Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - gjennomføring av Eurodac-forordningen

1     Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn 

Advokatforeningen viser til høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet, publisert 2. april 2025, med høringsfrist 2. juli 2025. Høringen gjelder forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften, med sikte på å gjennomføre den nye Eurodac-forordningen (EU) 2024/1358 i norsk rett.

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern. Lovutvalget består av Malin Tønseth (leder), Kari Gimmingsrud, Gry Cathrine Steen Hvidsten, Knut-Erik Jakhelln, Odd Randgaard Kleiva, Ole Martin Moe og Eli Karine Navestad.

3    Kommentarer til de enkelte forslagene

3.1    Om inkorporasjon av Eurodac-forordningen i utlendingsloven § 101

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å gjennomføre Eurodac-forordningen (EU) 2024/1358 ved inkorporasjon i utlendingsloven § 101. Etter Advokatforeningens syn innebærer en slik inkorporasjon at forordningens bestemmelser blir direkte anvendelige i norsk rett, noe som typisk sikrer en lojal og ensartet gjennomføring. Advokatforeningen mener det er viktig at regelverket utformes slik at det blir tydelig for alle berørte hvilke regler som gjelder for behandling av personopplysninger og biometri.

Advokatforeningen ser det som positivt at departementet søker å unngå fragmentering av regelverket. Samtidig understrekes betydningen av at eventuelle forskriftsbestemmelser som fastsettes i medhold av den foreslåtte hjemmelen, ikke går utover rammene i Eurodac-forordningen eller personvernlovgivningen. Etter Advokatforeningens syn er det videre sentralt at inkorporasjonen klargjør hvilke deler av forordningen som faktisk kommer til anvendelse, siden noen kapitler ikke blir formelt bindende for Norge.

Advokatforeningen støtter forslaget om inkorporasjon i utlendingsloven § 101, under forutsetning av at det etableres en klar og helhetlig forskriftsregulering som ivaretar personvernhensyn og rettssikkerhet.

3.2    Behandling av biometriske opplysninger og personvern

Eurodac-forordningen innebærer at nye kategorier av personopplysninger, herunder fingeravtrykk, ansiktsbilder og relevante alfanumeriske data, skal behandles for flere formål. Advokatforeningen merker seg særlig at forordningen åpner for registrering av biometri allerede fra seksårsalderen.

Etter Advokatforeningens syn er det av vesentlig betydning at behandling av biometriske opplysninger, spesielt om barn, skjer etter strenge retningslinjer og sikkerhetskrav for å sikre etterlevelse av personvernforordningen (GDPR). Advokatforeningen mener at det bør legges til rette for tilstrekkelig opplæring av personell og barnefaglig ekspertise når biometriske opplysninger skal innhentes fra mindreårige.

Forordningen legger også opp til at rettshåndhevende myndigheter, herunder politiet og eventuelt PST, kan få adgang til å søke i databasen under nærmere vilkår. Advokatforeningen understreker nødvendigheten av klare hjemler, nødvendighetsvurderinger og proporsjonalitetsprinsipper ved slik tilgang.

Advokatforeningen mener det må innføres konkrete retningslinjer for innhenting av biometri fra barn, og støtter departementets forslag om å regulere ansvarsdeling og prosedyrer for behandling av personopplysninger. Det forutsettes at reglene om rettshåndhevende myndigheters tilgang sikrer en streng og forholdsmessig kontrollmekanisme.

3.3    Rettshåndhevelsesformål og sikkerhetsflagging

Departementet foreslår at Kripos fortsatt skal være den kontrollerende myndigheten for søk i Eurodac til rettshåndhevelsesformål, med mulighet for å inkludere PST. I tillegg legges det i forordningen opp til såkalt sikkerhetsflagging, som innebærer at personer som utgjør en mulig trussel, blir markert i systemet.

Etter Advokatforeningens syn er det avgjørende at sikkerhetsflagging skjer på grunnlag av konkrete og etterprøvbare kriterier, i tråd med forholdsmessighetskravet i EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102. Advokatforeningen mener at forskriftsbestemmelsene bør utdype hvilke situasjoner som gir grunnlag for å påføre et sikkerhetsflagg, samt hvilke prosedyrer som gjelder for dokumentasjon og sletting.

Advokatforeningen anbefaler at det utformes mer presise regler om sikkerhetsflagging, herunder prosedyrer for periodisk vurdering av behovet for fortsatt markering.

3.4    Barns rettigheter

Eurodac-forordningen fremhever et særlig krav om beskyttelse av barns rettigheter, blant annet gjennom senket aldersgrense for registrering av fingeravtrykk og ansiktsbilde, og krav til barnefaglig kompetanse.

Advokatforeningen mener det er av vesentlig betydning at innhenting av biometrisk informasjon fra barn skjer med barnets beste som overordnet hensyn.

Etter Advokatforeningens syn bør norske myndigheter utforme egne retningslinjer og prosedyrer for hvordan slikt opptak skal skje i praksis, for å forebygge at barn opplever utilbørlig press eller frykt. Nasjonal lovgivning bør også klargjøre at bruk av tvang overfor barn skal være strengt begrenset, og bare kunne benyttes etter en grundig vurdering av nødvendighet og proporsjonalitet.

Advokatforeningen støtter departementets fokus på barns rettigheter og anbefaler at det i forskrift konkretiseres tydelige standarder for barnefaglig tilrettelegging ved opptak av biometri.

3.5    Regulering av tilgang, ansvar og sikkerhetstiltak

Utover det som er nevnt over, legger forslaget til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften opp til at UDI fortsatt skal være behandlingsansvarlig for Eurodac-registeret, mens Kripos har behandlingsansvar for rettshåndhevelsesformål. Advokatforeningen bemerker at personvernforordningen (GDPR) og politiregisterloven gjelder parallelt, og en klar ansvars- og kompetansefordeling er derfor helt nødvendig.

For å ivareta informasjonssikkerheten, legger forordningen opp til at eu-LISA skal være teknisk ansvarlig for drift og vedlikehold av systemet på EU-nivå, mens norske myndigheter må sikre robust infrastruktur i nasjonal sammenheng.  

Advokatforeningen støtter videreføringen av ansvarsdeling mellom UDI og Kripos, men anbefaler at departementet i forskrift presiserer krav til tilgangsstyring, logging og internkontroll for å sikre et høyt nivå av personvern og informasjonssikkerhet. Advokatforeningen bemerker videre at den teknologiske utviklingen, herunder API-tilganger mellom ulike myndigheter, skaper nye utfordringer for ansvarsfordelingen. Den tradisjonelle registertilnærmingen i politiregisterloven fra 2013 harmonerer ikke alltid like godt med personvernforordningens formålsstyrte tilnærming. Advokatforeningen mener derfor at det nye regelverket bør vurderes som en anledning til å tydeliggjøre ansvarsdeling for ulike oppgaver og formål, slik at man unngår uklarheter i ansvarsfordelingen og det praktiske samarbeidet mellom utlendingsmyndighetene og politiet.

3.6    Administrative og økonomiske konsekvenser

Det fremgår av høringsdokumentene at implementeringen av den nye Eurodac-forordningen vil styrke migrasjonskontrollen og politisamarbeidet, men samtidig innebære merkostnader for blant annet ny infrastruktur og opplæring av personell. Etter Advokatforeningens syn er det avgjørende at den tekniske løsningen utvikles på en slik måte at den er både sikker og brukervennlig, og at det avsettes tilstrekkelige midler til opplæring for alle berørte aktører.

Advokatforeningen legger særlig vekt på at ny teknologi for biometri, inkludert ansiktsgjenkjenning, kan kreve omfattende tilpasning for å redusere risikoen for feilidentifikasjon og datafeil. Det bør derfor etableres prosedyrer for kvalitetssikring og klageadgang for den registrerte.

Advokatforeningen mener det bør avsettes nødvendige budsjettmidler til utvikling, testing og kvalitetssikring av det tekniske systemet, samt til kompetanseheving.

4    Oppsummering

Advokatforeningen støtter i hovedtrekk departementets forslag om å inkorporere Eurodac-forordningen i norsk rett gjennom utlendingsloven § 101. Det er samtidig avgjørende at forskriftsbestemmelsene gir tydelige rammer for behandling av biometriske opplysninger, særlig om barn, og at personvernet ivaretas ved å innføre klare regler om tilgang, logging og sikkerhetsmekanismer.

Det bør innføres et presist regelverk om sikkerhetsflagging og rettshåndhevelsesmyndigheters adgang til Eurodac, i tråd med kravene til forholdsmessighet. Videre må barns rettigheter styrkes gjennom barnefaglig kompetanse ved innhenting av biometri, og det bør avsettes tilstrekkelige midler til å gjennomføre nødvendige tekniske og organisatoriske tiltak.

                                          Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                           Merete Smith
leder                                                                                     generalsekretær