Forslag til endringer i salærforskriften knyttet til tolkers godtgjørelse
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen om forslag til endring i salærforskriften knyttet til tolkers godtgjørelse. Forslaget ble sendt på høring 27. oktober med høringsfrist 8. desember.
Dette høringssvaret har i hovedsak blitt utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland, som alle har lang erfaring og kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslaget
Godt kvalifiserte tolker er avgjørende for at straffesakskjeden skal fungere og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ivaretas.
Advokatforeningens medlemmer erfarer at en godt kvalifisert tolk gjør at både avhør, rettsmøter og klientkonferanser gjennomføres mer effektivt og med mindre tidsspille, enn dersom tolken ikke innehar riktig kompetanse. Advokatforeningens syn er at dersom tolken er kvalifisert som statsautorisert, er sannsynligheten større for at kvaliteten på tolkingen er god. En god tolk er videre avgjørende for at partene i en straffesak skal få forklart seg presist og korrekt og for at de skal forstå detaljene i prosessen de står i.
Etter Advokatforeningens syn er det avgjørende at tolkene gis økonomiske rammevilkår som gjør det både mulig å kunne leve utelukkende av tolking, at det vil være forsvarlig å investere i utdanning for blant annet å oppnå status som statsautorisert og at det sikres tilstrekkelig rekruttering til bransjen. Når det gjelder de høyt kvalifiserte tolkene, er det etter Advokatforeningens syn viktig at disse også prioriterer oppdrag som godtgjøres etter salærforskriften.
Departementet har vist til Proba samfunnsanalyses undersøkelse om tolkers arbeidsforhold som grunnlag for det forslaget som nå er sendt på høring. Som det følger av undersøkelsens punkt 6.1.1 er det i dag et underskudd på kvalifiserte tolker. Det er i underlagsmaterialet til rapporten anslått at det vil være behov for 3 800 kvalifiserte tolker innen 2030, mens det i dag bare er 1023 tolker oppført innen tolkekategori A-D. Etter Advokatforeningens syn må tolking i rettspleien ha økonomiske rammevilkår som vil tiltrekke seg de høyest kvalifiserte av disse.
Etter Advokatforeningens syn vil det være svært uheldig om godtgjørelsen for tolkene som arbeider med slike oppdrag reduseres på nåværende tidspunkt. Det vil kunne medføre at de kvalifiserte tolkene oftere vil velge oppdrag innen andre sektorer enn rettspleien, med det resultatet at det vil bli vanskeligere å skaffe kvalifiserte tolker. Videre er Advokatforeningen bekymret for at en reduksjon av godtgjøringen vil redusere både rekrutteringen til bransjen, samt villigheten for å videreutdanne seg for å oppnå en høyere tolkeklassifisering.
Dersom det viser seg at den tolken som er kalt inn til det aktuelle oppdraget ikke innehar tilstrekkelige kvalifikasjoner, vil kostnaden for staten fort bli svært stor. En omberammelse av avhør eller rettsmøte vil medføre at de øvrige aktørene må bruke mer tid med tilhørende økte kostnader for staten. I verste fall vil en opphevelse av en langvarig hovedforhandling på grunn av for dårlige tolker kunne påføre staten merkostnader i millionklassen. I et slikt perspektiv er det økonomisk fornuftig at staten sørger for at tolkene gis en økonomisk ramme som er forsvarlig.
Advokatforeningen kan dermed ikke støtte forslaget om å redusere godtgjørelsen til tolkene. Foreningen mener imidlertid at det kan være hensiktsmessig at man i større grad enn i dag kobler utdanning og godtgjørelse sammen, slik at tolker som ikke er godkjent innen de høyeste kategoriene har en lavere timesats enn de som er statsautoriserte. En slik ordning praktiseres blant annet av UDI og vil gi et insitament for videreutdanning og kompetanseheving.
Etter Advokatforeningens syn vil det være naturlig å vurdere en slik modell for utvalget som skal utrede ordningen med godtgjøring til advokater, sakkyndige og tolker i offentlige oppdrag innen 31. desember 2026. Frem til den utredningen foreligger, er det imidlertid Advokatforeningens syn at dagens ordning bør videreføres.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær