Forslag til et nytt kapittel i domstolloven med beredskapshjemler for domstolene

1   Innledning 

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høring om domstolens funksjonsevne i ekstraordinære situasjoner, publisert den 24. mars 2025, med høringsfrist den 24. juni 2025. 

Høringen gjelder forslag om et nytt kapittel 13 i domstolloven med beredskapshjemler. Bestemmelsene skal brukes når «riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved ekstraordinære situasjoner i fredstid». Lovforslaget åpner for å kunne overføre saker mellom sideordnede domstoler, det gir føringer for prioritering av visse sakstyper, det utvider adgangen til skriftlig behandling og bruken av fjernmøter, samt at det gir mulighet for å bruke alternative trekningskretser for meddommere. 

Forslaget bygger i stor grad på regulering som gjaldt under koronapandemien og på anbefalinger fra Koronakommisjonen i NOU 2021: 6. Det har også sammenheng med Totalberedskapskommisjonens NOU 2023: 17 med tilhørende stortingsmelding, Meld. St. 9 (2024–2025). 

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for demokrati- og konstitusjonsspørsmål og lovutvalget for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for demokrati- og konstitusjonsspørsmål består av Jenny Sandvig (leder), Kristian Fredheim, Silje Aga Rogan, Torje Sunde og Brynjar Østgård. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.

3    Kommentarer til forslaget 

3.1    Innledende merknader

Advokatforeningen er generelt positiv til at departementet tar initiativ til å utarbeide beredskapslovgiving før krisen oppstår. Det muliggjør bedre utredning og normale høringer før reglene vedtas, hvilket igjen gir grunnlag for bedre beredskapslovgiving og større legitimitet. Etter Advokatforeningens syn er også tidspunktet for å utarbeide beredskapshjemler i prosesslovgivningen godt, ettersom man har erfaringene fra koronapandemien friskt i minne.  

Beredskapshjemler i prosesslovgivningen reiser særlige spørsmål om hvordan domstolens uavhengighet og innbyggernes rettssikkerhet best mulig kan ivaretas i en krisesituasjon. Domstolens uavhengighet er regulert i Grunnloven § 95 andre ledd. Krav til innbyggernes rettssikkerhet følger av en rekke ulike bestemmelser, herunder i Grunnloven.    

Advokatforeningen oppfatter at formålet med den foreslåtte reguleringen er å sikre at domstolenes virksomhet i størst mulig grad kan opprettholdes i en krisesituasjon og at de viktigste sakene prioriteres dersom domstolens kapasitet reduseres. Advokatforeningen støtter formålet med reguleringen. 

3.2    Virkeområdet for beredskapsreguleringen og kompetanse

Departementet foreslår i ny § 241 at reglene får anvendelse «når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare» og «ved ekstraordinære situasjoner i fredstid». Departementet skriver at virkeområdet «kobles med det til de samme situasjonene som beredskapsloven, og omfatter i tillegg ekstraordinære situasjoner uten tilknytning til sikkerhetspolitiske trusler». Begrepet «ekstraordinære situasjoner» omfatter ifølge departementet andre ekstraordinære situasjoner «hvor tungtveiende samfunnsinteresser må ivaretas». Advokatforeningen antar at det innebærer at for eksempel omfattende terrorisme, sabotasje, store naturkatastrofer, større ulykker, alvorlige smitteutbrudd og andre sivile krisesituasjoner, kan utløse bruk av hjemmelen, og at virkeområdet er utpreget skjønnsmessig avgrenset. Advokatforeningen har ikke merknader til virkeområdet.  

Under henvisning til nærhetsprinsippet for beredskapssituasjoner, det vil si at kriser bør håndteres på lavest mulig nivå, og domstolens uavhengighet, skriver departementet at «kompetansen til å vurdere hvorvidt det foreligger en ekstraordinær situasjon og dermed benytte virkemidlene i beredskapshjemlene i hovedsak er lagt til domstolen». Advokatforeningen er enig i at kompetansen til å beslutte at vilkårene for å bruke bestemmelsene bør ligge hos domstolen, og at dette er særlig viktig av hensyn til domstolens uavhengighet. Hvem som har denne kompetansen, fremgår imidlertid ikke klart av de foreslåtte reglene. Se for eksempel punkt 3.5 nedenfor. Koronakommisjonen pekte i NOU 2021: 6 side 378 nettopp på et behov for klargjøring av hvem som hadde kompetanse til å ta ulike nødvendige beslutninger i en krisesituasjon.  

Advokatforeningen foreslår derfor at det inntas et nytt andre ledd i § 241 der det fremgår at det er domstollederen som har kompetanse til å beslutte hvorvidt vilkårene i § 241 første ledd er oppfylt og anvende de aktuelle reglene, med mindre noe annet fremgår av den enkelte bestemmelse i kapittel 13.   

3.3    Stengning av domstoler

Advokatforeningen er enig i at domstolen har en kritisk samfunnsfunksjon. En fungerende domstol er en forutsetning for å opprettholde rettsstaten og for å ivareta borgernes rettssikkerhet. Særlig i en krisesituasjon, der regjeringen kan ta utvidede fullmakter i bruk, er det viktig at domstolen ikke settes ut av spill og at tilgangen til effektiv domstolskontroll med forvaltningens beslutninger opprettholdes. 

Advokatforeningen er enig med departementet i at det vil kunne stride mot både Grunnloven §§ 89, 94 og 95 og EMK artikkel 5 og 6 å stenge ned domstolene, og at det følgelig ikke bør gis noen hjemmel for det. 

Dersom en domstol rent faktisk settes ut av drift for en periode, for eksempel fordi lokalene ødelegges i en naturkatastrofe, på grunn av omfattende strømbrudd eller okkupasjon av en fremmed makt, må virksomheten gjenopptas så raskt og så godt som praktisk mulig. Advokatforeningen er enig i at slike situasjoner må løses gjennom de alminnelige reglene i prosesslovgivningen eller i beredskapsregler som i det aktuelle lovforslaget, fremfor stengning. Stansing, omberamming, utsettelse, bruk av midlertidige rettslokaler, overføring av saker til andre domstoler, skriftlig behandling, fjernmøter eller flytting av faste rettssteder, er mulige virkemidler.   

Regjeringen har i høringsnotat av 21. oktober 2024 foreslått å lovfeste tingrettene og deres faste rettssteder. Det vil gjøre det noe vanskeligere enn i dag å flytte tingrettenes faste rettssted i en krisesituasjon. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om en slik lovendring vil medføre behov for andre beredskapshjemler enn de som er foreslått. Det mener Advokatforeningen er unødvendig ettersom domstolloven allerede åpner for å sette rett på andre steder enn de faste rettsstedene «[n]år det er hensiktsmessig», jf. § 25 fjerde ledd. Advokatforeningen antar at bestemmelsen også må kunne anvendes i en krisesituasjon der domstolen er forhindret fra å sette rett på sitt alminnelige rettssted. Dersom det skulle oppstå en langvarig krise som gjør at man ikke kan benytte et rettssted over tid, antar Advokatforeningen at det kan løses gjennom en alminnelig lovendring. 

3.4    Overføring av saker til sideordnede domstoler

I ny § 242 foreslår departementet hjemmel for at én eller flere saker kan kunne flyttes mellom sideordnede domstoler for å avhjelpe en krisesituasjon. Domstolens uavhengighet er ivaretatt ved at det er domstolen selv som tar initiativ og stilling til flytting, og hensynet til partene er ivaretatt gjennom at disse så langt det er mulig gis anledning til å uttale seg før det tas en beslutning om flytting.  

Advokatforeningen antar at forslaget kan være praktisk viktig i en krisesituasjon og støtter forslaget.

3.5    Prioritering av saker 

3.5.1    Om den foreslåtte regelen

I ny § 423 foreslår departementet en regel om prioritering av visse sakstyper. Vilkårene for at bestemmelsen kommer til anvendelse er for det første at betingelsene i ny § 241 er oppfylt og at «det er tvingende nødvendig for å opprettholde grunnleggende dømmende funksjoner». Hvis vilkårene er oppfylt «skal» domstolen prioritere de aktuelle sakstypene. Bestemmelsen er tenkt brukt i situasjoner der en krise medfører at domstolenes kapasitet blir betydelig redusert, og begrunnet i «hensyn til forutberegnelighet, demokratisk legitimitet og et mest mulig likt domstoltilbud i hele landet», jf. høringsnotatets side 33.  

Etter gjeldende rett anses prioritering av saker som en administrativ beslutning som treffes av lederen av den enkelte domstol, jf. domstolloven §§ 13 og 21 første ledd. I tillegg finnes det visse særregler med frister for behandling eller regler av mer generell karakter, som i praksis vil legge føringer for prioriteringen av saker.    

3.5.2    Forslaget til ny regel er uklart 

Etter Advokatforenings syn er ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen uklar. For det første fremgår det ikke klart hvem som skal beslutte om vilkårene er oppfylt. Av høringsnotatet side 32 fremgår det at departementet har tenkt at også beredskapsregelen skal tolkes og anvendes av den enkelte domstolleder. Det bør i så fall fremgå av ordlyden. Se forslag til § 241 andre ledd i punkt 3.2 over.

For det andre er det uklart hva som ligger i plikten til å prioritere visse sakstyper. Skal alle andre saker legges til side eller kan man tenke seg mindre radikale former for prioritering? Det er mulig departementet har sett for seg at det skal ligge en viss fleksibilitet i regelverket på dette punktet, men det fremgår ikke klart og er ikke opplagt, gitt at formålet med regelverket er et likest mulig tilbud i hele landet.  

3.5.3    Er forslaget hensiktsmessig? 

Advokatforeningen stiller spørsmål ved om den foreslåtte regelen i § 243 første ledd er hensiktsmessig. Kriser rammer geografisk ulikt. Domstoler er ulike med hensyn til bemanning, sakstilfang, avstand til andre rettssteder og på andre måter. Kriser kan også utløse nye typer tvister. Nærhetsprinsippet i beredskapssammenheng underbygger at den enkelte domstolleder bør anvende eventuelle prioriteringsregler selv slik departementet har lagt opp til. 

Ambisjonen om å opprettholde et likest mulig tilbud i hele landet i en krisesituasjon er opplagt prisverdig, men den fremstår ikke som særlig realistisk gitt premissene ovenfor. Spørsmålet er dermed om reguleringen er egnet til å oppnå det formålet departementet har angitt. 

Videre kan en uttømmende liste over saker som må prioriteres fremfor andre, gi et unødig rigid regelverk. Selv om sakstypene som er trukket frem i lovforslaget åpenbart er viktige og bør prioriteres, kan det dukke opp andre enkeltsaker eller sakstyper av stor samfunnsmessig, velferdsmessig eller prinsipiell betydning som man ikke har tatt høyde for i prioriteringsregelen. Om domstolen i så fall vil være avskåret fra å behandle dem, er uklart. Etter Advokatforeningens syn er det viktig at domstolen ikke avskjæres fra å behandle eller prioritere saker som er bragt inn for domstolen og som domstollederen mener er viktige saker som bør prioriteres. Etter Advokatforeningens syn beveger man seg i så fall over fra en mer administrativ styring, til en faglig overstyring. Det utfordrer domstolens uavhengighet, også når begrensningene gjøres i lovs form og dermed er demokratisk forankret.   

Et alternativ som både ivaretar domstolens uavhengighet, men som likevel må antas å gi relativt lik praksis og mer fleksibilitet, er i stedet å la Domstoladministrasjonen gi veiledende retningslinjer for hvilke saker som bør prioriteres. I så fall vil domstolloven §§ 13 og 21, sammen med de ordinære reglene som gir føringer for hvilke saker som skal prioriteres, være tilstrekkelig regulering til å foreta de nødvendige prioriteringer, og det vil da ikke være behov for egen lovregulering av prioriteringen i en krise. Advokatforeningen vil også peke på at det er et alternativ å gjøre reguleringen i første ledd om til en «bør»-regel.         

3.5.4    Hvilke sakstyper bør prioriteres? 

Som det fremgår ovenfor er Advokatforeningen kritisk til en ordning med en uttømmende liste over saker som må prioriteres fremfor andre fordi det kan tvinge domstolen til å nedprioritere viktige saker man ikke har tatt høyde for i den foreslåtte bestemmelsen. Skal man lovfeste prioriteringsregler, bør de i så fall være relativt fleksible og ikke avgrenses nærmere gjennom konkrete lovhenvisninger. Det bør også tas inn en sekkepost for andre saker av stor velferdsmessig, samfunnsmessig, økonomisk eller prinsipiell betydning.   

Når det gjelder forslagets bokstav f om prioritering av domstolkontroll med «inngrep i menneskerettighetene som er foretatt på bakgrunn av den aktuelle situasjonen», mener Advokatforeningen at alternativet er for snevert formulert. Advokatforeningen mener at domstolskontroll med beredskapstiltak som gjør vesentlige inngrep overfor den enkelte borger bør prioriteres uavhengig av om det kan sies å være et inngrep i menneskerettighetene. Hva som utgjør et inngrep i menneskerettighetene, er dessuten et vanskelig kriterium å anvende prejudisielt. 

I tillegg bør lovlighetskontroll med beredskapstiltak som setter til side alminnelig lovregulering vedtatt av Stortinget, prioriteres av demokratiske hensyn og for å redusere risikoen for maktmisbruk. Den europeiske kommisjonen for demokrati gjennom lovgivning, Veneziakommisjonen, som departementet selv viser til innledningsvis i høringsnotatet, har pekt på at tilgjengelig og effektiv domstolkontroll er særlig viktig i krisesituasjoner der regjeringen handler på grunnlag av utvidede krisefullmakter.  Det bør reflekteres i eventuelle regler for hvilke saker domstolen skal prioritere i en krise. 

Advokatforeningen ser ikke grunn til å foreslå prioriteringsregler for jordskifteretten, og mener prioriteringen av slike saker bør overlates til domstollederen. 

3.5.5    Hjemmel for ytterligere prioriteringsregler  

I andre ledd er det foreslått en hjemmel for at Domstolsadministrasjonen kan gi ytterligere regulering om prioritering dersom «tungtveiende grunner tilsier det». Forslaget omtales som en sikkerhetsventil som innebærer at det kan gis retningslinjer som kan utfylle og supplerer reglene i første ledd. Videre omtales reglene som «retningslinjer» som Domstoladministrasjonen «kan … bestemme» at domstolene skal følge. Advokatforeningen oppfatter det med andre ord slik at Domstolsadministrasjonen gis hjemmel for å gi bindende regler for domstolens prioriteringer. 

For det første er «retningslinjer» et misvisende begrep for regler som er ment å være bindende for domstolen. For det andre vil Advokatforeningen påpeke at det prinsipielt er uheldig dersom forvaltningen kan gi bindende regler for hvordan domstolen skal prioritere saker. Det utfordrer domstolens uavhengighet og kan særlig være betenkelig dersom domstolen ønsker å føre kontroll med forvaltningens bruk av utvidede fullmakter i en krisesituasjon. Domstoladministrasjonen er, i motsetning til domstolen selv, ikke et helt uavhengig organ og kan innenfor visse rammer instrueres av regjeringen.  Dette tilsier at Domstoladministrasjonen i alle fall ikke bør gis adgang til å fravike opplistingen av sakstyper, slik departementet spør om i høringsnotatet.

Departementets begrunnelse for lovfesting av prioriteringsreglene i første ledd, er blant annet domstolens uavhengighet og demokratihensyn. Se høringsnotatet side 32 siste avsnitt. Det fremstår dermed som selvmotsigende å supplere bestemmelsen i første ledd med noe som i realiteten er en forskriftshjemmel til et organ underlagt regjeringens instruksjon – i alle fall et stykke på vei. 

Advokatforeningen mener derfor at andre ledd bør utgå. Dersom man unnlater å lovregulere prioriteringsreglene i første ledd, og heller bruker veiledning som virkemiddel for å oppnå gode og like prioriteringer i domstolen i en krise, er heller ikke andre ledd nødvendig. Det samme gjelder om første ledd endres til en bør-regel. Da har domstolen den nødvendige fleksibilitet og man unngår en situasjon der domstolen er bundet av lovregulering som viser seg å være upraktisk i en krise. Det samme kan oppnås gjennom en mer fleksibel «sekkepost» som åpner for at domstolen også kan prioritere andre viktige saker. 

3.6    Utvidet adgang til skriftlig behandling 

3.6.1    Straff og straffeprosess

I forslaget til § 244 første og fjerde ledd er det gitt regler om skriftlig behandling for visse sakstyper som behandles etter straffeprosessloven. Advokatforeningen har forståelse for at det i krisesituasjoner kan være et behov for en forenklet behandling også i straffesaker. Samtidig viste foreningens erfaringer fra COVID-19-epidemien at personer som satt lenge i varetekt, eller personer som var langtidsinternert, ble utsatt for svært store belastinger. 

Etter forslaget kan skriftlig behandling kun besluttes dersom det er «forsvarlig». Advokatforeningen mener det i større grad bør tydeliggjøres hvilke momenter som er relevante ved vurderingen av om skriftlig behandling er forsvarlig. Skriftlig behandling bør for eksempel ikke være aktuelt der hovedspørsmålet for rettsmøtet er varetektsfengslingens eller interneringens forholdsmessighet. For øvrig støtter Advokatforeningen forslaget.

I utkastet til § 244 er det gitt hjemmel for at anke til «Høyesteretts ankeutvalg» kan behandles skriftlig. Anker over straffedommer rettes til Høyesterett, men kan kun fremmes hvis ankeutvalget gir tillatelse, jf. strpl. § 323 første ledd. Saksbehandlingen ved anker som realitetsbehandles av ankeutvalget er allerede skriftlig jf. strpl. § 323 tredje ledd. Advokatforeningen mener derfor at formuleringen i § 244 bokstav f bør være:

«anke til Høyesterett over dom i straffesak, ved samtykke fra domfelte» 

3.6.2    Jordskiftesaker 

I forslag til § 244 andre og tredje ledd er det gitt regler om utvidet adgang til bruk av skriftlig behandling i jordskifterettene. Omtalen av forslaget i høringsnotatet er svært knapp. 

Konkret foreslår departementet i § 244 andre ledd at tvisteloven § 9-9 andre til fjerde ledd skal komme til anvendelse på «tvist om grenser, eiendomsrett, rettigheter og annet etter jordskiftelova», det vil si rettsutgreingssakene, så langt bestemmelsen passer. Bestemmelsen i tvisteloven § 9-9 åpner for i større grad for å basere avgjørelser etter tvisteloven på skriftlige innlegg fra partene, og er ikke blant bestemmelsene som er gitt virkning i jordskiftesaker etter de alminnelige reglene i jordskifteloven, jf. § 6-1 andre ledd. 

I § 244 tredje ledd foreslår departementet i tillegg at partenes merknader til jordskifterettens forslag til løsning både i alminnelige jordskiftesaker (§ 6-21) og rettsutgreiingssaker (§ 6-22) kan behandles skriftlig på nærmere bestemte vilkår. Etter dagens regler skal forslagene til løsning i § 6-21 behandles i et rettsmøte med mindre jordskifteretten og partene mener skriftlig behandling er tilstrekkelig. I § 6-22 er utgangspunktet skriftlig behandling med mindre retten eller partene mener det er nødvendig med et rettsmøte.   

Advokatforeningen stiller seg tvilende til om det er behov for den aktuelle reguleringen og om den passer i saker som går for jordskifteretten. Rettsutgreiingssakene (kap. 4) følger langt på vei de samme saksbehandlingsreglene som de alminnelige jordskiftesakene (kap. 3), se jordskifteloven § 6-1 første ledd. Det innebærer at prosessen i større grad er basert på en løpende dialog mellom partene og retten der det både gis muntlige og skriftlige innspill underveis i saken. Det vil ofte være behov for befaring. I tillegg er det fremdeles et flertall av selvprosederende parter i jordskifteretten.  Det innebærer at partene har varierende forutsetninger for å ivareta sine rettigheter skriftlig og at mange aktører i stor grad er avhengige av den løpende muntlige veiledningen som jordskifteretten gir i rettsmøter. 

Jordskifterettens avgjørelsesgrunnlag er ikke avgrenset på samme måte som i tvisteloven. Av jordskifteloven § 6-14 fremgår det at jordskifteretten skal ta sine avgjørelser på grunnlag av: «behandlinga i rettsmøte, dokumenta i saka, andre bevis og merknader frå partane etter §§ 6-21 og 6-22.» Til sammenligning sier tvisteloven § 11-1 første ledd at avgjørelser normalt «treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skriftlige redegjørelser inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.» I motsetning til i tvisteloven finnes det med andre ord ikke noen klar begrensing mot å bygge på skriftlige dokumenter inngitt i forbindelse med saken. 

På dette grunnlag mener Advokatforeningen at reglene i tvisteloven § 9-9 andre til fjerde ledd ikke passer for rettsutgreingssaker etter jordskifteloven. Videre mener Advokatforeningen at de alminnelige reglene om behandling av merknader til løsning i jordskifteloven §§ 6-21 og 6-22 vil være tilstrekkelig fleksible også i krisesituasjoner. Det er i begge tilfelle mulig å basere avgjørelsen på skriftlige merknader hvis partene og retten er enige om at det er forsvarlig. Hvis partene ikke samtykker til eller motsetter seg skriftlighet, vil avklaringen formodentlig ta lengre tid i en krisesituasjon. Sakene i jordskifteretten gjelder normalt varige rettigheter i fast eiendom, hvilket gjør at mange parter vil være mer opptatt av en riktig eller god løsning, enn av en hurtig løsning. Jordskiftesaker tar gjerne flere år under normale forhold. Har partene dårlig tid, kan de ofte velge alminnelig søksmål som alternativ til rettsutgreiing etter jordskifteloven.  

3.7    Unntaksregel om trekningskretser for meddommere

I ny § 245 foreslår departementet hjemmel for alternative trekningskretser for meddommere i krisesituasjoner som for eksempel vanskeliggjør reising fra deler av en trekningskrets. 

Advokatforeningen antar at forslaget kan være praktisk viktig i en krisesituasjon og støtter forslaget.

3.8    Beslutning om fjernmøter i straffesaker 

I ny § 246 foreslår departementet å i større grad åpne for bruk av fjernmøter i straffesaker. Advokatforeningen er enig med departementet i at en krisesituasjon kan gjøre det påkrevd at hele eller deler av rettsmøtene i straffesaker gjennomføres som fjernmøte for at domstolen skal kunne oppfylle sin samfunnskritiske funksjon. Foreningen er enig i at skranken settes slik at gjennomføring som helt eller delvis fjernmøte kun kan skje dersom dette er «nødvendig og ubetenkelig».  

4    Oppsummering 

Som nevnt innledningsvis er Advokatforeningen positiv til at departementet tar initiativ til å utarbeide beredskapshjemler i domstolloven før behovet faktisk oppstår. 

Advokatforeningen er enig i at det ikke bør være hjemmel for å stenge domstolens virksomhet, og at dersom domstolen rent faktisk settes ut av spill, påhviler det domstolen en plikt til å gjenoppta virksomheten så raskt og så godt som praktisk mulig. 

Advokatforeningen er enig i forslagene til ny §§ 241, 242, 244 første ledd, 245 og 246. 

Når det gjelder forslaget til prioriteringsregel i § 243 første ledd, mener Advokatforeningen at en løsning med veiledende retningslinjer for domstolene om prioritering av saker gir større fleksibilitet og bedre ivaretar domstolens uavhengighet. Advokatforeningen mener følgelig at pedagogiske virkemidler er bedre egnet enn lovgiving på dette punktet. Veiledende retningslinjer fremfor lovregulering, vil også gjøre forskriftshjemmelen i andre ledd overflødig ettersom retningslinjer enkelt kan oppdateres ved behov. 

Når det gjelder forslaget om utvidet hjemmel for skriftlig behandling i saker om jordskifte i § 244 andre og tredje ledd, mener Advokatforeningen at forslaget til beredskapsregler passer dårlig på prosesser etter jordskifteloven og fremstår som unødvendige.  

                                    Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                        Merete Smith
leder                                                                                   generalsekretær