Forslag til endringer i forskrift i nettregulering og energimarkedet (NEM) om åpenhet rundt driftsmessig forsvarlighetsvurderinger og nedjustering av maksimalt tillatt effektuttak

1   Innledning

Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser. 

Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.

Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover. 

2    Sakens bakgrunn

Vi viser til høringen til Energidepartementet om forslag til endringer i forskrift om nettregulering og energimarkedet (krav til mer åpenhet rundt driftsmessig forsvarlighetsvurderinger og hjemmel til å nedjustere en nettkundes maksimalt tillatte effektuttak i særlige tilfeller), publisert den 14. mars 2025, med høringsfrist den 9. mai 2025.

Høringen gjelder krav til mer åpenhet rundt nettselskapenes vurderinger av om det er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til nettet, og innføring av en hjemmel for nettselskap til å nedjustere en nettkundes maksimalt tillatte effektuttak i særlige tilfeller, der kunden ikke har bruk for hele den avtalte effekten. 

Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for energirett, vannkraft, olje og gass. Lovutvalget består av Hallvard Gilje Aarseth (leder), Aksel Sebastian Tannum, Uzma Sadaf Bhatti, Sverre Bjelland, Camilla Grytten, Christian Poulsson, Frode Støle og Marianne Andvord, som alle har lang erfaring og god kompetanse innenfor det aktuelle rettsområdet.  

3    Advokatforeningens merknader

3.1    Generelle merknader

De siste årene har det vært et sterkt fokus på tilgjengelig kapasitet i det norske strømnettet. Manglende tilgjengelig kapasitet har en samfunnsøkonomisk kostnad og forsinker prosjekter som kan bidra til at Norge når sine mål etter Parisavtalen om reduserte utslipp innen 2030. Advokatforeningen er derfor i utgangspunktet positiv til tiltak og endringer i regelverket som kan bidra til at det frigjøres kapasitet i nettet. 

Den første delen av forslaget som har vært på høring gjelder krav til mer åpenhet om driftsmessig forsvarlighetsvurderinger ("DF-vurderinger"). Advokatforeningen støtter forslaget om at nettselskapene må fastsette objektive og ikke-diskriminerende prinsipper, som skal være tilgjengelige for nettkundene. Advokatforeningen har ingen merknader til forslaget til ny § 3¬¬-7.

Den andre delen av høringsforslaget gir nettselskapene hjemmel til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak («maksgrense») i ny § 3-8 i forskrift om nettregulering og energimarkedet. Formålet med forslaget er å sikre bedre utnyttelse av eksisterende nett og gjelder kun for uttakskunder, ikke innmatingskunder. Nedjustering av effektuttak for eksisterende nettkunder, vil ifølge departementet i enkelte tilfeller kunne frigjøre kapasitet, slik at andre kunder som står i tilknytningskø kan få raskere nettilknytning. Advokatforeningen mener det er positivt at departementet foreslår regulatoriske endringer for å bidra til å korte ned tilknytningskøer og utnytte eksisterende nett bedre. Advokatforeningen mener imidlertid at forslaget er egnet til å skape usikkerhet i etablerte rettsforhold, og at antallet uenighetssaker trolig vil øke. 

Forskriftsforslaget gir nettselskapene hjemmel til å nedjustere effektuttaket, slik at kundens maksimalt tillatte effektuttak samsvarer med kundens reelle behov. Forslaget gjelder både i tilfeller der nettkunden og nettselskapet har avtalt effektuttak og i tilfeller der det ikke foreligger noe formalisert avtaleforhold som konkret regulerer maksgrensen for kundens uttak. 

For de tilfellene der det foreligger en avtale som regulerer kundens maksimale effektuttak, er det en privatrettslig avtale, som i henhold til alminnelige avtalerettslige prinsipper skal holdes. I andre tilfeller kan grensen for kundens maksimale effektuttak bero på en tolkning av avtaleforholdet, som departementet er inne på når man trekker frem momentet "kundens berettigede forventning om utnyttelse av kapasitet". Advokatforeningen vil påpeke at det forhold at nettselskapene får en offentligrettslig kompetanse til å trekke tilbake effekt, ikke endrer at nettselskapene har en avtalerettslig forpliktelse og kundene en rett til å ta ut et bestemt effektuttak. En ensidig nedjustering av maksgrensen der det foreligger en avtale om tillatt effektuttak, vil i så fall representere et kontraktsbrudd. Advokatforeningen kan ikke se at departementet har vurdert de privatrettslige konsekvensene av forslaget og hvorvidt nettkunder på avtalerettslig grunnlag for eksempel vil kunne ha et erstatningskrav mot nettselskapene dersom kapasiteten nedjusteres. 

Etter Advokatforeningens syn er det også en svakhet ved høringsforslaget at forholdet til regelverket for anleggsbidrag i forskrift for omsetningskonsesjonærer ikke er omtalt. Advokatforeningen kan ikke se at departementet har vurdert om enkelte uttakskunder kan risikere å betale anleggsbidrag basert på et effektuttak som nettselskapene senere ensidig velger å nedjustere, og om det i så fall kan foretas en etterfølgende nedjustering av anleggsbidraget. Hvis departementet kommer frem til at dette kan bli en aktuell problemstilling, vil Advokatforeningen anbefale at den nye forskriften fastsetter at nettselskapet i så fall får en plikt til å foreta en forholdsmessig tilbakebetaling av anleggsbidraget. 

3.2    Merknader til forskriftsbestemmelsen

Nettselskapenes hjemmel til å nedjustere maksimalt tillatt effektuttak er foreslått i ny § 3-8 og angir visse vilkår for nedjusteringer og hva slags prosess nettselskapene må følge.

Nedjustering av effekt kan ifølge forskriftsforslaget kun skje i «særlige tilfeller» og etter en «konkret vurdering». Vilkåret om «særlige tilfeller» er en rettslig standard og gir i seg selv liten veiledning for leseren. Fordi urettmessig nedjustering kan være svært inngripende for kunden, skriver departementet at «særlige tilfeller» er ment å markere at terskelen for nedjustering skal være høy. Advokatforeningen er enig i at nedjustering av effektuttaket kan få svært negative konsekvenser for kunden og at terskelen derfor bør være høy. Av samme grunn, bør også forskriften være mer konkret og angi de tilfellene som høringsnotatet nevner som aktuelle situasjoner der en nedjustering av maksgrensen kan være aktuell. 

Høringsnotatet beskriver ulike situasjoner der en nedjustering av maksgrensen kan være et aktuelt virkemiddel for nettselskapet. Departementet skriver at nedjustering av maksimalt tillatt effektuttak trolig kun gjelder få tilfeller og vil være aktuelt i tilfeller der det er et vesentlig avvik mellom reelt behov og avtalt kapasitetsrettighet. Som eksempel nevnes tilfeller der det er avtalt kapasitet som langt overstiger kapasiteten som faktisk benyttes. I slike tilfeller skriver departementet at nedjustering kan være aktuelt dersom slik kapasitet har vært ubrukt over lengre tid, og kunden ikke har konkrete planer om å ta i bruk kapasiteten innen rimelig tid. Et annet eksempel der en nedjustering kan være aktuell, er der det ikke foreligger en avtale om effektuttak. I slike tilfeller vil historisk forbruk kunne gi veiledning. 

Eksemplene som nevnes i høringsnotatet viser at spørsmålet om nedjustering av maksgrensen kan være aktuelt i ulike typetilfeller. I henhold til ny § 3-8 skal nettselskapene utarbeide kriterier for nedjustering, der forutsetningen for kriterienes anvendelse vil være at det foreligger «særlige tilfeller». For nettkunder som verken kjenner til forskriften, tilhørende forarbeider og nettselskapenes praksis blir det etter Advokatforeningens syn utfordrende å vurdere egen rettsstilling og om nedjusteringen oppfyller de kriteriene som departementet beskriver i høringsnotatet. En mer konkret forskriftstekst ville gjort regelverket lettere tilgjengelig, sikre mer enhetlig praktisering av regelverket mellom nettselskapene og kan også være konfliktdempende. Dette vil igjen kunne bidra til at RME må behandle færre klagesaker. 

Som nevnt over, legger departementet til grunn at nedjustering av maksgrense kun vil være aktuelt i et fåtall saker og at en «urettmessig nedjustering» vil kunne være svært inngripende for kunden. For de tilfellene der nettselskapene foretar en nedjustering, vil nettkunden kunne klage på nettselskapets beslutning. Det oppstilles ingen klagefrist, og klage til RME vil ikke automatisk ha oppsettende virkning. Advokatforeningen påpeker i denne sammenheng at departementets vurdering av spørsmålet om oppsettende virkning i saker om tilbaketrekking av reservasjoner eller plass i kapasitetskø etter NEM-forskriften § 3-4, jf. høringsnotatet om modenhetsvurderinger fra 7. mai 2024, ikke uten videre kan legges til grunn for vurderingen av om en klage over en nedjustering av maksgrensen bør få oppsettende virkning. Årsaken til dette er at forslaget som nå er på høring i langt større grad griper inn i etablerte rettsforhold, og er av en langt mer inngripende karakter. I tillegg gjelder dette trolig også et fåtall saker. 

Advokatforeningen vil understreke at en urettmessig nedjustering kan få store konsekvenser for den det gjelder. Dersom nettkunden i tillegg må vente på en avklaring fra RME og eventuelt Energiklagenemnda, vil det kunne påløpe betydelig med tid og kostnader. Advokatforeningen mener på denne bakgrunn at hovedregelen burde være at en klage til RME medfører utsatt iverksettelse av nettselskapets vedtak om nedjustering av maksgrense. 

4    Avslutning/oppsummering 

•  Advokatforeningen er positiv til endringer i regelverket som kan bidra til at det frigjøres kapasitet i nettet.
•  Advokatforeningen savner en vurdering av de privatrettslige konsekvensene ved forslaget og forholdet til regelverket for anleggsbidrag.
• For å sikre forutberegnelighet for aktører som får nedjustert maksgrense anbefaler Advokatforeningen at forskriftsbestemmelsen angir hvilke tilfeller som anses som «særlige tilfeller».
• Advokatforeningen mener at en klage over nettselskapets beslutning om å nedjustere maksgrensen bør gis oppsettende virkning.

                                 Vennlig hilsen

Siri Teigum                                                                             Merete Smith
leder                                                                                       generalsekretær