Forslag om utvidelse av fritt rettsråd ved utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon, når utlendingen har barn i Norge
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 27 lovutvalg og 13 faste utvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått at det gis regler i forskrift om rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om utvisning på grunn av ilagt straff eller særreaksjon når utlendingen har barn med norsk statsborgerskap, oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge.
Forslaget har til hensikt å gjennomføre Stortingets anmodningsvedtak nr. 70 (2023-2024) hvor regjeringen ble bedt om å fremme forslag om innføring av fritt rettsråd i saker som dette.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett. Lovutvalget består av Olga Halvorsen (leder), Per-Erik Gåskjenn, Félix Olivier Helle, Maral Houshmand, Daniel Riibe-Stokland, Kjetil Sørensen og Ida Kumrije Rusiti.
3 Vurdering av forslaget
I Rettshjelpsutvalgets forslag i NOU 2020:5 ble det fremmet forslag om å gjeninnføre en generell rett til fritt rettsråd i saker om utvisning på grunn av ilagt straff.
I pkt. 15.1.1. av Advokatforeningen sin høringsuttalelse til NOU-en ga Advokatforeningen sin støtte til dette. Advokatforeningen støtter fortsatt forslaget.
Advokatforeningen har merket seg at Stortingets anmodningsvedtak kun omfatter tilfeller hvor utlendingen, i tillegg til å være ilagt straff, også har barn i Norge. Advokatforeningen mener det er svært uheldig at Rettshjelpsutvalgets forslag ikke følges opp utover dette på nåværende tidspunkt. Utvisningssaker er meget inngripende i mange andre tilfeller enn hvor utlendingen har mindreårige barn i riket, herunder i tilfeller hvor utlendingen har ektefelle og/eller voksne barn og/eller annen sterk tilknytning til riket. Slik Advokatforeningen ser det bør forslaget derfor i utgangspunktet allerede nå omfatte enhver utlending som vurderes utvist på grunn av straff, i tråd med Retthjelpsutvalgets forslag.
Slik Advokatforeningen ser det, har også departementet foreslått fritt rettsråd til en snevrere gruppe utlendinger enn Stortingets anmodningsvedtak tar til orde for. Det vises til at anmodningsvedtaket ikke oppstiller vilkår om at utlendingens barn har rett til opphold i riket. En andel utlendinger som vurderes utvist på grunn av ilagt straff, eksempelvis som følge av straff for uriktig forklaring i en asylsak, har barn uten oppholdstillatelse som har en sterk tilknytning til riket (såkalt lengeværende barn). Det fremstår som lite velbegrunnet at hensynet til disse barna, som ofte vil ha foreldre som ikke kan dekke utgifter til rettshjelp privat, skal falle utenfor en ordning som formodentlig er ment å trygge sårbare barns rettssikkerhet. Advokatforeningen mener derfor at utlendinger med barn uten rett til opphold bør omfattes av rettshjelpsordningen.
Departementet har foreslått en ordning med 3 ganger salærsats ved forhåndsvarsel med tillegg 3 ganger salærsatsen for hvert barn som blir berørt.
Som Advokatforeningen har pekt på i pkt. 15.2.4. i sin høringsuttalelse i forbindelse med Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020:5 er utvisningssakene så vidt uensartede at de knapt egner seg for en stykkpris.
Advokatforeningen ønsker imidlertid å understreke at det knapt eksisterer saker hvor det totale øvrige arbeidet frem til vedtak i en utvisningssak kun vil utgjøre tre timers arbeid, forutsatt at dette arbeidet gjennomføres på forsvarlig vis.
Utvisningssakene er komplekse og krever administrativt arbeid med saksopprettelse mv., begjæring om dokumentinnsyn, gjennomgang av flere av utlendingens tidligere utlendingssaker, gjennomgang av domfellelser, klientkonferanser med tolk og innhenting av øvrig underlagsdokumentasjon, slik som helseopplysninger. Advokaten vil derfor ofte ha arbeidet med saken i over tre timer før skriving av tilsvar er påbegynt.
Det vises videre til at mange som vurderes utvist har fått sin første oppholdstillatelse som flyktning og at utvisningssakene derfor i mange tilfeller reiser spørsmål om fortsatt vern mot retur etter utl. § 73, som langt på vei har felles vurderinger som ordinære klager på asylsaker. Disse sakene har alene en stykkpris på 5 ganger den offentlige salærsatsen jf. stykkprisforskriftens § 5 annet ledd nr. 1 bokstav c, men utgjør kun én del av utvisningssakene.
Som Advokatforeningen gjentatte ganger har gitt uttrykk for vil derfor ikke en avlønningsordning som den eksisterende sikre utlendingen og dens familie forsvarlig rettshjelp. Advokatforeningen mener derfor at grunnstykkprisen for tilsvar og klageomgangen må økes, i tråd med forslaget i pkt. 15.2.4. i høringsuttalelsen nevnt over. Advokatforeningens mener imidlertid at tillegget med 3 ganger salærsats for hvert barn som blir berørt normalt vil være tilstrekkelig.
Slik Advokatforeningen ser det kan de økte kostnadene for rettshjelp som det tas til orde for kunne dekkes ved å redusere antallet forhåndsvarsler på utvisning som sendes ut fra utlendingsforvaltningen. Som departementet fremhever, er det en betydelig andel av utlendingene som blir forhåndsvarslet om utvisning som ikke får et etterfølgende vedtak om utvisning. Dette betydelige antallet har sammenheng med at utlendingsforvaltningens rutine er at politiet skal opprette utvisningssak og forhåndsvarsle om utvisning i alle tilfeller hvor de objektive vilkårene for utvisning foreligger, se UDIs RS 2010-024 pkt. 16.1.
Etter Advokatforeningens syn vil UDI i mange tilfeller kunne foreta en rask prejudisiell vurdering om utvisning vil være uforholdsmessig og/eller i strid med utl. § 73 og fatte vedtak om å ikke utvise uten at det sendes ut forhåndsvarsel om utvisning. Å unnlate forhåndsvarsel vil i slike tilfeller normalt kunne forankres i fvl. § 16 tredje ledd bokstav c, ettersom varsel i pågående utvisningssak vil måtte anses om «åpenbart unødvendig». Dette vil være kapasitets- og kostnadsbesparende for forvaltningen og samtidig bidra til at fri rettshjelp i utvisningssakene konsentreres til situasjoner hvor slik rettshjelp faktisk er nødvendig. Det vil for øvrig også redusere belastningene mange barn av utlendinger med en pågående utvisningssak iføres ved at disse ikke må vente lenge på en avklaring av hvorvidt deres forelder får bli værende i riket eller ikke.
4 Oppsummering
Oppsummert mener Advokatforeningen
- at det bør tilbys fritt rettsråd til en bredere gruppe som mottar forhåndsvarsel om utvisning enn foreslått,
- at det bør gis en høyere grunnstykkpris og
- at kostnadene knyttet til dette forsøkes kompensert gjennom å stanse utlendingsforvaltningens praksis med utsendelse av forhåndsvarsler om utvisning i saker som uansett ikke vil ende med utvisning.
Advokatforeningen ber Justis- og beredskapsdepartementet å hensynta dette ved videre behandling av oppfølingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 70 (2023-2024).
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær