Forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

1     Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen om forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, publisert den 10. oktober 2025, med høringsfrist den 8. desember 2025.

Formålet med lovforslaget er å etablere et tilfredsstillende rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger blant de offentlige organene som yter den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og et tydelig rettslig grunnlag for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom disse offentlige organene, og fra disse organene til det øvrige tjenesteapparatet, der det er nødvendig for å yte den særskilte innsatsen.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Gry Hvidsten, Kari Gimmingsrud, Eli Karine Navestad, Ole Martin Moe, Odd Kleiva og Knut-Erik Jakhelln.

3    Kommentarer til forslaget

Formålet bak lovforslaget er "å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og gi nødvendig bistand", herunder i relasjon til trusler, tvang, frihetsberøvelse, psykisk vold, mishandling, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og drap. 

Å beskytte sårbare personer mot alvorlig kriminalitet og undertrykkelse er åpenbart et svært viktig og godt formål å fremme. 

Advokatforeningen er likevel bekymret for at dersom en domstol skulle ha prøvet om den foreslåtte loven er forenelig med retten til privatliv og personvern ville domstolen kunne kommet til at teksten i lovforslaget er for vag og uforutsigbar hva gjelder inngrepet i personvernet. Det vises særlig til sak CJEU C 184/20 avsnitt 70 der domstolen peker på at "[...] the legislation which entails the interference must lay down clear and precise rules governing the scope and application of the measure in question [...]" samt avsnitt 85 som diskuterer nødvendighet. 

Lovforslagets § 4 åpner for behandling og deling av de mest sensitive opplysningene vi har «når det er nødvendig» for innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, slik den innsatsen er utdypet i § 3 i lovforslaget. Dvs. å kunne dele opplysninger som er spesielt regulert i GDPR art. 9 (særlige kategorier av personopplysninger) og art. 10 (opplysninger om straffedommer og lovovertredelser). Mer spesifikt inkluderer opplysningstypene lovforslaget åpner for at skal kunne deles «politisk oppfatning», «religion», «helseopplysninger», «seksuell orientering», «seksuelle forhold» samt «straffedommer og lovovertredelser», jfr. forskriften § 2. Forskriftsutkastet lister opp en lang rekke offentlige organer som kan behandle og dele disse opplysningene. Listen inkluderer nesten hele "Velferds-Norge". 

Taushetsplikten er avgjørende for at folk skal tørre å søke hjelp. Lovforslagets § 5 innebærer at offentlige organer kan dele opplysninger med hverandre "uten hinder av lovbestemt taushetsplikt" når det er "nødvendig". Den tilliten du som borger har til at en lege (helseopplysninger), en NAV-veileder (sosiale ytelser) eller en lærer (skoleforhold) holder opplysningene dine konfidensielle, kan bli redusert. Hvis man frykter at det man forteller en lege eller en rådgiver deles med politiet, UDI eller barnevernet, er det en risiko for at man ikke søker hjelp i det hele tatt.

Lovforslaget bygger på at opplysninger bare skal deles "når det er nødvendig", jfr. §§ 4 og 5, som peker på relativt brede formål i § 3. Det vil være stor forskjell på hva som er "nødvendig" å dele og behandle for å gi generell veiledning på en skole og hva som er "nødvendig" for å stanse et umiddelbart forestående tvangsekteskap.

Man bør ikke regne med at alle førstelinjeansatte i offentlig organer, som NAV, UDI, skoler, barnevernstjenesten osv., har inngående kjennskap til læren om nødvendighet, som vi finner i lovgivningen om menneskerettigheter (EMK) og personvern (GDPR). Advokatforeningen er bekymret for at lovgiver skyver tolkningsansvaret og -risikoen over på ansatte i det offentlige, som ikke har nødvendig kunnskap til å kunne følge den kompliserte læren om nødvendighet som finnes i rettspraksis og juridisk teori.

Advokatforeningen mener lovteksten eller forskriften bør gi bedre veiledning ved å være mer konkret og gi et tydeligere rammeverk for hva det er forsvarlig å dele av opplysninger, når og hvordan. Advokatforeningen mener subsidiært at det bør lages grundig veiledning til loven, og at det bør sikres juridisk kompetanse på personvern i eller i tilknytning til Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

                                         Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                           Merete Smith
leder                                                                                      generalsekretær