Forslag til endringer i representasjonsforskriften mv.

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

 

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

 

Vi viser til høringen om forslag til endringer i "Forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv" (representasjonsforskriften), publisert den 2. mai 2025, med høringsfrist den 1. august 2025. 

 

De foreslåtte endringene har sin bakgrunn i de nye reglene om kjønnssammensetning i styret for blant annet aksje- og allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser og samvirkeforetak, som trådte i kraft 1. januar 2024. Reglene innebærer endringer i de tidligere bestemmelsene for både aksjonærvalgte og ansattvalgte styremedlemmer, samt nye krav til kjønnssammensetning i styrer som ikke tidligere var regulert.

 

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for selskapsrett. Lovutvalget består av Hedvig Bugge Reiersen (leder), Olav Perland, Johan Holmen, Karl Otto Tveter, Gunn Merete Paulsen og Nanette Arvesen, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.

 

Aksje- og allmennaksjeloven gir ansatte i selskaper med over 30 ansatte rett til på nærmere vilkår å velge styremedlemmer, observatører og varamedlemmer, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-4.

 

Etter § 6-4 første ledd kan et flertall av de ansatte i selskaper med over 30 ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. 

 

For selskaper med flere enn 50 ansatte kan flertallet av de ansatte kreve at "inntil en tredel og minst to" av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-4 annet ledd. I styrer med fem eller færre medlemmer på tidspunktet kravet fremsettes, har de ansatte rett på minst to medlemmer dersom det totale antallet styremedlemmer beholdes uforandret. Tilsvarende gjelder for styrer med seks, sju eller åtte medlemmer. I styrer med ni, ti eller elleve medlemmer, har de ansatte rett til tre medlemmer. I styrer med tolv, tretten eller fjorten medlemmer, har de ansatte rett til fire medlemmer. I praksis er det sjeldent at styret har mer enn elleve medlemmer, og dermed også at de ansatte har rett til å velge mer enn tre styremedlemmer med varamedlemmer. 

 

Dersom selskapet har flere enn 200 ansatte, er utgangspunktet at det skal ha bedriftsforsamling, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-35. Etter § 6-35 annet ledd kan det likevel avtales mellom selskapet og flertallet av de ansatte, eller lokale fagforeninger som representerer flertallet av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Dersom slik avtale inngås, får de ansatte utvidet rett til styrerepresentasjon, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-4 tredje ledd. Det skal da velges ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med varamedlemmer ut over den representasjonen som følger av § 6-4 annet ledd. I styrer med seks, sju eller åtte medlemmer, skal de ansatte dermed velge to styremedlemmer pluss ett (totalt tre styremedlemmer), alternativt to styremedlemmer og to observatører. I styrer med ni, ti eller elleve medlemmer, skal de ansatte ha tre styremedlemmer pluss ett (totalt fire styremedlemmer), alternativt tre styremedlemmer og to observatører.

 

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har med hjemmel i aksje- og allmennaksjeloven § 6-4 fjerde ledd fastsatt forskrift om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers styre og bedriftsforsamling mv. (representasjonsforskriften), 24. august 2017 nr. 1277. Departementet har foreslått endringer i representasjonsforskriften på grunn av de nye reglene om kjønnsrepresentasjon i styret i blant annet aksje- og allmennaksjeloven, for styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-11 b. Reglene varierer for selskaper med henholdsvis 200 eller færre ansatte, og de med flere enn 200 ansatte. 

 

For aksje- og allmennaksjeselskaper med 200 eller færre ansatte, reguleres kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer som velges av og blant de ansatte av aksjeloven § 6-11 b første ledd (aksjeselskaper) og allmennaksjeloven § 6-11 b første ledd (allmennaksjeselskaper). Reguleringen gjelder bare for aksjeselskaper når det skal velges tre eller flere styremedlemmer blant de ansatte, og vil i praksis derfor bare omfatte selskaper med flere enn 50 ansatte med et styre som har ni eller flere styremedlemmer. For allmennaksjeselskaper gjelder regelen i § 6-11 b første ledd når det skal velges to eller flere styremedlemmer. Der regelen gjelder, kan ikke alle styremedlemmene som velges av og blant de ansatte ha samme kjønn. Tilsvarende gjelder etter bestemmelsene for varamedlemmer. Det gjelder unntak dersom mer enn 80 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på valgtidspunktet har samme kjønn. Advokatforeningen bemerker at det etter loven ikke gjelder krav om antall varamedlemmer. 

 

For aksje- og allmennaksjeselskaper med mer enn 200 ansatte, skal kjønnssammensetningen blant styremedlemmer valgt av og blant de ansatte oppfylle samme krav som for aksjonærvalgte styremedlemmer, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-11 b annet ledd. Tilsvarende gjelder for varamedlemmer valgt av og blant de ansatte. Dette betyr for eksempel at hvis tre eller fire styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte, kan maks to av disse ha samme kjønn, jf. aksje – og allmennaksjeloven § 6-11 b annet ledd jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd nr. 1. Dersom det i et allmennaksjeselskap med mer enn 200 ansatte skal velges to styremedlemmer av og blant de ansatte, kan ikke disse ha samme kjønn.

 

Det gjelder ikke krav om kjønnsrepresentasjon for observatører valgt av og blant de ansatte etter aksje- og allmennaksjeloven § 6-4 tredje ledd. Lovens ordlyd er klar, og lovforarbeidene gir ikke holdepunkter for at den skal tolkes utvidende til også å omfatte observatører. Aksjelovene § 6-9 gjelder ikke for valg av observatører.

 

I dag har representasjonsforskriften kun én regel om kjønnssammensetning i § 13 tredje ledd og § 15 fjerde ledd. Disse gjelder for forslag til kandidater til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører, og sier at det "bør" foreslås "minst en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i selskapet". 

 

Overordnet bemerkes at lovforarbeidene til aksje- og allmennaksjeloven § 6-11b, Prop. 131 LS, er knappe og lar være å drøfte og avklare spørsmål som må forventes å oppstå i praksis ved anvendelsen av reglene. Advokatforeningen kjenner ikke årsaken til dette, men bemerker at det er uheldig fordi avholdelse av valg av styremedlemmer av og blant de ansatte i praksis etter omstendighetene gir diskusjoner mellom selskapet og de ansatte/deres fagforeninger samt også mellom ulike fagforeninger. Uklare regler på dette punkt må forventes å øke konfliktsnivået, som igjen vil medføre økte administrative og økonomiske ressurser på bekostning av selskapets verdiskaping. Departementets forslåtte endringer i representasjonsforskriften fremstår på flere punkter etter Advokatforeningens oppfatning som tungvinte og uklare, og departementet drøfter i høringsnotatet ikke betydningen de nye reglene og de foreslåtte endringene i representasjonsforskriften vil ha for valgstyrets oppgaver i praksis. Dette er uheldig fordi det vil kunne foranledige unødvendige valgklager, som i verste fall vil medføre at det må avholdes nyvalg. Advokatforeningen foreslår derfor at flere av de foreslåtte bestemmelsene erstattes med presiseringer av valgstyrets oppgaver i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av valget. Etter Advokatforeningens oppfatning vil dette gi en regulering som, sammenlignet med departementets forslag, bedre vil sikre etterlevelse av foretakslovgivningens krav til kjønnssammensetning og redusere faren for valgklager.

 

Departementet foreslår endringer i blant annet representasjonsforskriften § 13 og 15 om forslag til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører ved henholdsvis flertallsvalg og forholdstallsvalg. 

 

Etter gjeldende § 13 har alle stemmeberettigede og lokale fagforeninger forslagsrett ved flertallsvalg. Det anbefales at et forslag inneholder inntil det antall styremedlemmer, observatører og varamedlemmer som skal velges, men dette er ikke et krav - et forslag kan derfor bestå kun av ett navn. Videre anbefales det at det foreslås en kvinnelig kandidat dersom det er mer enn en tredjedel kvinnelige ansatte i selskapet, jf. representasjonsforskriften § 13 tredje ledd. Tilsvarende regler gjelder etter § 15 for forholdstallsvalg. 

 

Reglene i §§ 13 og 15 må ses i sammenheng med valgstyrets oppgaver etter representasjonsforskriften § 11. Valgstyret skal senest fire uker før valgdagen kunngjøre om valget skal gjennomføres som flertalls- eller forholdstallsvalg, og oppfordre forslagsberettigede til å fremme forslag til styremedlemmer, observatører og varamedlemmer, jf. § 11 fjerde ledd første punktum. Forslaget må leveres til valgstyret senest tre uker før valgdagen, jf. § 11 fjerde ledd siste punktum. Valgstyret avgjør blant annet om forslagene oppfyller kravene i loven og forskriften, jf. § 11 femte ledd. De godkjente forslagene skal kunngjøres senest én uke før valgdagen. Valgstyret skal også utarbeide nødvendige retningslinjer for gjennomføringen av valget, jf. representasjons-forskriften § 11 syvende ledd.  

 

Departementet foreslår endringer i någjeldende § 13 fjerde ledd og § 15 femte ledd, som gjelder for allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsallmennaksjeselskaper og kommunalt kontrollerte aksjeselskaper med 200 eller færre ansatte som skal velge to eller flere styremedlemmer. Det foreslås også en ny bestemmelse som skal gjelde for aksjeselskaper som skal velge tre eller flere styremedlemmer eller varamedlemmer. Departementet foreslår for disse selskapene en plikt om at "forslaget [skal] inneholde kandidater av flere kjønn", med mindre 80 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet har samme kjønn. 

 

Videre foreslår departementet en ny § 13 femte ledd og § 15 sjette ledd, som skal gjelde for aksjeselskaper med færre enn 200 ansatte som skal velge tre eller flere styremedlemmer. Departementet foreslår også for disse selskapene å innføre en plikt om at "forslaget [skal] inneholde kandidater av flere kjønn", med mindre 80 prosent av de ansatte i selskapet på valgtidspunktet har samme kjønn.

 

Departementet foreslår også en ny § 13 sjette ledd og § 15 sjuende ledd for aksje- og allmennaksjeselskaper med flere enn 200 ansatte. Departementet foreslår å innføre en plikt om at forslaget da skal inneholde "det nødvendige antallet kandidater av ulike kjønn for å oppfylle kravet til kjønnssammensetning i aksjeloven § 6-11 b andre ledd og allmennaksjeloven § 6-11 b andre ledd". 

 

Advokatforeningen påpeker at departementets foreslåtte endringer fremstår som unødvendig tungvinte. 

 

Mot denne bakgrunn foreslår Advokatforeningen at:

 

• Gjeldende § 11 første ledd annet punktum gis følgende utforming: 

 

 

 

 

Advokatforeningen påpeker at reglene om kjønnssammensetning i aksje- og allmennaksjeloven § 6-11b er sjablongmessige. Den foreslåtte bestemmelsen utvider den grunn ikke valgstyrets kompetanse, men pålegger kun en opplysningsplikt. Ved uenighet om antallet styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte, må dette uansett avklares i forbindelse med valget. Den foreslåtte regelen antas dermed ikke å skape ytterligere konflikt mellom selskapet og de ansatte/de ansattes fagforeninger eller fagforeningene imellom, men vil tvert imot bidra til tidlig avklaring i valgprosessen. Når antall styremedlemmer og varamedlemmer som skal velges er fastsatt, følger det tydelig av aksje- og allmennaksjeloven § 6-11b hvilke krav til kjønnsrepresentasjon som eventuelt gjelder. Valgstyrets oppgave etter forslaget ovenfor er kun å informere om disse kravene, og det foreslås ingen utvidelse av valgstyrets beslutningskompetanse på dette området. 

 

Når det særlig gjelder varamedlemmer bestemmer ikke aksje- og allmennaksjeloven § 6-4 hvor mange varamedlemmer som skal velges. Bestemmelser i representasjonsforskriften § 18 første ledd gir en anbefaling om antall varamedlemmer, men ikke noe pålegg. I praksis varierer det om anbefalingen følges. Det er i mange selskaper vanskelig å rekruttere kandidater til tillitsvervene og mangel på kandidater kan føre til at anbefalingen ikke følges. Dette er bakgrunnen for ordlyden "skal eller kan velges" i forslaget ovenfor.  

 

• § 11 fjerde ledd gis følgende tilføyelse som nytt tredje punktum (eksisterende tredje punktum blir nytt fjerde punktum): 

 

 

Advokatforeningen bemerker at det er mange selskaper som i praksis har gode rutiner for nedsetting av valgstyret og valgstyrets arbeid. Der valgstyret gir klare og dekkende opplysninger i forkant av valget må risikoen for valgklager antas å reduseres. 

 

• Departementets forslåtte endringer i § 13 fjerde ledd, nytt femte ledd og nytt sjette ledd, og § 15 femte ledd, nytt sjette ledd og nytt sjuende ledd erstattes av følgende: 

 

Nåværende § 13 tredje ledd strykes, og bestemmelsen for øvrig gis slik utforming:

 

[…]

 

Nåværende § 15 fjerde ledd strykes, og bestemmelsen for øvrig gis slik utforming:

 

[…] 

 

Advokatforeningen foreslår at forslaget til endringer i § 14 forenkles slik: 

 

 

Advokatforeningen foreslår at forslaget til endringer i § 16 forenkles slik: 

 

Dersom fremgangsmåten for fordeling av verv fører til at styremedlemmene og varamedlemmene ikke oppfyller kravene til kjønnssammensetningen etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 6-11 b annet ledd, rykker nærmeste kandidat på listen fra det underrepresenterte kjønn opp, i den grad det er nødvendig for å oppfylle lovens krav. Dersom kandidatene er valgt inn fra ulike lister, foretas opprykket på listen med den kandidaten som ble valgt inn med lavest kvotient. 

 

• Departementets foreslåtte endringer i § 17 fjerde, femte og sjette ledd erstattes av følgende regulering i fjerde ledd og nytt femte ledd: 

 

 

Formålet med forslaget er å klargjøre reguleringen og forenkle utformingen av forskriftsteksten. 

 

• Departementets forslag til nytt § 18 fjerde ledd strykes, og gjeldende § 18 annet ledd første punktum gis følgende tilføyelse (understreket her):

 

 

Forslaget må ses i sammenheng med de foreslåtte endringene i § 11. Samlet legger den foreslåtte reguleringen etter Advokatforeningens mening til rette for at lovbestemte krav til kjønnsrepresentasjon oppfylles i forbindelse med valget.

 

• Ordlyden i gjeldende § 18 femte ledd foreslås endret til: 

 

 

Tilføyelsen tydeliggjør at opprykk ikke bare skal skje ved fratreden, men også ved annet opphør av vervet, for eksempel hvis den ansatte slutter i selskapet. Opphør skjer i slike tilfeller automatisk og det er derfor ikke korrekt å omtale det kun som "fratreden".

 

Advokatforeningen bemerker at innføring av regler om kjønnsrepresentasjon ikke gir grunnlag for å endre regelen om at observatører og varamedlemmer rykker opp til ordinær plass hvis et styremedlems verv opphører i valgperioden. Som følge av representasjonsforskriften § 18 siste ledd, er det i praksis sjeldent behov for suppleringsvalg når vervet for et styremedlem eller en observatør valgt av og blant de ansatte opphører før valgperiodens utløp, ettersom representasjonsforskriften anbefaler et tilstrekkelig antall varamedlemmer til å dekke slike situasjoner. Dette sparer ressurser og ivaretar derfor selskapets, herunder de ansattes, interesser. 

 

Tilsvarende regel gjelder i situasjonen der et aksjonærvalgt styremedlem fratrer eller blir avsatt i valgperioden og det gjenværende styret ikke oppfyller kravene til kjønnsrepresentasjon. Da gjelder likevel lovens alminnelige regel om suppleringsvalg, jf. aksje- og allmennaksjeloven § 6-8. Forutsatt at det gjenværende styret er vedtaksført etter aksje- og allmennaksjeloven § 6-24, kan suppleringsvalg vente til neste ordinære generalforsamling, se Lovavdelingens tolkningsuttalelse 29. januar 2008 og Magnus Aarbakke mfl., Aksjeloven og allmennaksjeloven. Lovkommentar (Juridika) note 0.5 til aksjeloven § 6-11 a.

 

Advokatforeningen legger i samsvar med dette til grunn at det derfor ikke skal gjennomføres suppleringsvalg dersom et ansattvalgt styremedlem fratrer eller vervet opphører på annen måte i valgperioden, selv om de ansattvalgte styremedlemmene etter opprykk i samsvar med representasjonsforskriften § 18 siste ledd ikke oppfyller lovfastsatte krav til kjønnsrepresentasjon. Valget vil i samsvar med gjeldende aksjerettslige prinsipper kunne utstå til ordinært valg av ansattrepresentanter. Advokatforeningen foreslår at dette fremkommer uttrykkelig av lovteksten. 

 

 

 

                                       Vennlig hilsen

 

 

 

Siri Teigum                                                                            Merete Smith

leder                                                                                       generalsekretær