NOU 2025: 6 - Samboerloven - Regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen av utredningen «Samboerloven – Regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere», publisert den 23. juni 2025, med høringsfrist den 1. desember 2025.
Høringen gjelder forslaget til lov om samboeres økonomiske forhold (samboerloven) og omhandler det økonomiske forholdet mellom samboerne under samlivet og når det opphører.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for barne- og familierett, arv og skifte. Lovutvalget for barne- og familierett, arv og skifte består av Hanne Skråmm (leder), Samirs Alexander Askerovs, Camilla Hagen, Trude Sem Langfeldt, Turid Oltedal Lunde, Charlotte Marie Ringkjøb og Cathrin Myre Skram.
3 Kommentarer til forslagene
Advokatforeningen støtter i hovedsak forslaget om å regulere samboeres økonomiske forhold, da dette vil gi økt forutsigbarhet og rettssikkerhet for samboere. Samtidig mener foreningen at flere av bestemmelsene i lovforslaget er uklare eller utilstrekkelige, og at det derfor er behov for tydeligere regler. Dette gjelder blant annet definisjoner, frister for å fremme krav, og hvordan ulike rettigheter og plikter skal praktiseres i samboerforhold.
Videre understrekes det at loven bør gi bedre vern for de mest sårbare partene, for eksempel ved samlivsbrudd eller der barn er involvert. Advokatforeningen mener også at det er viktig at reglene i samboerloven harmoniseres bedre med ekteskapsloven, slik at det blir større sammenheng og forutsigbarhet på tvers av samlivsformer.
Foreningen foreslår derfor konkrete endringer, som å forlenge enkelte frister, presisere sentrale begreper og sikre at hensynet til barn får en tydelig plass i lovverket. Målet er at loven skal bli mer brukervennlig, balansert og tilpasset dagens familiestrukturer.
3.1 Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjon mv.
§ 1 Hva loven gjelder
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 2 Etablering og opphør av samboerskap
Bestemmelsen fastsetter at det med samboere menes "to personer som bor sammen i et parforhold". Advokatforeningen erfarer at det kan være flere enn to i et parforhold og at alle kan leve sammen. Etter Advokatforeningens syn bør det derfor presiseres om en slik situasjon er regulert og hvordan en slik situasjon eventuelt skal reguleres.
Advokatforeningen tolker også bestemmelsen slik at loven er ment å omfatte personer som sitter i uskiftet bo og hvor arvingene ikke har krevd skifte av uskifteboet etter arveloven § 38.
I bokstav b er det krav til tre års botid for at loven skal gjelde. I arveloven § 12 er det satt krav om fem års botid for å få rett til minstearv som samboer etter et testament. Det fremstår uklart hvorfor man har valgt tre år som grense og ikke for eksempel fem år. Det kunne være naturlig at det var sammenheng i regelverket her og at man etter 5 års botid får utvidede rettigheter i både arveloven og samboerloven.
3.2 Kapittel 2. Avtaler mellom samboere. Fravikelighet
§ 3 Samboeravtaler. Fravikelighet
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 4 Formkrav for samboeravtaler
Det er i § 4 uttrykkelig presisert at en verge eller fremtidsfullmektig kan signere en samboeravtale på vegne av en person. Det fremgår imidlertid av juridisk teori at en fremtidsfullmektig ikke kan opprette eller tilbakekalle en ektepakt. Advokatforeningen mener at det bør være sammenheng i regelverket her og at det ikke bør gis større rett til å opprette samboeravtaler etter at en fremtidsfullmakt har trådt i kraft sammenlignet med ektepakter. Det å inngå samboeravtale er et personlig forhold som ikke en fremtidsfullmektig kan gjøre, på lik linje med det å inngå ekteskap eller erkjenne farskap. Det kan få store konsekvenser for eksempel for arvefordeling. Advokatforeningen mener derfor at det ikke bør være anledning til å inngå samboeravtale ved en fremtidsfullmektig.
Advokatforeningen er positiv til at forslaget legger opp til at man på sikt kan inngå samboeravtaler digitalt innenfor en fastsatt offentlig ordning.
§ 5 Registrering av samboeravtaler
Advokatforeningen er positiv til at samboeravtaler registreres ved Registerenheten i Brønnøysund i eget Samboerregister. Dette sikrer notoritet og gjør at den er lett å innhente for begge parter i ettertid. Ulempen er hvis man skal gjøre endringer underveis.
Samtidig blir det viktig å avklare hva som skal registreres og hvilke opplysninger som kan deles, da samboeravtaler kan inneholde noe mer personlige opplysninger enn det som følger av ektepakter.
§ 6 Opplysningsplikt i forbindelse med at partene flytter sammen. Dokumentasjon
Advokatforeningen mener at opplysningene som man "kan kreve" etter denne bestemmelsen er viktige å få. Det er imidlertid usikkert hvem bestemmelsen gjelder for ettersom § 2 bokstav b legger opp til tre års botid sammen før loven gjelder.
Bestemmelsen knytter seg til opplysninger man kan kreve på det tidspunktet man flytter sammen - altså før loven, for et stort antall samboere, gjelder. Det er eventuelt kun de som har barn sammen som omfattes av bestemmelsen. Hvis man ikke har barn sammen, gir § 6 rettigheter ulikt definisjonen i § 2.
Samtidig regulerer § 7 i utkastet opplysningsplikt om økonomiske forhold. Forholdet mellom disse bestemmelsene fremstår noe uklart, herunder hvordan bestemmelsene skal anvendes.
3.3 Kapittel 3. Rettigheter og plikter under samboerskapet
§ 7 Opplysninger om økonomiske forhold. Plikt til gjensidig forsørgelse
Det fremgår av annet ledd i bestemmelsen at "Retten til innsyn gjelder saldo mv.". Advokatforeningen mener det bør presiseres i lovutkastet hva som ligger i mv.
I tredje ledd bør "oppfostring av barna" rettes til "oppfostring av barn" for også å omfatte de som har ett barn.
Bestemmelsen regulerer en forsørgelsesplikt mellom samboere som Advokatforeningen er positiv til.
§ 8 Ansvar for gjeld
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 9 Hovedregelen om samboers rett til å råde over egne eiendeler
Lovens utgangspunkt er eneeie, selvstendig eierrådighet, som i dag følger av ulovfestede regler. Advokatforeningen har ingen merknader til dette utgangspunktet.
§ 10 Presumsjon for sameie basert på bidrag under samlivet
Skal "under samlivet" oppfattes som at eiendelen må være ervervet mens partene bodde sammen som samboere? Vil det omfatte kjøp av eiendeler i treårsperioden som samboere før loven trådte i kraft eller før samboerne fikk barn sammen?
Det fremstår også uklart hva som er løsøre til felles personlig bruk. Vil en dyr el-sykkel som brukes av begge samboere til levering av felles barn i barnehage omfattes av bestemmelsen?
Advokatforeningen mener forslagets begrep «felles personlig bruk» er forvirrende og bør byttes med «felles bruk». Betyr «personlig» det motsatte av «i næring» eller andre ting?
Advokatforeningen mener henvisning til sameieloven i fjerde ledd er viktig.
§ 12 Eiendeler og rettigheter som ikke anses ervervet til felles personlig bruk
Eiendeler og rettigheter som ikke anses ervervet til felles (personlig) bruk = Ditt.
Bestemmelsen tilsvarer skjevdelingsreglene i ekteskapsloven og er gjenkjennelig for advokater. Ordlyden er lett å praktisere også for ikke-jurister. Også her bør man endre formuleringen til Felles bruk, ikke felles personlig bruk.
I bokstav e bør man ta med innskuddspensjon. Mange har egne pensjonsavtaler i tillegg til det arbeidsgiver setter av.
3.4 Kapittel 4. Rett til deling og fradrag for gjeld ved opphør av samboerskap
Etter Advokatforeningens syn gir delingsreglene ikke alle svar og beskytter bare delvis. Delingsmodellen vil kanskje løse et flertall av saker, men det er fremdeles mye skjønn.
§ 13 Skjæringstidspunktet for eiendeler og rettigheter, avkastning og gjeld som omfattes av delingen
Bestemmelsen regulerer skjæringstidspunktet. Det bør inntas en egen bokstav her med henvisning til sameieloven § 15 andre ledd som regulerer begjæring om tvangsoppløsning av sameie.
§14 Rett til deling av eiendeler og rettigheter til felles personlig bruk
Bestemmelsen regulerer når krav om rett til deling av fellesformuen skal fremmes. Det er satt en tidsfrist på ett år. Fristen tilsvarer fristen i ekteskapsloven § 75 som regulerer ektefeller med formuesordningen fullstendig særeie.
Etter Advokatforeningens syn er ett års frist regnet fra skjæringstidspunktet en kort frist. Ganske mange velger å avslutte sak om barnefordeling før de begynner på det økonomiske oppgjøret. Advokatforeningen foreslår derfor at fristen settes til tre år slik at det tilsvarer den alminnelige foreldelsesfristen.
Det fremstår også uklart hva som skal til for å fremsette et krav etter bestemmelsen. Må kravet være skriftlig?
Advokatforeningen er positiv til at annet ledd i bestemmelsen er inntatt.
§15 Beregning av delingsformuen. Fradrag for gjeld og vederlag
Bestemmelsen regulerer beregningen av delingsformuen, fradrag for gjeld og vederlag. Den viderefører ektefellers system med rådighetsdeler.
Advokatforeningen savner en bestemmelse som tilsvarer ekteskapsloven § 69 om skiftetakst.
3.5 Kapittel 5. Rett til vederlag, rett til å overta felles bolig med innbo og bruksrett til felles bolig ved opphør av samboerskap
§ 16 Rett til vederlag ved opphør av samboerskap
Advokatforeningen er skeptisk til et skjønnsmessig vederlag etter bokstav d) fordi den ene samboeren har gjort fradrag for gjeld.
Rettspraksis viser lavt nivå på vederlag generelt, slik at fradraget ikke vil jevnes ut mot vederlaget. Det vil derfor ikke skape likhet hvis det var intensjonen. Videre, er hensynene bak gode nok til å forsøke utjevning dersom den ene parten lovmessig kan gjøre fradrag for gjeld etter § 15 andre ledd b?
Hvordan skal eventuell tilbakeholdsrett praktiseres?
§ 17 Rett til å overta eiendeler og rettigheter ved opphør av samboerskap. Retten til å kreve salg
Advokatforeningen er enig i at reglene i husstandsfelleskapsloven ikke vil få anvendelse for samboere som omfattes av samboerloven.
Det vil gi samboere et ekstra vern at vilkår om å overta bolig og/eller innboeiendelen er der det foreligger «særlige grunner» i motsetning til sterke grunner i husstandsfelleskapsloven.
Advokatforeningen mener at fristen på ett år etter skjæringstidspunktet til å kreve eiendeler er for kort. Fristen bør være sammenfallende med reglene for ektefeller og samboere hvis det skal være en frist for å kreve utlevert eiendeler til seg. Advokatforeningen ser at en frist på 1 år kan være fordelaktig for et mer effektivt oppgjør, men samtidig er det også en ulempe at fristen skiller seg fra reglene i ekteskapsloven. Fristen bør også være sammenfallende med foreldelsesloven og forslaget om at offentlig skifte må kreves innen to år. En frist på 1 år vil kunne ha uheldige konsekvenser for de mest ressurssvake – og egentlig den som kan minst om regler i et forhold. En frist kan være et mål og derfor en bør regel – og ikke en skal regel.
§18 Felles gjeld. Retten til å overta eiendeler og rettigheter som tjener til sikkerhet for felles gjeld
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 19 Bruksrett til felles bolig
Advokatforeningen er enig i at det bør etableres en bruksrett til bolig, hvor terskelen er noe lavere enn å etablere bruksrett i henhold til lov om husstandsfelleskapsloven. Advokatforeningen er også enig i at barnets beste skal trekkes inn som et hensyn – og terskelen bør ikke være høy for å etablere bruksrett som en midlertidig løsning. Terskelen bør være høyere jo lengre tidsperspektivet er. Advokatforeningen er også enig i at det skal kreves et vederlag for bruken. Det bør derfor presiseres i bestemmelsen at øvrige kostnader til hus skal deles forholdsmessig etter eierbrøk. Spesielt av hensyn til partene som skal bruke loven uten å involvere jurist.
Advokatforeningen mener også at bortfall av bruksretten som følger av § 19 (1). 3. punktum bør ha samme innhold som rett til å etablere bruksrett, jf. § 19 (1), 1. punktum. «Rimelig» blir tatt inn som et nytt begrep som kan virke forvirrende. Rimelig i forhold til hva? Skal nye hensyn kunne vektlegges underveis? Det bør benyttes samme vilkår for bortfall av bruksrett som rett til bruksrett. Av hensyn til partene – og at loven skal være brukervennlig for folk flest. Advokatforeningen foreslår derfor følgende ordlyd: «Bruksrett faller bort når det ikke lenger foreligger særlige behov hos samboer eller barna».
For å unngå misforståelser bør det også tilføres en ny setning: «Andre kostnader til huset deles forholdsmessig utfra den enkeltes eierbrøk.»
3.6 Kapittel 6. Fremgangsmåten ved det økonomiske oppgjøret
§ 20 Virkeområde
Bestemmelsen er en videreføring av husstandsfellesskapsloven § 3a, men bestemmelsen legger opp til at det er nok at en krever offentlig skifte. Det gir bedre beskyttelse.
Advokatforeningen mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig at det stilles krav til å fremlegge meklingsattest for å kreve offentlig skifte.
§ 21 Avtale om det økonomiske oppgjøret ved opphør
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 22 Åpning av offentlig skifte
Advokatforeningen er kritisk til at det her er satt en frist på to år. Hvis det skal være en frist, bør den være på tre år. For ektefeller kan det kreves offentlig skifte så lenge man ikke har kommet til enighet om et oppgjør. Hvorfor må det være en absolutt frist for samboere?
Finnes det en bestemmelse for ektefeller som tilsvarer annet ledd?
§ 23 Forberedende rettsmøte
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 24 Midlertidig avgjørelse
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 25 Stedlig kompetanse. Verneting
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 26 Samboerskap med tilknytning til utlandet. Lovvalg og internasjonalt verneting
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
§ 27 Oppgjør ved ens død
Advokatforeningen har ingen kommentarer.
3.7 Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 28 Ikrafttredelse. Overgangsregler
Det er viktig at overgangsreglene er presise. Advokatforeningen oppfatter at overgangsreglene innebærer at samboeravtaler, som ikke oppfyller lovens vilkår når loven trer i kraft, må endres. Det innebærer at et stort antall samboere må endre gjeldende samboeravtale ettersom det er grunn til å tro at mange har opprettet avtaler uten at formkravene er oppfylt. Det gjelder særlig kravet til vitnepåtegning.
§ 29 Endring i andre lover
Etter Advokatforeningens oppfatning bør også lov om fri rettshjelp endres. Saker etter ny samboerlov må inn i lov om fri rettshjelp § 11 annet ledd, alternativt må det inn i annet ledd nr. 2. Advokatforeningen erfarer at det innvilges fri rettshjelp etter 4. ledd, men det bør harmonisere med øvrig regelverk.
4 Oppsummering
Advokatforeningen mener at forslaget til ny samboerlov er et viktig skritt mot større rettssikkerhet og forutsigbarhet for samboere. Samtidig er det avgjørende at loven utformes slik at den er tydelig, rettferdig og tar hensyn til ulike familiesituasjoner. Advokatforeningen har noen konkrete innspill til forslaget basert på vår erfaring med å utarbeide samboeravtaler og vår erfaring med ekteskapsloven. Advokatforeningen oppfordrer til at de foreslåtte endringene og presiseringene følges opp, slik at loven blir mest mulig brukervennlig og gir et godt vern for alle parter.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær