Forslag til endring i salærforskriften (årlig justering av satsen)

1   Sakens bakgrunn

I 2024 aksjonerte Advokatforeningen for å få en bærekraftig rettshjelpsats.

Den 1. juli 2024 kom Regjeringen og Advokatforeningen til enighet om en avtale knyttet til rettshjelpsordningen, og Advokatforeningen avsluttet derfor aksjonen de iverksatte 4. mars.

Regjeringen og Advokatforeningen inngikk en avtale bestående av følgende punkter:

I tillegg til at rettshjelpsatsen ble hevet betydelig i forbindelse med RNB 2024, vil regjeringen øke satsen med 50 kroner i 2025-budsjettet.
Regjeringen vil innen mai 2025 forskriftsfeste at satsen prisjusteres årlig.
Avtalen fra 24. juni 2022, blant annet om Salærrådet, består. Justis- og beredskapsministeren vil fortsette å arbeide for en økning av satsen i tråd med denne avtalen.

Partene anerkjenner i fellesskap at selv om Salærrådet er et positivt bidrag, er det sett fra begge sider utfordringer knyttet til dagens salærsystem. Departementet vil sette i gang et større arbeid i form av en utredning av salærordningen og regelverket knyttet til den (NOU). Det nærmere mandatet for en slik utredning vil departementet komme tilbake til. Advokatforeningen vil bli involvert i arbeidet med utformingen av mandatet og få anledning til å komme med innspill. Advokatforeningen vil være representert i utvalget og selv få adgang til å peke ut sin representant.

I forbindelse med inngåelse av avtalen uttalte justisministeren at: «Vi er enige om at det er utfordringer knyttet til dagens salærsystem. Derfor har regjeringen nå besluttet å sette i gang en utredning av salærordningen og regelverket knyttet til den. Vi vil forskriftsfeste at salærsatsen skal prisjusteres årlig. Eventuelle økninger utover dette, må regjeringen behandle i de ordinære budsjettprosessene.»

Forskriftsfestingen er med andre ord ment som en garanti for at rettshjelpssatsen, som et minimum, skal følge den generelle prisstigningen. Slik vil satsen være garantert mot ytterligere perioder med realnedgang. Avtalen fra 24. juni 2022 består, noe som innebærer at regjeringen fortsatt er forpliktet til å arbeide for en økning av satsen. Samme avtale presiserer at Salærrådets anbefalinger skal vektlegges av departementet ved de årlige budsjettprosessene.

På denne bakgrunn har Justis- og beredskapsdepartementets sendt notat datert 18. mars 2025 på høring. Høringen gjelder endringer i salærforskriften som skal sikre årlig prisjustering av rettshjelpssatsen. Fristen for å sende inn høringssvar er 9. mai 2025.

2 Advokatforeningens kommentarer til forslaget

Den foreslåtte forskriftsendringen kommer som en følge av avtalen fra juli 2024 mellom regjeringen og Advokatforeningen. Punkt 2 i avtalen lyder:

«Regjeringen vil innen mai 2025 forskriftsfeste at satsen prisjusteres årlig.»

I den foreslåtte forskriftsendringen heter det at:

Timesatsen skal justeres årlig i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor utgifter til salær belastes.

Advokatforeningen er glad for at Justisdepartementet nå følger opp med et forskriftsforslag. Advokatforeningen er imidlertid ikke enig i utformingen av forskriften, Vi mener de foreslåtte formuleringene er så upresise at de ikke kan sies å oppfylle avtalens innhold og forutsetninger.

I utkastet til forskrift er formuleringen «prisomregning» benyttet. Dette er et ukjent begrep for oss. Vi har heller ikke funnet dette begrepet i noen forskrifter eller i omtale i statsbudsjettet.

Etter de opplysninger vi har fått, refererer «prisomregningen» til prisjusteringer som gjøres internt i regjeringens budsjettarbeid. Fra høringsnotatet framkommer det at Finansdepartementet lager justeringssatser for hver budsjettpost, basert på kostnadsfordelingen og prognoser for kostnadsendringer det aktuelle året. Videre framkommer det at disse justeringssatsene skal danne grunnlaget for justeringen av rettshjelpssatsen.

Utgifter til salær føres på en rekke budsjettposter, men hovedsakelig postene 046601 (Særskilte straffesaksutgifter m.m.) og 047001 (Fri rettshjelp). Vi antar at det er disse to budsjettpostene det vises til i forslaget til forskriftsendring. Postene består nesten utelukkende av salærutbetalinger. Kostnadsutviklingen i postene vil derfor følge endringer i rettshjelpssatsen hvert år. Finansdepartementets praksis har, så vidt Advokatforeningen har klart å bringe på det rene, vært å bruke konsumprisindeksen (KPI) som bakgrunn for prisomregningen til disse postene – heller enn å anslå størrelsen på de politisk bestemte endringene i satsen. Justeringssatsene og rutinene for hvordan de utarbeides, er imidlertid ikke offentlig tilgjengelige. Den foreslåtte forskriftsendringen bygger med andre ord på en intern og uklart definert praksis som personer utenfor regjeringsapparatet ikke har mulighet til å kontrollere.

Å forskriftsfeste at satsen skal justeres basert på en størrelse som ikke er offentlig tilgjengelig, og som det ikke er klart hvordan beregnes, er så lite transparent og etterprøvbart at det ikke vil innebære etterlevelse av den inngåtte avtalen. I henhold til avtalen skal det forskriftsfestes at satses «prisjusteres årlig». En forskriftsfestet prisjustering vil nødvendigvis måtte følge et klart definert mål på prisøkning/inflasjon. Dersom Finansdepartementets praksis har vært å benytte KPI til prisomregning på de nevnte postene, og hensikten er å knytte reguleringen til denne praksisen, vil det være bedre å knytte satsen direkte opp mot KPI – heller enn å gå veien om det uklare begrepet prisomregning.

Advokatforeningen foreslår derfor å heller bruke Forskrift om beregning av lønnsveksten som et referansepunkt. Denne forskriftens § 4 lyder som følger:

Til grunn for reguleringen legges forventet prisvekst i reguleringsåret justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før reguleringsåret. Forventet prisvekst settes lik anslaget i konsumprisene slik det framkommer i revidert nasjonalbudsjett. Faktisk prisvekst for året før reguleringsåret settes lik veksten i konsumprisindeksen (KPI) fastsatt av Statistisk sentralbyrå.

Reguleringstidspunktet er her satt til 1. mai, for å sikre både full informasjon om inflasjon foregående år, og gode estimat for inflasjon inneværende år.

Fordelen med denne løsningen er todelt. For det første gir den en klart definert justeringsfaktor, som er både offentlig tilgjengelig og forutsigbar. For det andre sikrer den en justering som tar hensyn til forskjellen mellom tidligere prognoser og den faktiske utviklingen.

Sistnevnte er spesielt viktig med tanke på erfaringene fra de siste årene. I løpet av det siste tiåret har inflasjonsprognosene brukt i budsjettarbeidet vært betydelig lavere enn den faktiske inflasjonen. Tabellen nedenfor viser prognosene i statsbudsjettet og den faktiske inflasjonen de siste ti årene. Kumulativt ville en justering basert kun på prognosene hvert år ha resultert i en vekst på 25,5 prosent, mens den faktiske inflasjonen var 36,4 prosent. Justeringer basert kun på prognosene i hvert statsbudsjett ville derfor ha ført til en underregulering på hele 30 prosent.

2.1 Advokatforeningens forslag

Det er Advokatforeningens klare mening at den foreslåtte forskriftsfestingen i nåværende form, ikke vil være i tråd med forutsetningene for avtalen mellom regjeringen og Advokatforeningen av juli 2024.

Vi foreslår følgende ordlyd i stedet for:

Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet. Timesatsen skal inflasjonsjusteres innen 1. mai hvert år, i tråd med Forskrift om beregning av lønnsveksten § 4. Sakkyndige som har stilling i det offentlige og tolker godtgjøres med 4/5 av denne timesatsen. Sakkyndige som har stilling i det offentlige godtgjøres likevel med full salærsats dersom de kan dokumentere utgifter til kontorhold og selvpensjonering som utgjør minimum 1/3 av næringsinntekten.

Denne ordlyden vil etter Advokatforeningens oppfatning ivareta avtalen som ble inngått mellom Regjeringen og Advokatforeningen i fjor.

Dersom Justisdepartementet ikke ønsker å hensynta Advokatforeningens synspunkt, ber vi om et møte med statsråden for å få en redegjørelse for hvordan regjeringen vil etterleve sine forpliktelser i henhold til den inngåtte avtalen med Advokatforeningen.

                                                       Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                          Merete Smith

leder                                                                                     generalsekretær