Forslag til endringer i reglene om varsling for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling

1    Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 6. desember 2024 med forslag om endringer i reglene om varsling for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling.

Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.

3    Overordnet om departementets utredning

Advokatforeningen mener at den domfeltes utganger fra fengselet er helt sentralt for soningsprogresjon og tilbakeføring til samfunnet. Det er av stor betydning at hensynet til fornærmede/etterlatte ikke innrettes på en slik måte at det går på bekostning av hensikten med straffen og målet om normalisering.

Høringsnotatet redegjør i punkt 5.1 for de overordnede rettsnormene som berøres av forslaget, herunder den domfeltes rett til vern av personopplysninger. Departementet viser også til at EMK artikkel 8 beskytter personlig utvikling, og at EMD i enkelte tilfeller har vist til at både domfelte selv og samfunnet har en interesse i at domfelte blir reintegrert i samfunnet heller enn å bli konfrontert med tidligere handlinger, særlig når tidspunktet for løslatelse nærmer seg. Dette er et sentralt hensyn i straffegjennomføringsretten. Hensynet er likevel ikke inntatt i noen av departementets vurdering av de ulike forslagene i høringsnotatet.

Advokatforeningen mener at fornærmedes/etterlattes stilling er betydelig styrket gjennom ordningene med besøksforbud, kontaktforbud og oppholdsforbud. I tillegg kan det settes som vilkår for utganger fra fengselet at den domfelte ikke oppholder seg på nærmere angitte steder eller ikke har kontakt med nærmere angitte personer. Behovet for endringer i varslingsreglene, og forholdsmessigheten av belastningen disse ordningene til sammen medfører for den domfelte, er ikke drøftet i departementets høringsbrev.

Advokatforeningen mener at forslaget om endringer i varslingsreglene ikke tar høyde for den praktiske hverdagen til domfelte, når lovforslagets konsekvenser for den domfelte drøftes. Varslingsreglene utgjør allerede en reell begrensning i innsattes mulighet til å få innvilget permisjoner. Dette burde vært inntatt i departementets vurderinger.

4    Forslagene i lys av varslingsreglenes betydning for den domfelte

Advokatforeningen erfarer at kriminalomsorgen kan ha lang saksbehandlingstid knyttet til behandling av domfeltes søknad om permisjon og andre utganger fra fengsel. Det er ikke ukjent for Advokatforeningens medlemmer at den domfelte får svar på permisjonssøknaden etter at tidspunktet det er søkt permisjon til har passert. Varslingsreglene bidrar til lang saksbehandlingstid, og anstaltene praktiserer ulike frister for hvor lang tid i forkant det må søkes om permisjon, for at kriminalomsorgen skal rekke å varsle den fornærmede. I tillegg praktiserer flere anstalter regler som begrenser hvor mange permisjonssøknader den enkelte kan ha til behandling på en gang, slik at én permisjon må være gjennomført før det kan søkes om en ny. Dette medfører en betydelig reduksjon av fleksibiliteten rundt den domfeltes mulighet til å få innvilget permisjon, og i flere tilfeller også en reduksjon i antallet permisjoner som det faktisk er mulig å gjennomføre.

På denne bakgrunn støtter Advokatforeningen forslaget om at det gis varsel for en lengre periode av gangen. Dette sikrer at saksbehandlingstiden knyttet til permisjonssøknader ikke forlenges av varslingsreglene ved hver enkelt permisjon, og begrenser dermed faren for at varslingsreglene medfører at den domfelte ikke kan gjennomføre permisjoner som planlagt. 

Etter Advokatforeningens syn går imidlertid ikke departementets forslag langt nok. En mer hensiktsmessig løsning for å sikre den domfeltes adgang til permisjon, og dermed til progresjon i soningen, er at varsel gis når den domfelte oppnår permisjonstid og har kommet i såkalt «permisjonsrutine». Alternativt bør perioden for samlet varsling være lengre enn tre måneder.

For at løsningen departementet skisserer skal være gjennomførbar, må kriminalomsorgen innvilge permisjoner for en tremånedersperiode samlet, slik at permisjonene innenfor perioden kan planlegges av den domfelte. Dette bør presiseres i kriminalomsorgens retningslinjer for behandling av søknader om permisjon.

I tillegg bør det vurderes om det er noen mulighet for at den domfelte og fornærmede vil kunne møtes i løpet av utgangen. Selv om straffegjennomføringen bygger på nærhetsprinsippet, gjennomfører en stor del av domfelte straff langt unna sitt nærmiljø og også langt unna bostedet til de fornærmede/etterlatte i saken. Advokatforeningen mener at det ikke er noen god grunn til å varsle fornærmede/etterlatte om at domfelte innvilges permisjon i en annen del av landet enn der de fornærmede/etterlatte oppholder seg. Særlig gjelder dette kortidspermisjoner, fremstillinger og frigang.

Departementets forslag tar ikke høyde for problemene varsling skaper for gjennomføring av korttidspermisjoner. For at varsling til fornærmede skal kunne skje i forkant av en permisjon, må det søkes om permisjon i god tid i forkant. Det ligger i korttidspermisjonens natur at dette ofte ikke planlegges lang tid i forkant, men fungerer mer som en trening i å oppholde seg i samfunnet som den domfelte skal tilbakeføres til. Innsatte som er underlagt varsling, kan ikke innvilges permisjoner på kort varsel. Dette hindrer progresjon og normalitet mot slutten av soningsløpet, i strid med straffegjennomføringens målsetting. Ved korttidspermisjoner vil det i mindre grad være sannsynlig at domfelte og fornærmede møter hverandre. Særlig for korttidspermisjoner er det etter Advokatforeningens syn tilstrekkelig at fornærmede og etterlatte varsles i forbindelse med at den domfelte oppnår permisjonstid og får innvilget første permisjon.

Når det gjelder frigang, mener Advokatforeningen at varselet bør begrenses til ett varsel om at den domfelte er innvilget frigang og tidspunktene frigangene er ment å gjennomføres, og ikke til hvert faktiske tidspunkt. Frigang er knyttet til den domfeltes sysselsetting utenfor anstalten mot slutten av soningen, og er av svært stor betydning for den domfeltes tilbakeføring til samfunnet. Det er derfor sentralt at varslingsreglene ikke blir en flaskehals i de tilfellene hvor det er behov for å justere tidspunktene for frigangen. 

Alternativt foreslår Advokatforeningen at det innføres samme vilkår for varsling ved korttidspermisjoner og frigang som foreslått for fremstilling, altså at det må være sannsynlighetsovervekt for at den domfelte og fornærmede/etterlatte vil kunne møte hverandre under utgangen. Advokatforeningen mener at den domfelte må gis klagerett på disse vedtakene.

Når det gjelder varsling ved straffavbrudd og soningsutsettelse, finner Advokatforeningen grunn til å understreke at slike vedtak impliserer svært sensitive opplysninger om den domfelte, da dette som regel begrunnes i alvorlige forhold ved den domfeltes helsetilstand. Advokatforeningen er negativ til at det skal varsles når den domfelte innvilges straffavbrudd og soningsutsettelse. Vedtakene gis ofte på vilkår, slik at behovet for varsling reduseres.

5    Oppsummering

Advokatforeningen er negativ til å utvide varslingsreglene uten at de praktiske hindringene varsling medfører vurderes grundig. Advokatforeningen mener at varsling i større grad må gis samlet for en periode, og at det må tas hensyn til om domfelte/fornærmede vil kunne møtes i løpet av utgangen.

                                            Vennlig hilsen 

Siri Teigum                                                                    Merete Smith
leder                                                                               generalsekretær