Forslag til en ny ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet

1   Innledning 

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen om forslag til endring i straffeloven, publisert den 2. september 2025, med høringsfrist den 1. desember 2025.

Høringen gjelder forslag til en ny straffebestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet, på bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak 20. februar 2025 nr. 475 (2024-2025).

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.  

3    Kommentarer til forslagene

3.1    Innledende merknader

Advokatforeningen støtter ikke en ny bestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Handlingene som søkes rammet ved et slikt straffebud vil allerede kunne straffes gjennom det strafferettslige medvirkningsansvaret, og involvering av mindreårige vil i de aller fleste tilfeller kunne tillegges vekt som en skjerpende omstendighet ved straffen. Advokatforeningen anbefaler på denne bakgrunn at forslagene ikke følges opp videre. Dette utdypes noe nedenfor.

Videre i punkt 3.5 gis det subsidiære merknader til de konkrete forslagene, for det tilfellet at departementet likevel går videre med forslaget. 

3.2    Prinsipale merknader til forslaget

Departementet har innhentet en utredning fra et hurtigarbeidende utvalg ledet av Knut Storberget (ekspertgruppen) for å vurdere blant annet behovet for et særskilt straffebud mot involvering av mindreårige i kriminalitet.

Ekspertgruppen konkluderte med at det ikke er noe tomrom som den nye bestemmelsen er ment å fylle. Fra høringsnotatet side 2 gjengis ekspertgruppens konklusjon på følgende måte:

«Ekspertgruppen konkluderer på denne bakgrunnen med at det ikke foreligger tilstrekkelige grunner til å innføre et straffebud som særskilt rammer rekruttering av barn til kriminalitet. De hensynene som kan begrunne en slik lovendring, kan etter ekspertgruppens syn fullt ut ivaretas gjennom dagens regler. Ekspertgruppen mener at domstolene bør synliggjøre det skjerpende ved handlingen dersom den domfelte har rekruttert barn til å begå straffbare handlinger, både i domsgrunnene for straffutmålingen og ved at det idømmes strengere straff.»

Advokatforeningen tiltrer dette synet fullt ut. Advokatforeningen er på generelt grunnlag negativ til at det innføres straffebestemmelser som ikke fyller noe juridisk tomrom, men som utelukkende er ment å «markere klanderverdighet». Advokatforeningens syn er at strafferettens legitimitet er avhengig av at lovgivningen er presis og nødvendig, og at innføring av straffebestemmelser som ikke har noe selvstendig formål utover å markere klanderverdighet bør unngås. Dette gjør seg med tyngde gjeldende i debatten om ungdomskriminalitet, som får stor politisk oppmerksomhet. I en slik situasjon bør straff bare benyttes som virkemiddel der den har et klart formål, og der den kan ha en effekt. På denne bakgrunn anbefaler Advokatforeningen at forslaget ikke bør følges opp.

3.3    Medvirkningsansvaret

Advokatforeningen mener at medvirkningsansvaret fullt ut dekker de handlingene som ønskes rammet ved det foreslåtte straffebudet. At hovedgjerningspersonen er under den kriminelle lavalder vil ikke være til hinder for straffeforfølgning av en medvirker som er over den kriminelle lavalder. Det er heller ikke noe rettslig i veien for at medvirkeren straffes strengere enn hovedgjerningspersonen i tilfeller der retten vurderer at det er medvirkeren som er den egentlige hovedmannen.

Også tilfeller der den voksne hovedmannen selv begår et straffbart forhold, og den mindreårige medvirker, er ivaretatt gjennom medvirkningsansvaret. 

Justisministeren har i en pressekonferanse om forslaget uttalt at «Lovforslaget tar særlig sikte på å ramme kriminelle nettverk som på denne måten utnytter barn og unge, og stoppe lovbrudd med mindreårige før det begås.» Advokatforeningen understreker at forsøk på medvirkning er straffbart, slik at en person som rekrutterer en mindreårig kan straffes uten at hovedgjerningen blir fullbyrdet. Dette vil etter Advokatforeningens syn fange opp rekrutteringstilfellene som skisseres i høringsnotatet.

I høringsnotatet punkt 3 side 3, fremgår det blant annet at «Drap kan i slike tilfeller få preg av å være en utleid «lavstatusjobb» der bakmennene bruker mindreårige til å begå handlingen og dermed reduserer risikoen for at de selv blir tatt». Advokatforeningen kan ikke se at det foreslåtte straffebudet er egnet til å endre dette. Advokatforeningen understreker at det strafferettslige beviskravet vil gjelde like fullt for det foreslåtte straffebudet som ved det alminnelige medvirkningsansvaret.

På samme side i høringsnotatet fremheves det at det kan være tilfeller der de mindreårige påtar seg jobber som «pengemuldyr» er «uvitende om at de bistår kriminelle med hvitvasking». Advokatforeningen kan ikke se at en eventuell uvitenhet hos medvirkeren er av betydning for adgangen til å straffe hovedmannen/rekruttereren gjennom medvirkningsansvaret.

I punkt 3 på side 4 i høringsnotatet fremgår det at «Rekrutteringen av mindreårige beskrives som en kynisk strategi for at bakmennene selv kan unngå risiko og straffeforfølgning. De unge personene som rekrutteres av kriminelle nettverk, blir ofte bedt om å rekruttere andre unge personer til å bistå med straffbare handlinger.» Heller ikke det at det er flere ledd med medvirkere er til hinder for at rekruttereren kan straffes gjennom medvirkningsansvaret. 

3.4    Involvering av mindreårige som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen

Advokatforeningen mener at behovet for å markere klanderverdighet ved involvering av mindreårige i straffbare handlinger ivaretas av straffeloven § 77 g. Som ekspertgruppen påpekte, kan behovet for å markere klanderverdighet også ivaretas ved at dette tydeliggjøres i domspremissene. 

Det eneste tilfellet Advokatforeningen kan se at ikke er dekket fullt ut, er der den mindreårige hverken er forledet eller utnyttet og der den straffbare handlingen heller ikke er begått i nærvær av den mindreårige. Advokatforeningen kan vanskelig se at dette er et praktisk tilfelle, og vurderer at de fleste situasjoner som beskrives i høringsnotatet vil inneholde et element av utnyttelse eller forledelse, eller ha skjedd i nærvær av en mindreårig. Departementet fremhever i høringsnotatet punkt 6.1 (side 9) at «Barn og unge vil ofte mangle erfaring og forståelse for konsekvensene av å begå straffbare handlinger, noe som kan gjøre dem sårbare for påvirkning fra eldre kriminelle». Videre er et typetilfelle som er trukket frem i den offentlige debatten der den mindreårige blir lovet økonomisk betaling for oppdraget. Advokatforeningen vurderer at dette i de aller fleste tilfeller vil innebære en forledelse og/eller utnyttelse. At tilfellet ikke skal fanges opp av § 77 g forutsetter reell frivillighet fra den mindreårige. Terskelen for forledelse/utnyttelse er lavere for mindreårige enn voksne. 

Også opplæring i kriminalitet ved å medbringe en mindreårig (jf. høringsnotatet punkt 6.2) kan være en skjerpende omstendighet, jf. strl. § 77 bokstav l, som skjerper straffen for straffbare handlinger som begås i nærvær av barn under 15 år. 

Departementet ber om tilbakemeldinger på om § 77 bokstav l bør endres til å gjelde nærvær av barn under 18 år og om «medbringer» bør være et av alternativene i den nye bestemmelsen. Advokatforeningen mener at bestemmelsen bør ha sammenheng med den kriminelle lavalder, og at klanderverdigheten ved å «medbringe» en mindreårig kan markeres gjennom § 77 l. 

Til slutt bemerker Advokatforeningen at opplistingen av skjerpende omstendigheter i strl. § 77 ikke er uttømmende.

3.5    Subsidiære merknader: Utformingen av straffebudet 

3.5.1    Høringsnotatets punkt 6.2

Advokatforeningen er enig med departementet i at det er mest hensiktsmessig å benytte «straffbar handling» fremfor «straffbar virksomhet». Straffbar handling har et klarere innhold. 

Ved alternativet «involverer» vil det oppstå grensespørsmål om hvorvidt det er den mindreårige eller den voksne som «i hovedsak står bak» lovbruddet. Departementet legger opp til en uklar lovhjemmel. Dette understrekes av at departementet uttaler

«Departementet ber om høringsinstansenes syn på om avgrensningen mot tilfeller hvor det er den mindreårige selv som i hovedsak står bak lovbruddet, bør fremkomme tydeligere i loven, eventuelt om den bør innrettes på en annen måte, og hvordan en slik avgrensning i så fall kan se ut.»

Forslaget kan etter Advokatforeningens syn åpne for at lovbruddene innrettes på en slik måte at det tilsynelatende er den mindreårige som i hovedsak står bak. I slike tilfeller vil man igjen måtte bygge på det etablerte medvirkeransvaret og skjerpende omstendigheter, som er gjeldende rett i dag.

I punkt 6.2 drøftes involvering av personer under 18 år. Samtidig er begrunnelsen for forslaget i stor grad knyttet til situasjonen der personer som ikke selv kan straffes, utnyttes til å begå straffbare handlinger. Advokatforeningen anbefaler at det er samsvar mellom aldersgruppen som straffebudet skal beskytte, og den kriminelle lavalder. Advokatforeningen mener at straffebudet ikke bør omfatte situasjonen der for eksempel en 18-åring involverer en 17-åring i en straffbar handling. Begge vil kunne straffes etter de alminnelige straffebudene. I slike tilfeller er det vanskelig å se noen begrunnelse for at involveringen i seg selv skal straffes. Utnyttelsen man søker å kriminalisere er ikke på samme måte relevant når begge de involverte er over den kriminelle lavalder.

3.5.2    Høringsnotatets punkt 6.3: Jevnbyrdighet i alder og utvikling

Advokatforeningen mener at straffebudet bør gi unntak for situasjonen der rekruttereren og den rekrutterte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Utnyttelseselementet gjør seg ikke gjeldende med full tyngde i disse tilfellene.

3.5.3    Høringsnotatets punkt 6.4: Skyldkrav

Advokatforeningen mener prinsipalt at det bør forutsettes forsett knyttet til alder. I bakgrunnen for lovforslaget, pkt. 2.1 i høringsnotatet, er det særlig fremhevet at behovet for lovendringen er begrunnet i at voksne kriminelle rekrutterer barn under den kriminelle lavalder «i den hensikt å unngå straffeansvar», og at dette innebærer en kynisk utnyttelse av barn som bør kriminaliseres ut over det strafferettslige medvirkningsansvaret i straffeloven § 15.  Også under pkt. 6.1 peker departementet på utfordringen med at kriminelle nettverk bevisst utnytter den mindreåriges sårbarhet og manglende erfaring, og gjennom dette oppnår fordeler og reduseres egen risiko. Hele lovforslaget bygger i utgangspunktet på at man ønsker et målrettet straffebud mot den kyniske bruken av mindreårige til kriminalitet. Advokatforeningen mener det er selvmotsigende at straffeansvar skal inntre allerede ved uaktsomhet om alder. Straffebudet skiller seg vesentlig fra tilsvarende begrunnelse for uaktsomhet knyttet til alder ved seksuallovbrudd mv., idet disse straffebudene primært tar sikte på å verne den mindreåriges interesser. For nærværende lovforslag er det samfunnsinteressen som er fremhevet, jf. høringsnotatet pkt. 6.10. 

Advokatforeningen mener subsidiært den alminnelige uaktsomhetsnormen bør legges til grunn ved spørsmål om uaktsomhet om alder. Det bør ikke åpnes for et særlig lavt uaktsomhetskrav. Det særlig lave uaktsomhetskravet benyttes ved de mest alvorlige seksuallovbruddene mot barn. De særlige grunnene for et lavt uaktsomhetskrav gjør seg ikke gjeldende ved spørsmål om involvering av mindreårige i straffbare handlinger, jf. også den interesse straffebudet er ment å verne. 

3.5.4    Høringsnotatets punkt 6.5: Forsøk

Av punkt 6.5 fremgår det at «Departementet antar at forsøksansvaret vil kunne utgjøre en praktisk viktig straffetrussel, for eksempel ved forsøk på rekruttering av mindreårige på internett eller sosiale medier». Dette vil slik Advokatforeningen vurderer det allerede rammes av forsøk på medvirkning. De prinsipale innvendingene mot forslaget gjør seg derfor gjeldende også her.

3.5.5    Høringsnotatets punkt 6.6: Medvirkning

Medvirkningsansvar «vil være nødvendig for å ramme for eksempel en bakmann som gir andre i det kriminelle miljøet i oppdrag å rekruttere en mindreårig til å begå et lovbrudd». Advokatforeningen vurderer at også dette vil være dekket av de eksisterende medvirkningsbestemmelsene. Medvirkning kan ramme i flere «ledd» i handlingskjeden så lenge det er tilstrekkelig nærhet til den straffbare handlingen. Det er derfor ikke nødvendig med et særskilt medvirkningsansvar her.

3.5.6    Høringsnotatets punkt 6.7: Strafferamme og straffutmåling

Dersom bestemmelsen blir vedtatt, mener Advokatforeningen at bot bør være en alternativ straffart. Straffebudet er vidt utformet, og vil kunne ramme overtredelser av svært ulik karakter. I en slik situasjon er det viktig at straffen kan utmåles på et nivå som tilsvarer praksis for de underliggende overtredelsene, og at domstolene gis frihet til å utmåle straff som står i stil med straffenivåene ellers. Slik straffebudet er utformet, vil det f.eks. kunne ramme en handling hvor en person påskynder en mindreårig til å stjele en gjenstand av ubetydelig verdi. Det er ikke opplagt at denne handlingen bør medføre en strengere reaksjon enn bot. At straffebudet gir anledning til å idømme bøter er ikke til hinder for at domstolene tar lovgivers signal om at det alminnelige straffenivået bør være fengselsstraff. Det vises i tillegg til departementets egne drøftelser av situasjonen der mindreårige (under 18 år) involverer andre mindreårige, som klart vil være mindre straffverdig enn tilfeller der aldersforskjellen er stor.

3.5.7    Høringsnotatets punkt 6.8: Grove overtredelser

Departementet ber om en tilbakemelding på om det er behov for å fastsette en høyere strafferamme for grove overtredelser, for eksempel der barn under den kriminelle lavalder rekrutteres fra kriminelle nettverk. Advokatforeningen oppfatter at hensikten bak den nye straffebestemmelsen i hovedsak er å ramme nettopp dette, slik at eksempelet departementet oppstiller ligger i kjernen av det som i utgangspunktet foreslås kriminalisert. På denne bakgrunn kan ikke Advokatforeningen se at det er behov for en forhøyet strafferamme for grove overtredelser.

I tillegg kommer at denne straffebestemmelsen må forventes i all hovedsak å benyttes ved siden av andre straffebud ettersom primærhandlingen i de fleste tilfeller også skal pådømmes, slik at det i en del tilfeller vil være adgang til å utmåle en høyere straff enn strafferammen jf. strl. § 79 bokstav a.

Advokatforeningen er enig i departementets primære synspunkt om at strafferammen på 3 år vil være tilstrekkelig også for de mer alvorlige overtredelsene. 

4    Oppsummering

Advokatforeningen støtter ikke en ny bestemmelse om involvering av mindreårige i kriminalitet. Handlingene som søkes rammet ved et slikt straffebud vil allerede kunne straffes gjennom det strafferettslige medvirkningsansvaret, og involvering av mindreårige vil i de aller fleste tilfeller kunne tillegges vekt som en skjerpende omstendighet ved straffen.

Advokatforeningen fremhever at straff bare bør benyttes som virkemiddel der den har et klart formål, og der den kan ha en effekt. På denne bakgrunn anbefaler Advokatforeningen at forslaget ikke følges opp.

                                                     Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                               Merete Smith
leder                                                                                          generalsekretær