Forslag til rundskriv om henleggelse av straffesaker
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Riksadvokatens brev av 13. januar 2025 der forslag til nytt rundskriv om henleggelse av straffesaker sendes på høring.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.
3 Bemerkninger til rundskrivet
Advokatforeningen er positive til at det utarbeides et sentralt rundskriv for praksis og prosedyrer rundt henleggelse av straffesaker. Et slikt rundskriv vil etter foreningens syn både bidra til at regelverket rundt de forskjellige henleggelseskodene blir praktisert ensartet av påtalemyndigheten, samt at regelverket for henleggelser av straffesaker blir mer tilgjengelig for det rettsøkende publikum. Forslaget til rundskriv samler også, etter foreningens syn, regelverket for klage og omgjøring på henleggelsesvedtak, samt reglene for gjenopptagelse av forfølging, på en pedagogisk måte.
Etter Advokatforeningens syn er det ikke ønskelig at påtalemyndighetens bruk av henleggelseskoder speiler graden av mistanke ved henleggelsestidspunktet, slik dagens ordning med «henlagt som intet straffbart forhold bevist» eller «henlagt etter bevisets stilling» innebærer.
En slik gradering av mistanken vil oppfattes som en gradering av renvaskingen av den mistenkte ved henleggelsen. Prinsippene bak uskyldspresumsjonen i Grl. § 96 annet ledd og EMK art. 6 nr. 2 taler for at den mistenkte i alle saker som henlegges grunnet bevistvil, skal anses som fullstendig renvasket og uskyldig. Henleggelseskoden bør derfor være den samme uavhengig av graden av mistanke når saken henlegges grunnet bevistvil.
Med dette bakteppet er Advokatforeningen enig med Riksadvokaten i at henleggelseskode 026/104 “henlagt som åpenbar grunnløs”, ikke bør videreføres. Videre er foreningen enig i at man samler henleggelser grunnet bevistvil etter igangsatt etterforsking i kode 017/058 “henlagt på grunn av mangel på bevis” og “henlagt fordi det ikke er bevis for straffbart forhold”. En slik justering vil etter foreningens syn også være prosessbesparende fordi man vil unngå klagebehandling i saker der uenigheten består i hvilken henleggelseskode som er benyttet.
De øvrige forslagene fordrer ingen ytterligere kommentarer fra Advokatforeningen.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær