Forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, publisert den 5. september 2025, med høringsfrist den 5. desember 2025.
Høringen gjelder forslag om endringer i arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for velferds- og trygderett, lovutvalget for erstatningsrett og lovutvalget for forsikringsrett. Lovutvalget for velferds- og trygderett består av Gorm Grammeltvedt (leder), Siw Bleikvassli, Anthony Christopher Caffrey, Eskil Roar Lobben og Anette Schei. Lovutvalget for erstatningsrett består av Marit Asphaug (leder), Trond Werner Lunde, Jakob Mo Sanderød, Mari Grefslie, Einar Lohne og Christian Nesset. Lovutvalget for forsikringsrett består av Birgitte Knudtzon (leder), Øyvind Gravdal, Lars Albert Jøstensen og Joachim Mikkelborg Skjelsbæk.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen støtter forslaget om endringer i arbeidsulykkesbegrepet i folketrygdloven, slik at det bedre ivaretar hensynet til likestilling og utvides til å omfatte ansatte i risikoutsatte yrker som i praksis har falt utenfor ordningen. Advokatforeningen støtter forslaget om å avvikle relativiseringen, slik at alle arbeidstakergrupper håndteres likt når yrkesrisikoen materialiserer seg i en skade. Advokatforeningen mener det er riktig at dette går fra å være skadelidtes ansvar til arbeidsgivers ansvar. Det er samtidig viktig at arbeidsgiver ikke påføres byrder som skyldes andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forhindre. Disse hensynene synes i utgangspunktet å være godt avveid i høringsnotatet.
Advokatforeningen finner å kunne støtte departementets overordnede intensjon.
3.1 Kommentarer til pkt. 10 departementets forslag
Advokatforeningen mener det er fornuftig å vurdere avvikling av relativiseringen. Til dels begrunnes vårt syn i at kravene til avvik som kreves i risikofylte yrker synes å ha blitt skjerpet gjennom praksis, og dermed fjerner man seg gradvis fra formålene bak yrkesskadebestemmelsene. Videre bemerkes det at grensene for hva som anses som en arbeidsulykke – særlig for det avdempede ulykkesbegrepets del – er subtile og ikke i tråd med den allmenne oppfatningen av hva som er en ulykke.
Advokatforeningen er enig med departementet i at arbeidstakere i risikoutsatte yrker i henhold til praksis har et svakere vern enn arbeidstakere i mindre utsatte yrker.
Departementet uttaler at forslaget til endring ikke vil medføre en utvidelse av antall godkjente yrkesskader. Denne antagelsen stiller Advokatforeningen seg tvilende til. Etter vårt syn innebærer forslagene en klar utvidelse av dekningen sammenlignet med i dag. Man må forvente at langt flere og mindre alvorlige hendelser vil omfattes av arbeidsulykkesbegrepet gjennom forslaget som nå fremmes.
Departementets forslag innebærer at man tar sikte på å dekke den risikoen som er typisk for arbeidet og som arbeidsgiver er nærmest til å forebygge. Advokatforeningen er i utgangspunktet positiv til begrunnelsen om å knytte arbeidsulykkesbegrepet nærmere yrkesrisikoen, samtidig må man være oppmerksom på at forslaget (for begge ulykkesbegrepenes del) kan ekskludere skader/hendelser som ikke skyldes rene egenskaper/risiko ved arbeidet, og som i dag dekkes. Det nevnes i denne forbindelse at Y-utvalget i forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven vek tilbake fra å knytte arbeidsulykkesbegrepet til risikoen ved arbeidet, se Ot. prp.nr. 44 side 54. Departementet bør si noe nærmere om hva som ligger i yrkesrisiko i forarbeidene. Departementet bør særlig presisere hvordan koblingen til yrkesrisikoen skal løses i forhold til Legedommen i Rt. 2006 s. 1129, Myggstikkdommen i Rt. 2009 s. 1619 og Akeulykkedommen i Rt. 2014 s. 513.
Når det gjelder forslaget om å fjerne «uventet», og kun beholde «plutselig» og «ytre» vil man utvide det markerte ulykkesbegrepet noe – i den forstand at plutselige og ytre hendelser som ligger innenfor det forventbare/synbare vil omfattes. Advokatforeningen er enig med departementet at den foreslåtte endringen ikke vil utvide dekningen i særlig grad. Foreningen er videre enig i at sykdom og andre indre forhold som fører til en ulykke, faller utenfor arbeidsulykkesbegrepet. Skillet bør videreføres i tråd med HR-2024-1982-A.
I relasjon til det avdempede ulykkesbegrepet er det foreslått å fjerne kravet til «ytre». Forslaget er i tråd med dagens praksis, og Advokatforeningen slutter seg til forslaget.
Det er videre foreslått å beholde kravet til «konkret tidsbegrenset» hendelse. Vi slutter oss til forslaget. Ved å opprettholde tidsbegrensningen tydeliggjøres avgrensningen mot de klassiske belastningslidelsene.
Det er foreslått å fjerne «usedvanlig», men beholde «påkjenning» og «belastning». Ved å fjerne «usedvanlig» fjerner man relativiseringen og sørger for at det ikke stilles særlige krav til avviket, utover at det må over terskelen påkjenning/belastning. Endringen innebærer at de som arbeider i risikofylte yrker får et bedre vern sammenlignet med dagens ordning.
Departementets forslag knyttet til det avdempede ulykkesbegrepet vil først og fremst avhjelpe behandlingen av løfteskadene, og arbeidstakerne innen helsesektoren - da særlig kvinner i tunge omsorgsyrker.
Det er stilt krav til hendelsens skadeevne som vil avhjelpe vurderingen av om hendelsen skal karakteriseres som en «påkjenning» eller «belastning». Det er grunn til å tro at lempingen på de krav som stilles til hendelsen vil medføre flere medisinske utredninger, og flere prosesser om årsakssammenheng enn tidligere.
Ved å åpne for at flere typer hendelser og mindre hendelser kan gi grunnlag for erstatning, kan det foreligge en risiko for økt sykeliggjøring. Skader som tidligere ikke ble ansett som erstatningsberettigede, kan nå kvalifisere, noe som i ytterste konsekvens kan svekke insentivene for tilbakeføring til arbeid.
Etter Advokatforeningens syn er avgrensningen i lovforslaget mot «en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko», for omfattende. Det er etter Advokatforeningens mening uklart, lite håndterbart og lite konkret. I høringsnotatet side 31 skriver departementet at «livets alminnelige risiko» refererer seg til «… hendelsene eller omstendighetene som man må regne med kan skje i løpet av livet …». I høringsnotatet er det vist til en rekke eksempler på typetilfeller av løft og håndtering av personer, skyve/trekking, treningsøvelser mv. Etter Advokatforeningens syn er eksemplifiseringen nyttig for grensedragningen dersom begrepet skal tas inn i loven. Vi oppfordrer i så fall departementet til å være tydelig i forarbeidene på når en situasjon overstiger «livets alminnelige risiko», og ikke overlater dette til domstolene å utpensle.
Advokatforeningen er positiv til at departementet opprettholder praksisen med at belastningslidelser som skyldes psykisk påkjenning over tid holdes utenfor.
Etter Advokatforeningens syn åpner «en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko», for svært omfattende unntak. Svært mange ulykkeshendelser kan påregnes i løpet av et liv. Dette vil omfatte skader i eksempelvis pleie- og omsorgsyrker hvor mange arbeidsoppgaver er de samme som gjøres av mange privat i løpet av livet. Unntaket vil etter Advokatforeningens mening særlig gjelde kvinnedominerte yrker. Forslaget vil derfor ikke fremme formålet om å ivareta hensynet til likestilling. Formuleringen «en risiko ved arbeidet som overstiger livets alminnelige risiko» bør derfor unngås eller omformuleres slik at unntakene blir snevrere.
3.2 Kommentar til «Sikkerhetsventilen i yforsl. § 11 første ledd bokstav c»
I høringsnotatet foreslås det at ftrl. § 13-4 som gjelder yrkessykdommer får en tilsvarende sikkerhetsventil som i yforsl. § 11 første ledd bokstav c. Yforsl. § 11 første ledd bokstav c omfatter annen skade og sykdom dersom dette skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
Advokatforeningen mener at også ftrl. § 13-3 som gjelder yrkesskade bør knyttes til en tilsvarende sikkerhetsventil. I henhold til Høyesterettspraksis er yforsl. § 11 første ledd bokstav c, ment å fange opp sykdomstilfeller og skadetilfeller som ligger helt opp til yforsl. § 11 bokstav a.
Folketrygdlovens kap. 13 finansieres gjennom refusjonsordningen knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen, og Advokatforeningen mener at ansvarsgrunnlaget og dekningsområdet bør harmoniseres for de parallelle yrkesskadedekningene.
3.3 Kommentarer til høringen pkt. 12. Økonomiske og administrative konsekvenser
Som det fremkommer av høringsnotatet, er det knyttet stor usikkerhet til vurderingen av de økonomiske konsekvensene ved forslagene om endret arbeidsulykkebegrep. Høringsnotatet legger til grunn at en endring i arbeidsulykkebegrepet vil gi flere meldte yrkesskader, samt at flere skader enn i dag vil kunne godkjennes som yrkesskade etter det avdempede arbeidsulykkebegrepet.
Etter Advokatforeningens syn vil lempingen av kravene til arbeidsulykkesbegrepet medføre en betraktelig økning av kostnadene ved ordningen, og vi kan ikke se at dette er utredet i særlig grad. Når det legges til grunn at antall saker vil øke sammenliknet med det som har vært tilfelle under någjeldende lov- og forskriftsverk, vil Advokatforeningen peke på at også forsikringsselskapenes risikoeksponering øker. Det er forsikringspremien som finansierer administrasjonen av ordningen, forsikringsselskapets erstatningsutbetaling og folketrygdens ytelser jf. høringsnotatet punkt 2. En naturlig konsekvens av lovendringen er derfor premieøkning for arbeidsgiver. Nivået på erstatningsutbetalinger vil sannsynligvis også øke for skadevoldere som ikke kan forsikres eller som ikke har forsikring for skaden som er voldt.
I høringsnotatet legges det til grunn at økningen av saker knyttet til det avdempede arbeidsulykkebegrepet vil gi økte administrative kostnader for mottakerne av skademeldinger og helsevesenet, fordi det kan være mer krevende å etablere årsakssammenheng i disse sakene. Det legges til grunn i høringsnotatet at skader etter det avdempede arbeidsulykkebegrepet vil gi mindre omfattende skader enn det markerte arbeidsulykkebegrepet, og forutsetningsvis en lav økning i utbetalinger. Advokatforeningen er noe usikker på om det faktisk er slik at skader etter det avdempede arbeidsulykkebegrepet gir mindre omfattende skader. Uansett vil spørsmål knyttet til faktisk og rettslig årsakssammenheng kunne innebære bevismessige utfordringer som kan virke prosessdrivende. Forslaget vil således kunne få prosessøkonomiske konsekvenser for samtlige parter i disse sakene, herunder også skadelidte.
Det er fra departementets side vist til at arbeidsgivere med lovendringen har et større incitament til å forebygge skader på arbeidsplassen. Advokatforeningen påpeker at denne målsetningen har vært fremtredende siden reglene ble innført i folketrygdloven av 1966 og bakover, og senere i yrkesskadeforsikringsloven – uten at det har gitt en nevneverdig skjerpet bevissthet rundt skadeforebygging i arbeidslivet.
4 Avslutning
Advokatforeningen vil avslutningsvis legge til at man er av den oppfatning at hele yrkesskadesystemet som helhet har behov for en total revisjon, i stedet for at man ser på forskjellige deler av systemet uavhengig av hverandre.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær