Forslag til endringer i lov om god handelsskikk

1   Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Nærings- og fiskeridepartementet publisert 22. mai 2025, med høringsfrist 22. august 2025. 

Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for konkurranserett og lovutvalget for immaterial- og markedsføringsrett. Lovutvalget for konkurranserett består av Helge Stemshaug (leder), Anette Halvorsen Aarset, Preben Milde Thorbjørnsen, Monica Syrdal, Elisabeth Lian Haugsdal og Kristin Hjelmaas Valla. Lovutvalget for immaterial- og markedsføringsrett består av Knut Sverre Skurdal Andresen (leder), Lisa Kristin Digernes, Magnus Hauge Greaker, Cathrine Grundtvig, Hanna Elisabeth Beyer Olaussen og Andreas Østby.

3    Overordnede synspunkter

Flere av forslagene og temaene som departementet ønsker tilbakemelding på påvirker avtalefriheten til aktørene og kan få betydning for effektiviteten i verdikjeden for dagligvarer og for konkurransen både på leverandør- og detaljistleddet. Dette tilsier etter Advokatforeningens syn varsomhet med å innføre slik regulering uten et solid faglig forankret underlag. Slik Advokatforeningen ser det, er behovet for og konsekvensene av flere av forslagene ikke tilstrekkelig utredet.

Flere av forslagene og temaene som tas opp i høringsnotatet reguleres også av bestemmelser i annet regelverk. Advokatforeningen er klar over at et av formålene bak loven var å samle bestemmelser som er relevante for dagligvarebransjen i én lov. Etter Advokatforeningens syn er det imidlertid uheldig, på prinsipielt grunnlag, med overlappende regelverk da det kan føre til at regelverket også blir uklart. 

Høringsnotatet presiserer at lov om god handelsskikk ikke skal være en konkurranselov, og at tiltak som handler om konkurransesituasjonen bør vurderes etter konkurranseloven. Det påpekes også at høringsnotatet skisserer forslag til endringer i lov om god handelsskikk, selv om det kan vise seg at enkelte reguleringsforslag egner seg bedre som forskrift til konkurranseloven. Advokatforeningen er enig i at tiltak som handler om konkurransesituasjonen bør vurderes etter konkurranseloven. Advokatforeningen mener at spørsmålet om lov om god handelsskikk eller konkurranseloven skal komme til anvendelse på et gitt tiltak, burde vært grundigere vurdert i høringsnotatet. En slik vurdering bør videre ikke være begrenset til hva som eventuelt egner seg regulert gjennom forskrift til konkurranseloven, men også omfatte hvorvidt de aktuelle tiltak er omfattet av lovens forbud, eller er egnet til regulering gjennom det nye markedsetterforskningsverktøyet som trådte i kraft 1. juli 2025. I denne sammenheng bør også forholdet til EØS-konkurranseloven § 7, som regulerer forholdet mellom norsk konkurranselovgivning og EØS-avtalen artikkel 53 og 54, vurderes.

Advokatforeningen finner også grunn til å peke på at Dagligvaretilsynet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å følge opp loven slik den lyder i dag og at det nylig, jf. departementets høring av 20. februar i år, også ble vurdert å legge ned tilsynet. Innføring av nye regler i lov om god handelsskikk og innføring av nye oppgaver for Dagligvaretilsynet, vil fordre at tilsynets kompetanse styrkes, herunder med ytterligere relevant oppbemanning. Dagligvaretilsynets rekrutteringsutfordringer taler også mot at tiltak som handler om konkurransesituasjonen vurderes etter lov om god handelsskikk. Erfaringene så langt kan tyde på at det vil være krevende for Dagligvaretilsynet å rekruttere konkurransefaglig kompetanse (økonomisk og juridisk).

Advokatforeningen viser også til sin høringsuttalelse datert 3. april 2025, med merknader til ovennevnte høring. Som det fremgår av høringsuttalelsen fra april, mener Advokatforeningen det hadde vært hensiktsmessig å samle de ulike spørsmålene knyttet til loven i én og samme høringsrunde.

4    Rabatter og betalinger

4.1    Forslag om at betalinger for tjenester skal stå i et rimelig forhold til kostnadene ved å levere tjenesten. 

Departementet foreslår i notatets punkt 5.3.2, jf. lovforslagets § 9 a, en ny lovbestemmelse hvoretter betalinger for tjenester skal stå i et rimelig forhold til kostnadene ved å levere tjenesten. 

Etter Advokatforeningens syn bør behovet for og konsekvensene av forslaget utredes nærmere før et slik forslag eventuelt vedtas. 

Advokatforeningen vil også peke på at det er uklart hva som ligger i levering av "tjeneste" og at dette i tilfelle bør klargjøres. 

4.2    Forslag til krav om skriftlighet ved faste betalinger

Departementet foreslår i notatets punkt 5.3.3 og 5.3.4, jf. lovforslagets § 9 b, en ny lovbestemmelse om at faste betalinger som ikke er knyttet til salg av en dagligvare eller en tjenesteleveranse samt betaling fra leverandøren for kjedenes markedsføring og reklame for leverandørens produkter, må avtales skriftlig. 

Etter Advokatforeningens syn er det uklart hvilken ny regulering som eventuelt innføres med forslaget til ny § 9 b, sammenliknet med hva som allerede følger av lovens § 6 hvoretter «avtaler skal inngås skriftlig og klart beskrive hvilke ytelser partene er forpliktet til å levere». Dersom formålet er å innføre nye materielle regler, bør det fremgå både av lovtekst og forarbeider. 

Departementet ber også høringsinstansene gi innspill på om det bør innføres et eksplisitt krav om at hylleplassbetaling må avtales skriftlig. Slik Advokatforeningen ser det, er det ikke noe behov for dette. Et krav til skriftlighet følger allerede av lovens § 6. Det vises ellers til merknadene over. 

Det fremgår av høringsnotatet at forslaget til § 9 b er inspirert av UTP-direktivets bestemmelser. Som nevnt i Advokatforeningens høringsuttalelse fra april bør man vurdere å harmonisere med UTP-direktivet, heller enn å innføre nye særnorske bestemmelser.

5    Salg av dagligvarer med tap

Når det gjelder salg av varer med tap, vil Advokatforeningen minne om at konkurranseloven allerede regulerer dette for dominerende foretak. Erfaringen fra konkurranserettsområdet viser at en slik regulering reiser en rekke avgrensingsproblemer. 

Etter Advokatforeningens syn bør både behovet for og konsekvenser av en slik regulering vurderes nærmere. Avhengig av utformingen, vil en slik regulering, f.eks. kunne begrense detaljistenes mulighet til å konkurrere gjennom såkalte midlertidige priskriger, til å tilby lokketilbud på visse varer osv. Et forbud mot å selge dagligvarer med tap vil også gjøre konkurransesituasjonen på detaljistleddet mer forutberegnelig da en slik regulering i praksis vil etablere et prisgulv i sluttbrukermarkedet, noe som kan bidra til koordinering mellom detaljistene.

Et eventuelt forbud mot salg av dagligvarer med tap, reiser også en rekke spørsmål knyttet til rekkevidden og hvordan tapsberegningene skal foregå: Skal forbudet rette seg mot enkeltprodukter eller kategorier av produkter, og hvordan skal slike kategorier avgrenses? I hvilken grad skal faste betalinger og betalinger for markedsføring og tjenesteleveranser som dekker flere varer eller varekategorier inngå i de relevante kostnadene ved slike tapsberegninger og i tilfelle fordeles? Hvordan skal salgskampanjer håndteres? Dette er spørsmål som en eventuell lovregulering i tilfelle må avklare. 

Det bør også vurderes om et eventuelt forbud mot salg av varer med tap, som handler om konkurransesituasjonen, best reguleres av konkurranselovens forbud, forskrift til konkurranseloven eller avhjelpende tiltak etter markedsetterforskning.

6    Tilgang til grossist- og distribusjonstjenester

Advokatforeningen er enig med departementet i at mest mulig frie forhandlinger danner det beste utgangspunktet for effektive resultater. En eventuell ny regulering som griper inn i avtalefriheten med hensyn til tilgang til grossist- og distribusjonstjenester må etter Advokatforeningens syn respondere på en markedssvikt og dermed behov for regulering. Eventuelle regulatoriske virkemidler bør være faglig forankret. 

Dersom det vurderes å innføre regulering av tilgang til grossist- og distribusjonstjenester, bør denne være minst mulig inngripende i de frie forhandlingene. Av denne grunn finner Advokatforeningen at en generell plikt om å gi uavhengige aktører tilgang til tjenestene for slik å legge til rette for nyetableringer i detaljistleddet trolig vil være tilstrekkelig. 

Dersom det vurderes å innføre en slik regulering, er det, etter Advokatforeningens syn, behov for å utrede nærmere hvordan reguleringen skal utformes. Advokatforeningen vil i denne sammenheng vise til at konkurranselovgivningen allerede legger begrensninger på hvordan eventuelt dominerende grossister kan agere med hensyn til forskjellsbehandling av kunder. Dette kan eventuelt suppleres ved forskrift til konkurranseloven eller avhjelpende tiltak etter markedsetterforskning. Det er også uklart for Advokatforeningen hvilke praktiske implikasjoner en slik ikke-diskrimineringsregulering eventuelt skal få. Før en slik regulering innføres, bør det derfor undersøkes om slike vilkår også kan bidra til å svekke konkurransen mellom grossistene.

7    Vern mot etterlikninger 

Departementet foreslår at forbudet i § 9 i lov om god handelsskikk om produktetterligninger endres og at det presiseres at det også gjelder salg av "egne eller tilknyttede merkevarer". 

Mens det i dag gjelder et forbud mot at næringsdrivende selv anvender etterlignende kjennetegn mv., er det foreslått en plikt for dagligvarekjeder som selger "egne eller tilknyttede merkevarer" til å "sørge for at det ikke anvendes etterlignende kjennetegn" mv. i strid med markedsføringsloven § 30. Plikten kan potensielt rette seg mot selskap som man ikke nødvendigvis har kontroll over, og som det kan stilles spørsmål ved om man bør være forpliktet til å ta ansvar for. Etter Advokatforeningens syn er det derfor behov for en nærmere avklaring av hva som skal til for at det foreligger en slik «tilknytning» som gir grunnlag for å identifisere detaljisten og kopiprodusenten, også av hensyn til legalitetsprinsippet og høringsnotatets forslag til justering av sanksjonsbestemmelsene.

Advokatforeningen støtter forslaget om at lov om god handelsskikk fremfor å gjengi ordlyden i markedsføringsloven § 30, henviser til denne bestemmelsen. Etter Advokatforeningens syn er det viktig at det ikke etableres ulike standarder for hva som er en ulovlig produktetterligning. Forslaget vil gjøre det tydeligere at det er ment å være tale om samme standard.

8    Øvrige forhold

Departementet ber om høringsinstansenes syn på å om lovens virkeområde bør utvides til å også inkludere storhusholdningsmarked, kiosk, bensinstasjoner og servicehandel. I høringsnotatets punkt 9.2.3 (på side 36) uttaler departementet at det er uklart om utfordringene om god handelsskikk gjelder på områdene. Advokatforeningen mener dette bør utredes og avklares før virkeområdet eventuelt utvides. 

Loven er slik høringsnotatet beskriver, basert på at tilsynet først skal forsøke å få dialog og avklaring gjennom dialog. Advokatforeningen støtter derfor at overtredelsesgebyr etter lov om god handelsskikk skal være en sekundær sanksjon, dvs. at det kun skal kunne ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av vedtak fattet med hjemmel i loven eller vedtak fattet etter lovens forskriftshjemler. 

Når det gjelder rammen for størrelsen av et overtredelsesgebyr, deler Advokatforeningen departementets syn at det ut fra forutberegnelighet bør inntas en øvre ramme i loven. Videre er Advokatforeningen enig i at hensyn som preventiv effekt, overtredelsens karakter og alvorlighetsgrad er relevante hensyn. Videre er det, etter Advokatforeningen syn, viktig å sikre at mindre virksomheter med lav omsetning ikke ilegges uforholdsmessige høye overtredelsesgebyr sammenlignet med virksomhetens økonomi. 

Advokatforeningen vil samtidig advare mot en utvikling der bruken av overtredelsesgebyr i forvaltningen brer om seg. Overtredelsesgebyr er straff etter EMK. Overtredelsesgebyr bør derfor ikke innføres uten en styrkning av partenes prosessuelle rettigheter, se også Justiskomiteens innstilling om saksbehandlingen i offentlig forvaltning, jf. Innst. 478 L (2024-2025): «Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner og ber staten utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike kan ivaretas.» Innføringen av nye hjemler for bruk av overtredelsesgebyr bør derfor avvente til den etterspurte utredningen er gjennomført.

                                                Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                          Merete Smith
leder                                                                                    generalsekretær