Forslag til endringer i reguleringen av taushetsplikt for tros- og livssynssamfunn
1 Innledning
Advokatforeningens tillitsvalgte advokater utfører et omfattende frivillig og ulønnet arbeid for å ivareta rettsstaten, rettssikkerheten og menneskerettighetene. En del av dette arbeidet består i å utarbeide høringsuttalelser.
Advokatforeningens høringsarbeid er organisert i 29 lovutvalg, oppdelt etter særskilte rettsområder og rettslige interesseområder. Om lag hundre høringsuttalelser utarbeides av Advokatforeningens tillitsvalgte advokater hvert år.
Alle våre høringsuttalelser er forfattet av advokater med ekspertise innenfor det rettsområdet som lovforslaget gjelder. En ekspertise som ikke er hentet kun fra juridisk teori, men fra advokatenes praktiske erfaring med å bistå sine klienter – i den norske rettsstatens hverdag. Denne høringsuttalelsen er skrevet ut fra Advokatforeningens ønske om å bidra til gode lovgivningsprosesser, og gode lover.
2 Sakens bakgrunn
Vi viser til høringen til Barne- og familiedepartementet av 18. august 2025. Høringen gjelder departementets forslag til regulering av taushetsplikt for betroelser gitt i tros- og livssynssamfunn.
Denne høringsuttalelsen er i hovedsak utarbeidet av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess. Lovutvalget består av Bernt Heiberg (leder), Anders Brosveet, Julie Conradi-Larsen, Christian B. Hjort, Ann Johnsen, Tonje Lilaas Larsen, Stian Mæland, Nicolai Skjerdal, Simen Skjønsberg, Silje Elisabeth Stenvaag og Frode Sulland.
3 Advokatforeningens kommentarer
Høringsforslaget bygger på et ønske om å flytte bestemmelsen for straffesanksjonert taushetsplikt fra straffeprosessloven § 211, over til særlovgivningen for tros- og livssynssamfunn. Advokatforeningen er enig i at det vil være en bedre lovteknisk løsning. Det vil tydeliggjøre taushetsplikten overfor den personkrets som omfattes og være en forenkling av regelverket.
Departementet har i høringen foreslått to alternativer til utforming av nytt regelverk. Det første forslaget knytter taushetsplikten til situasjoner der noen «gir åndelig eller eksistensiell omsorg.» Departementet uttaler det slik på side 9 i høringen: «Forståelsen av begrepet «åndelig eller eksistensiell omsorg» skal tolkes med utgangspunkt i en alminnelig språklig forståelse og i trossamfunnslovens kontekst. Å knytte utøvelse av åndelig og eksistensiell omsorg til den angitte personkretsen tydeliggjør at andre personer som har fortrolige samtaler i et samfunn, ikke er omfattet». Videre fremhever departementet på side 10 i høringen at begrepet «åndelig eller eksistensiell omsorg er ment å referere til situasjoner som ikke oppstår spontant, men som begge parter oppsøker».
Det andre forslaget til lovformulering er nærmere dagens utforming av strpl. § 211 og innebærer en videreføring av dagens rettstilstand.
Departementets første forslag innebærer en uheldig innskrenking av taushetsplikten. Forslaget vil gjøre rettstilstanden mindre forutsigbar og den vil resultere i tolkningstilfeller som gjør bestemmelsen vanskeligere å forholde seg til. Det er lang tradisjon for at borgere fritt kan oppsøke for eksempel prester, for å ha samtaler som omfattes av taushetsplikten. Advokatforeningen mener det er viktig at borgere kan oppsøke personer som kan gi åndelig og moralsk veiledning, uten at dette kan gjøres kjent for andre. Ofte vil det på strafferettens område være samtaler mellom innsatte i fengsel og fengselsprest. Samtaler som kan gi innsatte åndelig og moralsk veiledning i vanskelige temaer. Det er uheldig om personer som bærer på en moralsk byrde ikke spontant kan lufte og tilkjennegi hva de har gjort, uten frykt for at det kan spres. I beste fall kan slike samtaler bidra til at personer etter moralsk og åndelig veiledning tilstår forhold overfor politiet som ellers ikke vil blitt erkjent.
Det andre forslaget til lovutforming, og dagens rettstilstand, vil beskytte de utsagn som kommer spontant og som tilkommer den personkrets som er omfattet av taushetsplikten, all den tid de hemmelige utsagn er tilflytt dem i kraft av deres stilling. Advokatforeningen mener dette gir mest forutberegnelighet og mindre rom for tolkningstvil. Forslaget vil også videreføre den lange tradisjonen for taushetsplikt på dette området og uten at det medfører endringer som fordrer nye tolkninger og rettslige grensedragninger.
Departementet foreslår videre unntak fra taushetsplikten ved å gi en adgang til å melde til barneverns-tjenesten dersom vilkårene i barnevernsloven § 13-2 er oppfylt. Det er også foreslått en alternativ lovtekst som omfatter voksne og ikke begrenser seg til barnevernsloven. Det andre lovtekstforslaget til unntak fra taushetsplikten er videre og innebærer en avveining mellom taushetsplikt og fare for liv og helse. Det er bedt om høringsinstansenes syn på disse forslagene. Advokatforeningen er av den mening at taushetsplikten på dette området må være absolutt. En slik adgang som departementet åpner for, vil kunne sette både den som omfattes av taushetsplikten og konfidenten i vanskelige situasjoner og avveininger. En slik regel vil svekke taushetsplikten i en slik grad at borgere kan kvie seg for å betro seg om forhold som ellers ikke blir avdekket. Ved betroelser til prester, religiøse ledere osv. så kan det avdekkes forhold som krever handling, men da gjennom åndelig og moralsk veiledning som kan føre til at de det angår selv gjør noe med forholdet. Uten et slikt sterkt vern av taushetsplikten, frykter Advokatforeningen at færre vil oppsøke og betro seg til de som omfattes av taushetsplikten. Da er faren igjen større for at uheldige forhold ikke avdekkes. Dersom forhold ikke avdekkes, kan de heller ikke på noen måte bli avverget.
I valget mellom utformingen av de to lovforslagene til unntak, mener Advokatforeningen at det andre forslaget er best. Dette forslaget vil være en snever unntaksregel som kun skal gi adgang til å dele opplysninger dersom det er fare for liv og helse.
Vennlig hilsen
Siri Teigum Merete Smith
leder generalsekretær