utbredt bruk av telefon og video mellom sakkyndig og erstatningssøker. Dette støttes av Advokatforeningen. Behovet for direkte kontakt mellom sakkyndig og erstatningssøker, vil særlig være aktuelt ved vurderingen av behandlingsskadens art og omfang, herunder fastsettelsen av den medisinske invaliditetsgraden. Dette vil gi den sakkyndige et bedre beslutningsgrunnlag, og dermed riktigere vurderinger enn hvor avgjørelsen kun skjer på bakgrunn av skriftlige saksdokumenter. 

9    Punkt 11.3 Hjemmebesøk av saksbehandler for å opplyse saken -pilotere retningslinjer, inkludert bruk av videoløsning

Norsk pasientskadeerstatning har en restriktiv praksis, med om lag fem hjemmebesøk i året. 

Hjemmebesøk fra saksbehandler er relevant i erstatningsberegningssaker hvor det foreligger behov for boligtilpasning, eller erstatningssøkeren har betydelige utgifter til pleie og bistand.

For å oppfylle forvaltningslovens krav til at saken skal opplyses tilstrekkelig, er det i enkelte saker nødvendig med hjemmebesøk for å få oversikt over erstatningssøkerens skadeomfang og økonomiske tap. 

Advokatforeningen er enig med ekspertgruppen om at en for restriktiv praksis for hjemmebesøk kan være prosessdrivende. 

Advokatforeningen støtter ekspertgruppens anbefaling om at NPE og Helseklage utarbeider interne retningslinjer for bruk av hjemmebesøk. 


                                               Vennlig hilsen

 

Siri Teigum                                                                         Merete Smith
leder                                                                                   generalsekretær