Forslag om endringer i straffeprosessloven § 202 a om skjult kameraovervåking
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Advokatforeningen viser til høringsnotat med forslag om endringer i straffeprosessloven § 202 a om skjult kameraovervåking, publisert den 25. juni 2024, med høringsfrist 25. september 2024.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Heidi Juritzen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg og Frode Sulland.
3 Sikkerhetsrisikoer ved bruken av mobile kameraer
Advokatforeningen registrerer at departementets høringsnotat ikke drøfter sikkerhetsrisikoene knyttet til bruk av kommersielt tilgjengelig droneteknologi i politiets arbeid. Slike droner, eller deler av dem, kan være sårbare for dataangrep, noe som innebærer en risiko for uautorisert tilgang til sensitive data, eller uautorisert kontroll over enhetene.
Risikoen for at slike enheter deler det innsamlede materialet, eller deler av dette, med andre aktører, er heller ikke drøftet. Eksempelvis kan produsenter av enkeltkomponenter være underlagt lovgivning som pålegger dem å dele informasjon med myndigheter i det land der utstyret er produsert.
Advokatforeningen mener departementet bør vurdere å utrede disse spørsmålene før lovendringen vedtas.
4 Bemerkninger til forslagene
4.1 Støtte til lovforslaget
Advokatforeningen støtter forslaget om å regulere nærmere i lov politiets adgang til å benytte skjult kameraovervåkning ved hjelp av mobile kameraer (herunder droner) som ledd i etterforskning. Lovregulering er viktig for å oppfylle våre forpliktelser etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), fremfor alt Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 andre ledd. Lovregulering fremstår også som hensiktsmessig for å unngå vanskelige grenseoppganger for hvilke former av kameraovervåkning som rammes av EMK artikkel 8.
Advokatforeningen støtter også forslaget om at vilkåret i gjeldende § 202 a fjerde ledd om at kameraet må være «fjernbetjent eller automatisk virkende» fjernes, slik at alle mobile kameraer omfattes. Det samme gjelder forslaget om å fjerne vilkåret om at overvåkningen må være «vedvarende eller regelmessig gjentatt» for å være omfattet.
4.2 Særskilte merknader
Som det framgår av høringsnotatet vil bruk av mobile kameraer kunne gjøre at innsamlingen av personopplysninger blir mer omfattende enn det som har vært vanlig praksis tidligere, og dermed også mer inngripende i enkeltindividers privatliv. Advokatforeningen deler Justisdepartementets syn om at slik overvåkning kun bør være tillatt på relativt strenge vilkår. Advokatforeningen er av den grunn skeptisk til forslaget om at de lempeligere vilkårene for kameraovervåkning på offentlig sted i § 202 a første ledd, utvides til «privat sted som er synlig for allmennheten».
Ordet «overvåking» innebærer ifølge høringsnotatet at helt enkeltstående og kortvarige opptak med kamera av en bestemt begivenhet eller et hendelsesforløp faller utenfor bestemmelsen. Advokatforeningen noterer at forslagets § 202 a første ledd legger opp til at for overvåkning på offentlig sted, må det foreligge mistanke om straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Videre foreslås det at i ny § 202 a tredje ledd at for skjult overvåkning på privat sted som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt, må det foreligge mistanke om straffbare handlinger eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 2 år eller mer. Etter Advokatforeningens syn er disse forslagene til terskler ikke for strenge, jf. også forholdsmessighetsskranken i EMK artikkel 8 andre ledd.
Departementet foreslår at skjult overvåking rettet mot personer på offentlig sted eller privat sted som er synlig for allmennheten, skal kunne besluttes av påtalemyndigheten, jf. lovforslaget første ledd annet punktum. Etter Advokatforeningens oppfatning bør politiet ikke gis beslutningskompetanse med mindre det er fare ved opphold. Påtalemyndighetens beslutning må være skriftlig og angi konkret hva saken gjelder, eventuelle personer som overvåkningen måtte være rettet mot, mistankegrunnlaget samt hvilket sted beslutningen gjelder. Muntlig beslutninger må snarest mulig nedtegnes.
Advokatforeningen vil fremheve som viktig at mer inngripende former for skjult overvåkning, slik som vedvarende eller regelmessig gjentatt overvåking rettet mot personer på privat sted, bør avgjøres av domstolen. Domstolens vurdering bør skje ved kjennelse. Kravene til kjennelsesgrunner i straffeprosessloven § 52 vil dels være egnet til å sikre konkret legalitetskontroll fra domstolenes side og dels ivareta mulighetene for eventuell etterfølgende prøvelse. Begrunnede domstolsavgjørelser står sentralt for å gi effektiv prøvelsesrett etter EMK artikkel 13.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær