Forslag til endringer i utleveringsloven og forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 28 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 8. januar 2025 med forslag om endringer i utleveringsloven og forskrift om internasjonalt samarbeid i straffesaker.
Dette høringssvaret er utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget for strafferett og straffeprosess består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Karl Nicolai Vogt Skjerdal, Simen Perminow Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.
3 Overordnede bemerkninger
Advokatforeningen har tidligere inngitt høringssvar til NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven. Merknadene som ble inngitt den gang gjør seg fremdeles gjeldende.
Merknadene går i korte trekk ut på at lovforslagene ikke inneholder noen prinsipiell drøftelse av de overordnede rettsstatlige hensynene som må være styrende for slik inngripende maktbruk som utlevering er. Det savnes også en grunnleggende drøftelse av innholdet i statsborgerretten og hvilket krav statsborgere av Norge skal ha på å bli beskyttet av sin nasjonalstat mot forfølgelse i andre stater.
Advokatforeningen pekte i høringssvaret til NOU 2022:15 på at det er behov for at disse overordnede forholdene drøftes og analyseres bredt i en proposisjon, eventuelt også ved at det utarbeides høringsnotat(er) om spørsmålene forut for ferdigstillelse av en proposisjon. Dette er ikke fulgt opp av departementet.
Advokatforeningen pekte også på at European Arrest Warrant (EAW) omfatter et svært vidt spekter av rettssystemer og kulturelle forskjeller, og at det i forbindelse med det aktuelle lovarbeidet bør gjennomføres en evaluering av erfaringene for så vidt gjelder overlevering fra Norge av norske borgere, så vel som en analyse av hvorvidt man kan være tilstrekkelig trygge på at Norge kan innestå for at ingen norske borgere som tvangsmessig overleveres fra Norge får sine materielle, prosessuelle eller menneskerettslige rettigheter krenket. Heller ikke dette er gjennomført. Etter Advokatforeningens syn er det svært problematisk å gå videre med enkelte av forslagene uten at disse overordnede, prinsipielle problemstillingene er analysert av departementet.
Advokatforeningen mener at departementet legger opp til en svekket demokratisk kontroll med lovgivningsprosessen når enkelte deler av et større lovarbeid gjennomføres isolert. Det fremgår av høringsnotatet at departementet jobber med oppfølgingen av NOU 2022: 15. Advokatforeningen mener at endringsforslagene i NOU-en bør følges opp i et helhetlig lovarbeid, uten at enkelte forslag forseres. På den måten blir rettssikkerhetsgarantier og effektivitetshensyn i best mulig grad veiet opp mot hverandre. Ved et helhetlig lovarbeid vil også de prinsipielle og overordnede innspillene Advokatforeningen og andre høringsinstanser hadde til forslagene i NOU-en kunne analyseres og drøftes bredt og helhetlig. Advokatforeningen kan ikke se noen tidsmessige eller andre hensyn som taler for å gjennomføre deler av lovforslaget før arbeidet med oppfølgingen av NOU 2022: 15 er ferdig.
4 Kommentarer til de konkrete forslagene
Departementet foreslår å oppheve kravet om strafferamme for lovbrudd som kan ligge til grunn for utlevering. Advokatforeningen er ikke enig i forslaget. Utlevering er et svært inngripende tiltak fra staten, og bør forbeholdes kvalifiserte tilfeller.
Departementet foreslår å oppheve forbudet mot utlevering til stater som deltar i Schengen-samarbeidet på bakgrunn av foreldelse. Advokatforeningen er negativ til at det skal gis adgang til å utlevere borgere på bakgrunn av straffbare forhold som etter norsk rett er foreldet. Forslaget griper inn i det grunnleggende utgangspunktet om dobbel straffbarhet, som igjen er begrunnet i legalitetsprinsippet. Selv om det foreliggende forslaget bare vil ha betydning for utlevering til Sveits og Liechtenstein, burde lovgiver drøfte dette på et mer prinsipielt nivå. I tillegg er det etter Advokatforeningens syn en lovteknisk uheldig løsning at forbudet oppheves samtidig som det innføres en lovfestet unntaksregel.
Når det gjelder forslaget om forenklet prosedyre der den ettersøkte samtykker til utlevering, vil Advokatforeningen bemerke at det er nødvendig å etablere gode rammer for at rettsanvenderen kan være sikker på at samtykket er reelt, informert og fritt.
Advokatforeningen bemerket i høringssvar til NOU 2022: 15 at Norge bør tiltre de direktiver til beskyttelse av prosessuelle minsterettigheter som er etablert i EU, og som utgjør en felles plattform for den gjensidige tillit rettssystemene imellom som arrestordre-rammebeslutningen bygger på. Dette gjør seg fremdeles gjeldende, sett hen til at det foreslås at norske myndigheter skal yte bistand til European Public Prosecutor’s Office (EPPO) i tilsvarende utstrekning som overfor EU-stater. Tiltredelse av øvrige direktiver er også et forhold som bør inngå i den overordnede analysen som Advokatforeningen etterspør.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær