NOU 2025: 3 Ny kulturmiljølov
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Klima- og miljødepartementet publisert 4. april 2025, med høringsfrist 15. august 2025. Høringen gjelder Kulturmiljølovutvalgets utredning av reguleringen av kulturminner og kulturmiljø.
Dette høringssvaret er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for bygningsrett og reguleringsspørsmål og lovutvalget for miljø, klima og bærekraft. Lovutvalget for bygningsrett og reguleringsspørsmål består av Stian Berger Røsland (leder), Trond Skogvoll, Ingrid Sævold Moe, Elisabeth Nygård og Ane Lillevoll-Øvre. Lovutvalget for miljø, klima og bærekraft består av Arne Oftedal (leder), Einar Bratteng, Cathrine Hambro, Kjetil Haare Johansen, Camilla Meland Madsen, Lars Ole Sikkeland og Tina Storsletten Nordstrøm.
3 Advokatforeningens kommentarer til forslaget om endringer i plan- og bygningsloven
3.1 Generelt om de foreslåtte endringene
Advokatforeningen er i all hovedsak positiv til de foreslåtte endringene i plan- og bygningsloven.
Det er etter Advokatforeningens syn likevel ikke behov for å utvide kommunens hjemmelsgrunnlag til å avslå rivesøknader, og dagens begrensing om at kostnader med å sikre/utbedre kulturminner ikke skal være vesentlig høyere enn det et ordinært vedlikehold ville ha kostet, bør etter Advokatforeningens mening opprettholdes.
Under følger Advokatforeningens merknader til de enkelte forslagene.
3.2 Konkrete merknader
3.2.1 Forslag til endring i 11-8 tredje ledd bokstav c) andre setning
Utvalget foreslår at kommunens mulighet til å fastsette særskilte bestemmelser for randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder utvides til også å omfatte «områder fredet etter kulturmiljølova». Formålet med forslaget er å gi kommunen større handlingsrom til å avslå tiltak i randsonen som ellers ville vært lovlige. Det er et vilkår at bestemmelsen må «hindre en vesentlig forringelse» av verneverdiene, og bestemmelsen må fastsettes samtidig med at fredningsvedtak treffes eller revideres.
Forslaget innebærer at det innføres samme system for å sikre randsonen til kulturmiljøområder som for nasjonalparker og landskapsvernområder.
Advokatforeningen er positiv til forslaget, og forutsetter at bestemmelsen også for kulturmiljøområder skal gis en forholdsvis snever avgrensing.
3.2.2 Forslag til endring i § 11-9 første avsnitt nr. 6 og 7
Utvalgets foreslår å samle kommunens hjemmel til å stille krav til kulturmiljø, arkitektur og landskap m.m. i § 11-9 første avsnitt nr. 6, og at det i samme bestemmelse nr. 7 gis en uttrykkelig hjemmel til å fastsette rivningsforbud innenfor et bestemt område i kommuneplanens arealdel. Forslaget medfører ingen realitetsendring i forhold til dagens regelverk.
Utvalgets forslag er av pedagogisk karakter, og presiserer gjeldende rett.
Advokatforeningen støtter derfor utvalgets forslag til endring.
3.2.3 Forslag til endring av § 29-2 første og nytt andre avsnitt
Kommunen kan med hjemmel i § 29-2 andre setning avslå en søknad om fasadeendring, dersom det omsøkte tiltaket etter kommunens skjønn ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kulturhistoriske verdier.
For å gi en tettere kobling til kulturminneloven foreslår utvalget at begrepet «historiske» i bestemmelsenes andre setning, blir erstattet med «kulturhistoriske» verdier.
Forslaget innebærer en presisering av begrepets innhold, og Advokatforeningen er positiv til forslaget om å justere ordlyden.
Utvalget foreslår i tillegg ett nytt andre ledd som vil gi kommunen hjemmel til å avslå «søknad om rivning av byggverk som har kulturhistoriske verdier». Hjemmelen skal ifølge utvalget bare brukes «i helt spesielle tilfelle, og terskelen skal vera høg». Vurderingen av om en rivesøknad skal avslås med dette hjemmelsgrunnlaget, skal være underlagt kommunens frie skjønn.
Advokatforeningen ser at det kan fremstå som paradoksalt at kommunen har hjemmel til å avslå en søknad om fasadeendring, men ikke en søknad om å rive eksisterende byggverk. Et riveforbud vil imidlertid være et mer inngripende vedtak, enn et avslag på fasadeendring. Dette tilsier at et eventuelt riveforbud bør underlegges en grundigere saksbehandlingsprosess, for eksempel ved kommunale arealplaner iht. plan- og bygningslovens kapitel 11 og 12. Advokatforeningen viser også til at kommunen kan nedlegge midlertidig forbud mot tiltak iht. plan- og bygningslovens § 13-1, dersom man vurderer det slik at byggverket har kulturhistoriske verdier og derfor bør bevares.
Advokatforening støtter derfor ikke forslaget om å utvide kommunens hjemmelsgrunnlag til å avslå rivesøknader. Dersom kommunen likevel skal sikres et hjemmelsgrunnlag, bør ordlyden justeres slik at det går frem at bestemmelsen bare kan brukes unntaksvis og i særlige tilfeller, eventuelt at skjønnskriteriene angis tydelig i hjemmelen slik at det ikke blir et rent fritt skjønn.
3.2.4 Forslag til endring av § 29-10
Utvalget foreslår at departementets mulighet til å vedta forskrift om ivaretakelse av naturmiljø utvides til også å omfatte kulturmiljø.
Advokatforeningen er enig i at det bør være en balanse mellom naturmangfold og kulturmiljø, og støtter derfor forslaget om å utvide departementets forskriftskompetanse.
3.2.5 Forslag til ny § 31-1 a
Utvalget foreslår å flytte kommunens hjemmelsgrunnlag til å utstede pålegg om dokumentasjon, sikring og utbedring av bygninger med høy bevaringsverdi fra SAK 10 kapitel 19 til plan- og bygningsloven. Vurderingen av om et slikt pålegg skal gis, skal iht. til utvalgets forslag foretas med utgangspunkt i byggverkets høye bevaringsverdi.
Advokatforeningen er positiv til å flytte hjemmelsgrunnlaget for å gi pålegg om dokumentasjon, sikring og utbedring til plan- og bygningsloven. Forslaget vil gi kommunen et tydeligere hjemmelsgrunnlag for kommunen. Advokatforening forutsetter at SAK 10 kapitel 19 tilpasses en eventuell lovendring og herunder supplerer lovens ordlyd.
Utvalgets forslag om at kostnadene «ved å gjennomføre tiltaket skal stå i forhold til den bevaringsverdien som går tapt», vil imidlertid kunne bli svært inngripende for grunneier og herunder få store økonomiske konsekvenser.
Advokatforeningen mener derfor at dagens begrensning om at kostnadene «med gjennomføring av pålegget ikke skal være vesentlig høyere enn det forsvarlig vedlikehold ellers ville ha kostet», bør videreføres. Dersom byggverkets verneverdi er tilstrekkelig høy, kan verneverdienes sikres med hjemmel i kulturminneloven.
3.2.6 Forslag til endring av 31-4 første avsnitt første setning
Utvalget foreslår å innta en bestemmelse om at det også for «byggverk som blir gjenreist etter skade eller brann», skal kunne gjøres unntak fra tekniske krav.
Advokatforeningen er enig i at det også for fredede kulturminner m.m. som skal gjenoppføres, bør kunne gis unntak fra tekniske krav. Advokatforeningen støtter derfor utvalgets forslag.
4 Avslutning
Advokatforeningen støtter hovedtrekkene i de foreslåtte endringene i plan- og bygningsloven, og mener at de vil kunne bidra til å styrke og tydeliggjøre kommunens hjemmelsgrunnlag for å verne kulturminner og kulturmiljø. Advokatforeningen mener likevel ikke at det er behov for å utvide kommunens hjemmelsgrunnlag til å avslå rivesøknader og anbefaler at dagens begrensing knyttet til kostnader ved et eventuelt pålegg om dokumentasjon/retting/utbedring av bevaringsverdige byggverk opprettholdes.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær