Utredning om bedre samordning av barnevernsloven og barneloven
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Det vises til Barne- og familiedepartementets høringsbrev, publisert den 7. oktober 2024, med høringsfrist den 17. januar 2025.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for barne- og familierett, arv og skifte og lovutvalg for barnevern. Lovutvalget for barne- og familierett, arv og skifte består av Hanne Skråmm (leder), Samirs Alexander Askerovs, Camilla Hagen, Trude Sem Langfeldt, Turid Oltedal Lunde, Charlotte Marie Ringkjøb og Cathrin Myre Skram. Lovutvalget for barnevern består av Ingrid Lauvås (leder), André Berven, Elisabeth Finsnes, Marianne Hagen, Tore Roald Riedl og Erik Ringberg.
Advokatforeningen støtter i hovedsak utreders forslag om å samordne sakene etter barnevern- og barnelov. Dette både av hensyn til barnet, partene for øvrig og av prosessøkonomiske hensyn. Advokatforeningen er videre enig i at en samordning vil legge til rette for en helhetlig løsning av sakene.
3 Kommentarer til de enkelte forslagene
3.1 Kapittel 5 - Forslag 1 om at nemnden kan endre barnets faste bosted etter barneloven hvis vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.
Ved dette forslaget gis nemnden myndighet til å beslutte fast bosted hos den andre forelderen så lenge vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede, uten en prøveperiode. Det positive ved dette forslaget vil være at både barn og foreldre unngår en lang prosess i nemnden, og deretter evt. videre i rettssystemet.
Vurdering av omsorgsovertakelse er en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor terskelen som kjent er høy. Advokatforeningen vurderer at terskelen kan bli lavere dersom alternativet til fosterhjemsplassering er å plassere hos den andre forelderen. Samtidig vil da forelderen som blir fratatt omsorgen på denne måtte kjempe en tyngre kamp for tilbakeføring enn ved en fosterhjemsplassering.
Advokatforeningen mener at en ensporet prosess i slike saker åpenbart er den beste løsningen for barnet. I de mest ekstreme tilfellene hvor det åpenbart er best for barnet å ha fast bosted hos den andre forelderen bør nemnden kunne fatte vedtak når vilkårene for omsorgsovertakelse er til stede uten prøveperiode. En slik prøveperiode kan være et usikkerhetsmoment og være en stor belastning for barnet.
Når nemnda skal ta stilling til om barnet skal bo hos den andre forelderen mener Advokatforeningen det er nødvendig at det settes av nok tid til behandling av saken i nemnda, ikke bare opp mot omsorgen til den som har fast bosted, men også omsorgen til den det vurderes å flytte barnet til. Ved en situasjon hvor nemnda vurderer plassering av barnet hos den andre forelderen, vil den forelderen barnet skal flytte fra oppleve å ha både det offentlige mot seg, men også barnets andre forelder. Av hensyn til rettssikkerheten til den forelderen som risikerer å miste omsorg og/eller bosted for barnet, herunder rettssikkerheten til barnet selv, er det avgjørende at det er anledning til å føre de vitner og bevis en anser nødvendige for å belyse saken både opp mot omsorg, men også opp mot fast bosted.
Dette kommenteres da Advokatforeningen opplever et stadig større fokus på effektivisering av disse sakene. Advokatforeningen er av den oppfatning at disse sakene best lar seg spisse ved å bruke erfarne og kompetente advokater. Av den grunn jobber Advokatforeningen med etiske retningslinjer for barnerettsadvokater, samt støtter arbeidet med advokatlister i barnevernssaker.
3.2 Kapittel 6 og 7 alternative løsninger for midlertidig plassering av barnet hos den andre forelderen.
Vedrørende de to foreslåtte alternativ i henholdsvis kapittel 6 og 7, støtter Advokatforeningen forslag i kapittel 6; hvor nemnden kan treffe en midlertidig avgjørelse om å plassere barnet hos den forelderen som barnet ikke bor hos i en begrenset prøveperiode, hvoretter plasseringen kan gjøres permanent med avslutning av saken i nemnden.
Advokatforeningen mener at det ville utgjøre en ytterligere unødvendig belastning for foreldre dersom en plassering hos den andre forutsatte et vedtak om omsorgsovertakelse, som foreslått i kapittel 7. I tillegg kunne en slik løsning ha ført til en økning i statistikken for omsorgsovertakelser uten at de gjenspeilet virkeligheten, hvor barnet er plassert hos en av foreldrene.
3.2.1 Foreldreansvar, samvær og «foreldrefullmakt»
Det er i utredningens punkt 6.3 lagt til grunn at nemnden samtidig skal kunne tilkjenne den nye bostedsforelderen foreldreansvaret i prøveperioden. Advokatforeningen er enig i at dette er nødvendig, i tillegg til at nemnden også fastsetter samvær for den andre forelderen. Advokatforeningen mener at nemnden også må kunne tildele den nye bostedsforelderen del i foreldreansvaret etter at prøveperioden utløper, dersom barnet skal fortsette å bo hos denne.
I tillegg vil Advokatforeningen bemerke at det i dag foreligger et forslag om å endre terminologien i barneloven. Dersom forslaget vedtas, vil bestemmelsesmyndigheten som i dag tilligger bostedforelderen, være delt mellom foreldre uavhengig av om barnet kun har fast bosted hos den ene. I et slikt tilfelle er det Advokatforeningens syn at nemndens beslutningsmyndighet også må kunne omfatte avgjørelser knyttet til den foreslåtte «foreldrefullmakten».
Dersom saken har kommet til det stadiet at bostedsforelderen ikke frivillig ønsker at den andre skal kunne ha barnet boende hos seg, og nemnden finner denne nye bostedsforelderen til å være skikket, vil det være en presumpsjon for at «foreldrefullmakten» her bør kunne tildeles den nye bostedsforelderen alene i større grad enn i «rene» saker etter barneloven, hvor det er foreslått en relativt høy terskel for å frata en av foreldrene «foreldrefullmakten». Dette på bakgrunn av at vilkårene for omsorgsovertakelse vil foreligge i disse sakene.
3.2.2 Prøveperioden
I utredningens punkt 6.4.1 foreslås at nemnden ved første gangs behandling av saken fastsetter tid for et nytt møte. Det er foreslått å ta utgangspunkt i en prøveperiode på 6 måneder med adgang til en viss fleksibilitet. Advokatforeningen er enig i at nemnden bør fastsette tid for nytt møte ved førstegangsbehandling for å sikre fremdrift og forutberegnelighet for partene.
Advokatforeningen er enig i at prøvetiden bør være av en slik varighet at den nye bostedsforelderen får en reell mulighet til å vise sine omsorgsferdigheter og eventuelt korrigere eventuelle mangler ved hjelp av hjelpetiltak. Det vil ofte være tilfellet at flere av disse foreldrene kun har hatt svært begrenset eller ingen samvær med barnet. I de sakene det er til barnets beste å få en prøveperiode hos den andre forelderen, er det viktig at denne kan motta nødvendige hjelpetiltak dersom det er tilrådelig for å lykkes i omsorgsoppgaven. Barneverntjenesten vil normalt, innen saken har kommet til stadiet som beskrevet i utredningens kapittel 6, allerede ha prøvd ut hjelpetiltak hos den tidligere bostedsforelderen, men ikke den nye. Hjelpetiltak vil erfaringsvis være tidkrevende å gjennomføre og å igangsette, eksempelvis har Multisystemisk Terapi (MST) behandlingstid på 3-5 måneder. Parent Management Training Oregon (PMTO) har normalt en varighet på 20-30 uker.
Advokatforeningen foreslår derfor at det gis adgang til å gjennomføre prøveperioden i etapper, med evalueringsmøte(r) underveis. For et slikt evalueringsmøte, er Advokatforeningen enig at fristen kan settes til 6 måneder, med mulighet til forlengelse eller kortere frist etter nemndens skjønn. Advokatforeningen mener at det ikke bør fastsettes en konkret frist i loven for gjennomføring av prøveperioden, da det kan stenge for den nødvendige skjønnsutøvelsen i disse sakene.
3.2.3 Overprøving
Advokatforeningen er uenig med utreder i at retten bør pålegges en plikt til å stanse en eventuell sak om overprøving av nemndens foreløpige vedtak om bostedsoverføring.
Advokatforeningen er enig i at det er viktig at det skapes ro rundt avgjørelsen, samtidig kan det oppstå situasjoner underveis som gjør en endring nødvendig. Det vil virke vilkårlig at den andre forelderen fratas retten til to-instansbehandling i disse sakene, når tilsvarende ikke er tilfelle etter verken barneloven eller barnevernloven. Tilsvarende kan situasjonen hjemme hos den nye bostedsforelderen vise seg å fungere uforsvarlig, slik at en tidligere evaluering vil være nødvendig av hensyn til barnets beste.
3.3 Kapittel 11 - Forening av saker i retten
Advokatforeningen er enig i at saker med samme parter etter barnevernloven og barneloven bør kunne forenes til felles behandling.
Etter Advokatforeningens syn er situasjonen for barn som har partsrettigheter etter barnevernloven, men ikke etter barneloven, omtalt i utredningens punkt 11.3.8, noe problematisk. Noen barn som har partsrettigheter etter barnevernloven vil kun stille til deler av saken og vil ofte ikke gjennomgå sakens dokumenter, mens andre barn ønsker å følge hele saken. Det vil kunne by på flere praktiske utfordringer å gjennomføre saken der barnet krever å være til stede under hele saken. Det vil i sakene være vanskelig å skille mellom når en partsforklaring/innledning/vitneavhør gjelder den ene eller den andre saken.
3.3.1 Forslag til utredning av partenes gjennomgang av barnevernsdokumenter
Når det gjelder tilgangen til dokumenter foreslår Advokatforeningen på generelt grunnlag for alle saker at både barna med partsrettigheter, men også foreldre, bør kun få gjennomgå barnevernsdokumenter hos sin advokat, likt som er tilfelle for straffesaksdokumenter.
De samme hensyn til beskyttelse av barnet, gjør seg gjeldende. En slik begrensning i utsending av barnevernsdokumenter vil hindre misbruk av dokumenter av foreldre, i større grad ivareta barnas personvern og gjøre gjennomgangen av dokumenter tryggere for barn med partsrettigheter. En slik regel vil også passe godt i sakene som forenes i retten.
Advokatforeningen oppfordrer departementet til å utrede en slik lovendring.
3.4 Kapittel 12 – Foreldreansvar etter dødsfall for barn under omsorg
Advokatforeningen er enig i forslagene som fremgår av kapittel 12. Vurderingene som gjøres av de ulike alternativene er grundige og gode. Etter Advokatforeningens oppfatning vil forslagene som fremgår av kapittel 12 føre til en korrekt og effektiv behandling av de aktuelle juridiske spørsmålene, man unngår dobbeltspor og man ivaretar det som er best for barna.
4 Oppsummering
Advokatforeningen støtter i hovedsak utreders forslag om å samordne sakene etter barnevern- og barnelov, og er enig i at samordning vil legge til rette for en helhetlig løsning av sakene. Det vises ellers til øvrige punkter for merknader til de enkelte forslagene.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær