Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven - Studieavgift, advokatutgifter og klagesensur
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. I denne saken uttaler Advokatforeningen seg som berørt bransjeorganisasjon.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen Kunnskapsdepartementet publisert 21. oktober 2025 med høringsfrist 31. desember 2025.
Høringen gjelder forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett. Lovutvalget består av advokat Kristian Brandt (leder), advokat Anders Wilhelmsen, advokat Siv Myrvold-Torsnes og advokat Jørgen Aandal Vangsnes, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.
3 Kommentarer til forslagene
Kunnskapsdepartementets høringsnotat inneholder forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven på flere punkter. Advokatforeningen har merknader til forslaget om å innføre makspris for dekning av advokatutgifter i saker om uskikkethet, utestenging, bortvisning og utelukkelse fra praksis, jf. høringsnotatet punkt 3.
Etter universitets- og høyskoleloven § 12-9 har studentene rett til å få dekket utgifter til bistand fra advokat i nærmere bestemte saker. Ordningen er primært begrunnet i rettssikkerhetshensyn, og retten til utgiftsdekning gjelder i saker som er særlig inngripende for studentene. Det gjelder i dag flere begrensninger i utgiftsdekningen. Det er bare «rimelige og nødvendige» utgifter som dekkes, og salærforskriften gjelder ved beregningen av advokatens salær. Det betyr blant annet at studenten bare får dekket utgifter til advokat basert på den offentlige rettshjelpssats, i dag 1315 kroner.
Departementets forslag innebærer ytterligere begrensninger i retten til utgiftsdekning, ved at det foreslås innført en ordning med såkalt makspris. Ifølge departementet vil dette bøte på det som i høringsnotatet er beskrevet som «utfordringene» med dagens ordning, som at ordningen kan virke prosessdrivende, få saker endres i klageomgang eller i domstolene, enkelte advokater fakturerer flere timer enn nødvendig og institusjonene synes det er «krevende» å vurdere salærkravet, jf. høringsnotatet punkt 3.3.1.
Advokatforeningen støtter ikke departementets forslag. Etter Advokatforeningens syn inneholder dagens regler nødvendige og tilstrekkelige virkemidler for å sikre at utgiftsdekning skjer på en måte som både er kostnadseffektiv og som ivaretar studentenes rettssikkerhet. Basert på departementets omtale av kartleggingen av studentsaker i høringsnotatet punkt 3.1.2, fremstår ikke ordningen spesielt dyr i dag. Det er dessuten høy usikkerhet knyttet til potensialet for besparelse, jf. høringsnotatet punkt 6.2. Ved en lojal og korrekt etterlevelse av dagens regler, vil man derfor antakeligvis oppnå det samme som departementet ønsker å oppnå ved maksprisordningen.
Forslaget om makspris virker å være motivert ut fra et ønske om å styre advokatens arbeid i studentsaker, primært ved å begrense advokatens timebruk, jf. høringsnotatet punkt 3.3.3. Det må være klienten som sammen med advokaten må avgjøre hvilket arbeid advokaten skal gjøre, og hvor stor tidsbruk som er nødvendig for å ivareta studentens rettssikkerhet. Innføringen av en makspris vil kunne føre til at klienten bare får delvis dekning av kostnader som faktisk har vært «rimelige og nødvendige». Dette vil typisk gjelde i saker der behovet for ivaretakelse av rettssikkerheten, og dermed også behovet for bistand, er størst. En generell makspris for dekning av advokatutgifter kan svekke studentenes reelle adgang til kvalifisert bistand i komplekse og ressurskrevende saker, og dermed undergrave de rettssikkerhets- og kvalitetsmål som bør gjelde for det angjeldende området. Dagens regler inneholder nødvendig fleksibilitet ved at utgiftsdekningen tilpasses den bistanden som i hvert enkelt tilfelle anses «rimelig og nødvendig».
Advokatforeningen vil også vise til den nye forvaltningsloven som ble vedtatt i vår, der styrking av rettssikkerheten og kvaliteten i forvaltningens beslutninger var et overordnet formål. Det ble særlig lagt vekt på forvaltningens utredningsplikt, kontradiksjon og partenes reelle mulighet til å ivareta sine interesser i saker som kan få store konsekvenser for den enkelte. I saker som gjelder utestenging, bortvisning, uskikkethet og lignende inngrep, er det tale om alvorlige enkeltvedtak med stor betydning for studentens fremtidige muligheter. I slike saker bør det være i statens egen interesse at avgjørelsene blir materielt riktige, bygger på et forsvarlig faktisk og rettslig grunnlag, og tåler etterfølgende kontroll. Kvalifisert advokatbistand bidrar til bedre opplysning av saken, mer presise anførsler og en klarere avgrensning av de rettslige spørsmålene, noe som igjen styrker kvaliteten på institusjonenes. En generell makspris for dekning av advokatutgifter kan i praksis svekke studentenes reelle adgang til kvalifisert bistand i komplekse og ressurskrevende saker, og dermed undergrave de rettssikkerhets- og kvalitetsmålene som den nylig vedtatte forvaltningslov bygger på.
Det gjøres avslutningsvis oppmerksom på at likeartede spørsmål for tiden er til utredning av det nylig oppnevnte Salærutvalget.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær